Gjest Gjest Skrevet 24. juni 2010 #1 Skrevet 24. juni 2010 Jeg føler meg veldig svak, psykisk. Skal veldig lite til før jeg er på gråten. Jeg er usikker, paranoid og synes jeg tiltrekker meg folk som ikke er bra. Man merker lett at jeg er usikker, sjenert og tilsynelatende (og kanskje virkelig) naiv, lett å utnytte og jeg tørr ikke stå opp for meg selv. I tillegg har jeg dårlig hukommelse. Negative ting som skjer glemmes fort, og jeg bare flyter videre uten å konfrontere. Jeg får ikke til å argumentere og snakke godt for meg. Jeg har noen meninger og standpunkter, men begynner å vakle og tenker at kanskje andre har rett og jeg feil, når jeg diskuterer. Vet ikke hvem jeg er og hva eller hvor jeg vil lenger.
Gjest Gjest Skrevet 25. juni 2010 #3 Skrevet 25. juni 2010 Ta fri fra jobben og plei deg selv en stund! Høres ut som startende utbrenthet.
Gjest stig Skrevet 25. juni 2010 #4 Skrevet 25. juni 2010 Hva føler du at er ditt sterkeste punkt? Ja, TS, hva er dine sterke egenskaper?
Gjest TS Skrevet 25. juni 2010 #5 Skrevet 25. juni 2010 Før var det kreativitet og evne til å uttrykke meg skriftlig. Nå har jeg ingenting jeg føler jeg er god på...
Gjest Nanette Skrevet 25. juni 2010 #6 Skrevet 25. juni 2010 Jeg har det litt sånn enda, har hatt det veldig sånn for en stund siden. Har du folk rundt deg som bryter deg ned, kutt kontakten med de. Det hjelper mye på. Kanskje noen timer til psykolog vil hjelpe deg litt på vei. Det er iallefall å anbefale.
Ekkornet Skrevet 25. juni 2010 #7 Skrevet 25. juni 2010 Grav frem dine positive sider og dyrk disse! Er sikker på du har mange flere positive sider enn negative, du må bare tørre å anerkjenne de og satse på de. Er nok mye sant i at man tiltrekker seg det man vier energi, og om du mater disse negative tankene så ville ikke positiviteten rundt deg blomstre. Er ikke lett å snu sånne ting, men det er absolutt mulig! Tørr og men at du er sterk, sikker og har mye og bidra med!
Gjest Silje Skrevet 26. juni 2010 #8 Skrevet 26. juni 2010 Før var det kreativitet og evne til å uttrykke meg skriftlig. Nå har jeg ingenting jeg føler jeg er god på... Skriver at det er ingenting du føler du er god på. Dette er ganske typisk depresjon. At man føler at man ikke er god nok til noe, uansett hva man gjør. At det du føler opplever som virkelighet er vel vanlig for de fleste, selv om den virkeligheten kanskje ikke oppleves av dine nærmeste også. Jeg har lite til overs for psykoanalyse osv, rett og slett fordi virkeligheten aldri kan oppleves likt av "Pasient" og "Veileder". Mitt desidert beste råd er: ta på deg joggeskoene, trå over den berømte dørstokkmila, og vend snuten mot nærmeste grøntareal. Når du lukker døra bak deg skal du tenke: "hvilket ord beskriver mine føleleser akkurat nå". Ta deg en tur i nærmiljøet. Trenger ikke være mer enn en liten time. Når du så returnerer så spør deg selv: "hvilket ord beskriver mine følelser NÅ?". Jeg vedder 100 kr på at de har forandret seg...
Gjest Silje Skrevet 26. juni 2010 #9 Skrevet 26. juni 2010 Før var det kreativitet og evne til å uttrykke meg skriftlig. Nå har jeg ingenting jeg føler jeg er god på... Skriver at det er ingenting du føler du er god på. Dette er ganske typisk depresjon. At man føler at man ikke er god nok til noe, uansett hva man gjør. At det du føler opplever som virkelighet er vel vanlig for de fleste, selv om den virkeligheten kanskje ikke oppleves av dine nærmeste også. Jeg har lite til overs for psykoanalyse osv, rett og slett fordi virkeligheten aldri kan oppleves likt av "Pasient" og "Veileder". Mitt desidert beste råd er: ta på deg joggeskoene, trå over den berømte dørstokkmila, og vend snuten mot nærmeste grøntareal. Når du lukker døra bak deg skal du tenke: "hvilket ord beskriver mine føleleser akkurat nå". Ta deg en tur i nærmiljøet. Trenger ikke være mer enn en liten time. Når du så returnerer så spør deg selv: "hvilket ord beskriver mine følelser NÅ?". Jeg vedder 100 kr på at de har forandret seg...
Gjest AnonymBruker Skrevet 26. juni 2010 #10 Skrevet 26. juni 2010 større selvsikkerhet er noe du på sikt må skaffe deg selv. jeg ble vel mer eller mindre født med en sterk grad av selvsikkerhet, var alltid veldig annerledes enn mine søsken. ble dårlig behandlet av forldre hele oppveksten, men likevel hadde jeg en grunnleggende tro på meg selv og mine evner, og har alltid vært verbalt sterk selv når selvtillitten har vært på bunn. jeg kan også tenke mange nedslående tanker om meg selv, men jeg har på et vis klart å bygge meg opp et skjold også for å slå tilbake på slike tanker. dette krever jobb, tid og aktiv innsats. jeg har personlig god erfaring både med psykolog og relevant litteratur.
Gjest låf<3 Skrevet 27. juni 2010 #11 Skrevet 27. juni 2010 Her er mitt tips. Du er det du er, på godt og ondt, akuratt som alle andre mennesker. At andre behandler deg dårlig, er ikke opp til deg og dømme. Du har deg selv, og der kommer din styrke. Du vet hvem du er, og ingen kan forklare deg hvem du er, for det er det kun du som vet. Ikke la andre mennesker få lov å putte ord i din munn, men snakk fra hjertet ditt, for det kan ikke trues. Sannhet vinner til slutt. Søk sannhet, fordi løgnen vil falle ned i mørket. Du bestemmer om du vil leve det som er sant, eller velge å tro på noe annet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå