Baby,søvn og bråkete søsken

[Gjest Aina]

Jeg har et barn på 6 mnd med min samboer.Han har to barn på 6 og 9 med pågående utredninger for konsentrasjonssvikt/hyperaktivitet.

Fra babyen var liten,har det vert et evig mas om å vere rolige etter småen sovner.Dette har bare hjulpet delvis, til min fortvilelse.Problemet er at jeg som stemor ikke vet hvor streng jeg/vi skal vere.Yngstemann maseleker også veldig med babyen bare jeg snur ryggen til, og hører ikke på meg.Alt dette gjør meg sliten og aggressiv,og jeg ønsker dem vekk når småen trenger ro.Faren forklarer og forklarer,men viser liten myndighet eller bestemthet.Han kan fks ikke ta i/holde fast det eldste barnet når det har raserianfall og slamrer dører.

Vi bor i en liten leilighet,men problemet er der også om vi leier et hus.

HJELP!Hva gjør man? Barna han kommer aldri i seng før 21-22 heller..er ikke det sent for en 6-åring?

Hva med dere med helsøsken i ulike aldre?

[Leanne]

Alle babyer er jo ulike...

Med førstemann tok vi overhode ingen hensyn i forhold til støynivå, hun sov som bare det uansett.. Vi pusset opp en del mens hun var liten, rev vegger, satte opp nye, hamret, saget osv.. Det gikk bra..

Nr 2 var en helt annen type og våknet (våkner fortsatt) veldig lett. Her måtte vi jo bare ta hensyn og være rolige..

Hvordan er det med babyen din? Er det slik at den sovner selv om de større barna bråker, eller får den ikke sove? Våkner den lett?

Er det babyen eller du som har problemer med at barna bråker etter leggetid?

Det med legge tid på de eldste synes jeg var veldig sent. Mine barn på 3 og 5 legger seg senest 8, vanlig legge tid er 7.15 for begge to. Minsten kan også legges 5 også hvis han er trøtt. Jeg jobber ulike vakter, så vi står opp til litt forskjellige tider, er vi oppe tidlig en dag legger minstemann seg veldig tidlig den dagen..

Selv om du "bare" er stemor så må du og barnas far sette dere ned og lage noen regler sammen om hvordan ting skal være og hvordan dere vil ta tak i det. Barna lever jo i deres hjem, og dere må sammen fremstå som tydelige voksne ovenfor barna. Det kan ikke være sånn at barna bare er fars ansvar fordi han er den biologiske fargen, når du valgte et liv sammen med en mann med barn - må du også ta ansvar for barna mener jeg...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes ikke du behøver være veldig streng mot stebarna, spesielt ikke hvis det nå er slik at de har problemer (under utredning for problmatferd). Bor de hos dere hele tiden? Hvis ikke; sover babyen bedre når de ikke er der?

Jeg mener

1) Mannen din må være tydeligere og mer bestemt overfor barna. Han har hovedansvar for oppdragelsen.

2) De to eldste må legge seg tidligere. Vet ikke når de står opp, men syns ihvertfall 6-åringen bør være i seng til halv 8 - senest 8. Dersom de bruker lang tid på starten av kveldsstellet til de ligger i senga, får kveldsstellet starte tilsvarende tidligere.

3) For å bygge et godt forhold mellom deg og stebarna, bør far ta minsten et par timer på ettermiddag nå og da, så tar du med 6 åringen og 9 åringen ut på en energikrevende aktivitet, f eks sykkeltur, svømming (bare ett barn da, så ikke den andre drukner...), trampolinehopping. Jeg sier ikke at dere har et dårlig forhold, men jeg skjønner godt at du syns situasjonen er slitsom!!!! Det gjelder å finne positive rom i hverdagen, og slike babypauser kan være godt for deg og, + at du får trim:)

[Caramba]

Våre tvillinger har lært seg tilå sove selv om storebror bråker. Dette gjelder dagsøvn i helgene. Første blund sover de inne og vi har vært litt "hysjete" på storebror i helgene, men opplever at han bare blir irritert og bråker mer. Nå lukker vi døren til tvillingene og lar være med restriksjoner.

Om kvelden legger barna seg samtidig, ca 19.00. Mine er fortsatt små. I deres tilfelle så er det sikkert også viktig at babyen lærer seg til å sove i litt bråk utenfor rommet.

I familien har vi noen med ett stort barn og to små, der er det samme problemet. De hysjer og kjefter på den store, og det skaper ikke særlig trivelig stemning.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har et barn på 6 mnd med min samboer.Han har to barn på 6 og 9 med pågående utredninger for konsentrasjonssvikt/hyperaktivitet.

Fra babyen var liten,har det vert et evig mas om å vere rolige etter småen sovner.Dette har bare hjulpet delvis, til min fortvilelse.Problemet er at jeg som stemor ikke vet hvor streng jeg/vi skal vere.Yngstemann maseleker også veldig med babyen bare jeg snur ryggen til, og hører ikke på meg.Alt dette gjør meg sliten og aggressiv,og jeg ønsker dem vekk når småen trenger ro.Faren forklarer og forklarer,men viser liten myndighet eller bestemthet.Han kan fks ikke ta i/holde fast det eldste barnet når det har raserianfall og slamrer dører.

Vi bor i en liten leilighet,men problemet er der også om vi leier et hus.

HJELP!Hva gjør man? Barna han kommer aldri i seng før 21-22 heller..er ikke det sent for en 6-åring?

Hva med dere med helsøsken i ulike aldre?

Prøv å aktiviser de større.

[Gjest Aina]

Takk for innspill! Ja, vi prøver å venne babyen til å sovne i litt bråk, men den er var for smell og slamring.Å aktivisere de eldste gjør vi, men det ender ofte med gråt og krangling.Men å ikke vere konsekvent/streng fordi de har adferdsproblem/dårlig konsentrasjon, hjelper det da? Ellers mener jeg far må vere den utøvende myndige ovenfor sine særbarn.Jeg roser god oppførsel/hjelper m lekser, men holder meg unna raserianfallene til eldstemann.Min førsteprioritet er babyen.Han har 'vanlig' samvær med dem.

[Gjest lurer'n]

Takk for innspill! Ja, vi prøver å venne babyen til å sovne i litt bråk, men den er var for smell og slamring.Å aktivisere de eldste gjør vi, men det ender ofte med gråt og krangling.Men å ikke vere konsekvent/streng fordi de har adferdsproblem/dårlig konsentrasjon, hjelper det da? Ellers mener jeg far må vere den utøvende myndige ovenfor sine særbarn.Jeg roser god oppførsel/hjelper m lekser, men holder meg unna raserianfallene til eldstemann.Min førsteprioritet er babyen.Han har 'vanlig' samvær med dem.

Med vanlig samvær mener du annenhver helg og en dag i uken? Hvis det er tilfelle så er det jo ikke så ofte babyen blir forstyrret i søvnen sin, for jeg regner med at babyen sover som vanlig i de periodene hvor dere kun er for dere selv.

Ellers er jeg enig med de som sier at barna må legge seg tidligere når de er hos dere, og det er fars ansvar. Kanskje han er litt for snill siden han ikke har mer enn vanlig samvær med sine barn fra tidligere forhold?

[Gjest Aina]

Joda, vanlig samvær med 10 overnattinger++ i mnd.Så vi har alenetid med babyen, men kontrasten for den blir stor når halvsøsken inntar boligen.Skal fars dårlige samvittighet da gjøre at disse barna skal få herje på, helt uten styring, spise gotterier til de spinner som fluer, vekker den lille med smelling i dører og hyl og skrik? Det må vere misforstått mildhet?

Uansett diagnose og samværsdeling må de vel bli fortalt hva som forventes av dem i livet?Jeg ser med bekymring fram mot at eldstemann blir eldre og babyen større,pga raserianfallene eldste har.Hvordan påvirker slik søsken, egentlig?

[Caramba]

Joda, vanlig samvær med 10 overnattinger++ i mnd.Så vi har alenetid med babyen, men kontrasten for den blir stor når halvsøsken inntar boligen.Skal fars dårlige samvittighet da gjøre at disse barna skal få herje på, helt uten styring, spise gotterier til de spinner som fluer, vekker den lille med smelling i dører og hyl og skrik? Det må vere misforstått mildhet?

Uansett diagnose og samværsdeling må de vel bli fortalt hva som forventes av dem i livet?Jeg ser med bekymring fram mot at eldstemann blir eldre og babyen større,pga raserianfallene eldste har.Hvordan påvirker slik søsken, egentlig?

Nei, det er klart de ikke skal få herje villt når de er hos dere. De må også følge husets regler. Der trenger nok du og pappaen og ta en skikkelig prat slik at dere blir enige om regler for oppførsel. Man gjør også barna en bjørnetjeneste hvis man skal være "snill" og la dem få gjøre som de vil. Barn liker å ha klare regler og tydelige voksne rundt seg.