brudens tale

[¤Pernille¤]

Et lite tips jeg kan komme med, er å starte tidlig, tidlig, tidlig med å skrive talen. Da har man masse tid på å forandre litt, tilføye eller fjerne ting. Pluss at talen "setter" seg veldig i hodet når man har den klar tidlig

Takk for tips! Har så vidt begynt å tenke på hva jeg skal si

[Gjest Pippelipp]

Jeg ga opp å skrive en, jeg prøvde og prøvde og prøvde. Når jeg hadde lagt meg om kvelden, holdt jeg x antall taler for ham oppe i hodet mitt og til slutt hadde jeg en slags ramme for hva jeg ville si og da bryllupsdagen kom, improviserte jeg og alt gikk bra til slutt.

Jeg takket alle som var der for at de ville feire med oss, så takket jeg svigerfamilien min for at de tok så godt imot meg som en del av familien. Så takket jeg min egen familie for at de hadde reist så langt for å feire dagen vår (vi giftet oss i min manns land) og mor og far for at de er så gode foreldre og så fortalte jeg mannen min hvorfor jeg giftet meg med ham og at jeg gledet meg til å være gift meg ham. Jeg klarte å la være å gråte til og med!

Edit: på Daisypathen min står det at vi gifter oss om tre uker. Vi giftet oss sivilt for en måned siden, om tre uker er det kirkebryllup. Bare sånn hvis noen stusset.

Endret 26. juni 2010 av Pippelipp

[Anemone_]

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke holde tale, trodde ikke jeg kom til å klare det, og ville mest kose meg og ikke gå og grue meg hele dagen. Men min onkel, som også var toastmaster, overtalte meg. Man trenger ikke si så mye (om man er like nervøs som meg og ikke kan fordra å snakke i forsamlinger) men man vil kanskje angre på det etterpå om man ikke sier noe. Derfor sa han til meg: husk fire ord: takk, glad, fortid (takk for det vi har hatt) og fremtid (jeg gleder meg til å fortsette sammen med deg)

[Gjest Wolfmoon]

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke holde tale, trodde ikke jeg kom til å klare det, og ville mest kose meg og ikke gå og grue meg hele dagen. Men min onkel, som også var toastmaster, overtalte meg. Man trenger ikke si så mye (om man er like nervøs som meg og ikke kan fordra å snakke i forsamlinger) men man vil kanskje angre på det etterpå om man ikke sier noe. Derfor sa han til meg: husk fire ord: takk, glad, fortid (takk for det vi har hatt) og fremtid (jeg gleder meg til å fortsette sammen med deg)

Trenger ikke å si så mye nei, i min familie er den eneste talen som fortsatt blitt snakket om også den korteste. Brudgommen reiste seg, skulle til å begynne på sin nøye forberedte tale, og endte opp med å si "Takk for a X!" og sette seg igjen Men fint var det, og man så at han virkelig mente det

Ellers er brudens tale et begrep i min verden også, selv om jeg aldri har vært i et bryllup der bruden har holdt tale, og jeg heller ikke er inne i motene innenfor bryllup. Så hos meg må det komme fra noen litt eldre generasjoner, uten at jeg helt vet hvem :klø:

[Vera Vinge]

Jeg må si jeg ikke kjenner igjen at det skal være så vanlig at bruden holder tale. Jeg er ikke utrolig bryllupserfaren, men jeg har vært i fem bryllup utenom mitt eget, og ingen bruder holdt tale der. Det var liksom ikke noe snakk om det, og jeg fikk ikke inntrykk av at det var forventet. Disse bryllupene har også vært spredt rundt om i landet (altså ikke alle i samme vennekrets). Jeg valgte selv å holde tale i mitt bryllup, og fikk mange positive reaksjoner på det - flere kommenterte nettopp det at det var flott at jeg gjorde det når det ikke var forventet. Så hva som er vanlig er det tydeligvis ulike oppfatninger av.

Jeg grudde meg litt på forhånd, men var utrolig glad etterpå for at jeg hadde gjort det. Og så var det faktisk sånn at når jeg allerede hadde rukket å være i fokus i flere timer, hadde jeg litt følelsen av å ha forsamlingen i "min hule hånd". Altså, det er jo en veldig takknemlig forsamling å tale for, og de var der alle for min og mannens skyld, så det føltes veldig greit.

Jeg begynte med å takke alle for at de hadde kommet, med en spesiell takk til gjestene som opptrådde i kirken og venninner av svigermor som hjalp med servering. Sa så noe om hvordan jeg følte meg der og da, hvordan det føltes å være gift osv. Gikk så over til å si noe til svigerfamilien - takket svigerforeldre, svogere og svigerbesteforeldre for hvordan de hadde inkludert meg i familien, inkl. et par eksempler på fine opplevelser vi har delt. Takket så for mannen, og gikk dermed over til å snakke til ham. Dette ble hoveddelen av talen. Husker ikke rekkefølgen helt, men sa både noe om hvordan vi møttes, hvorfor jeg ble forelsket i ham, og hvordan vi etter hvert ble sammen (her med en del detaljer han selv ikke var klar over en gang ). Sa noe om hvordan forholdet vårt har utviklet seg de årene vi har vært sammen - hvordan vi har utviklet oss sammen, hvordan vi både er hverandres bestevenner og kjærester. Snakket inni her også noe om egenskaper jeg setter spesielt pris på. Avsluttet det hele med et kort dikt som for meg sa noe fint om kjærlighet.

Ja, dette ble litt langt, men. Til slutt vil jeg si at jeg ikke skjønner hvorfor det mange steder fortsatt skal være sånn at det forventes så veldig at mannen skal holde tale, og at det nærmest feiler ham noe hvis han ikke taler, samtidig som ingen stiller spørsmål om brudens tale. I 2010 burde det vel egentlig være like vanlig at bruden og brudgommen holder tale? Med det mener jeg selvfølgelig ikke at bruder skal presses til å gjøre noe som for dem vil ødelegge hele dagen, men da bør det være like akseptert at brudgommen får slippe hvis han vil.

Men til slutt vil jeg altså anbefale bruder som er i tvil, om å gjøre det. Det krever litt, men det føles så godt når man har gjort det, selv om man bare reiser seg og sier takk til gjestene og takk til mannen. F.eks. hvis man er redd for å begynne å gråte og ikke ønsker det, er det jo en løsning å gjøre det veldig kort. Evt. lese inn talen på bånd på forhånd, som en jeg kjenner gjorde. For min egen del, vet jeg at jeg hadde det noe greiere iom. at jeg ikke pleier å gråte når jeg blir rørt i positiv forstand (en annen sak er at mannen min ble helt satt ut av at han ble rørt til tårer flere ganger i løpet av dagen - en mann som virkelig ikke har for vane å gråte - så det er så klart ikke helt lett å gardere seg mot heller ).

Endret 27. juni 2010 av Vera Vinge

[rosaprosa]

TALEREKKEFØLGE I BRYLLUP (hentet fra ditt bryllup 2010)

1. Velkomsttalen Vertskapet ønsker velkommen til bords og presenterer toastmasteren.

2. Brudens far En obligatorisk tale, og holdes av brudens far til sin datter.

3. Brudgommen Obligatorisk tale som holdes av brudgommen til sin kjære brud.

4. Bruden: Det er ikke forventet at bruden holder tale, men det er nå hun har muligheten hvis hun vil.

5. Brudens forlover Inneholder ofte koselige minner fra tiden de har hatt sammen som venner.

6. Brudgommens forlover Er gjerne lik foregående tale.

7. Brudgommens far ...

8. Brudens mor Om brudens far ikke holder tale, vil brudens mor ta hans plass. Har han holdt tale for datteren, og brudens mor også vil si noen ord, er dette en forlengelse av hva brudrens far sa.

9. Brudgommens mor Om brudens far akkurat har holdt en tale, kan hun fortsette der faren slapp, eller synge en sang!

10. Besteforeldre/Faddere ...

11. Søsken ...

12. Venner ...