1,5 år og de utroligste raserianfall!

[Gjest AnonymBruker]

Vår kjære, lille Tantrum er snart 1,5 år. Verdens herligste lille jente. Men akk, så sterke følelser. Ved den minste lille motgang, kan hun plutselig gå helt i vranglås. Hvis hun peker på noe hun vil ha, og jeg sier "nei" med mild stemme, for eksempel.

Når hun får raserianfall, begynner hun med å kaste seg i gulvet og hylskrike. Ofte må jeg passe på at hun ikke skader seg, for hun kaster seg bakover eller forover, mot hva som helst. Helt ukritisk, stakkars. Når hun først er i gang, eskalerer det bare! Jeg har ikke funnet noe som hjelper. Å ta henne opp og holde henne, fast eller forsiktig, gjør bare vondt verre. Hun kjemper seg ut av armene mine og kaster seg på gulvet igjen. Hun hyler til hun fråder og skummer rundt munnen. Jeg tilbyr henne ting hun elsker, som smokk eller tutekopp med melk, men hun blir bare enda mer rasende og kaster ting veggimellom. Jeg har prøvd å avlede med leker, men hun er krakilsk. Som regel hyler hun i maaaange minutter (jeg har ikke orket å ta tiden, men det føles som timer ), før hun blir utslitt, glovarm og svett over hele kroppen. Vi blir naturlig nok også helt sprø av dette! Når hun først roer seg, er hun ganske frynsete og begynner lett å gråte igjen. Først etter en stund blir hun like blid som før.

Hjelp - hva har dere gjort som hjelper?

[Caramba]

Telle til 10 og tenke "det går over, det går over"...

Trass er slitsomt og det beste man kan gjøre som foreldre når de er så små som 1,5 år er vel å ta dem ut av situasjonen og prøve å roe dem uten for mye "fuss". Passe på at barnet ikke blir overtrøtt eller oversultent er alfa og omega, samt ungå for mye stress hjemme.

Min var også helt krakilsk noen ganger og det tok helt pusten fra meg, ingenting hjalp annet en å prøve å trøste til de hadde "rast fra seg". Jeg synes dette gir seg når de vokser litt til og får litt mer språk. Min gutt på nå 3,5 år kan fortsatt trasse i vei, men nå kan han komunisere hva det er som er galt. Han fikk tidlig språk og det hjalp på de verste raserianfallene. Han kunne kommunisere hva han ønsket isteden for å bli rasende.

[Gjest AnonymBruker]

Telle til 10 og tenke "det går over, det går over"...

Trass er slitsomt og det beste man kan gjøre som foreldre når de er så små som 1,5 år er vel å ta dem ut av situasjonen og prøve å roe dem uten for mye "fuss". Passe på at barnet ikke blir overtrøtt eller oversultent er alfa og omega, samt ungå for mye stress hjemme.

Min var også helt krakilsk noen ganger og det tok helt pusten fra meg, ingenting hjalp annet en å prøve å trøste til de hadde "rast fra seg". Jeg synes dette gir seg når de vokser litt til og får litt mer språk. Min gutt på nå 3,5 år kan fortsatt trasse i vei, men nå kan han komunisere hva det er som er galt. Han fikk tidlig språk og det hjalp på de verste raserianfallene. Han kunne kommunisere hva han ønsket isteden for å bli rasende.

Takk for svar, men jeg vet jo på en måte dette. Jeg gleder meg til hun blir større og det går over, men dette tapper jo ikke bare oss, men også henne for krefter enn så lenge. Jeg hadde håpet noen hadde opplevd barn som fikk anfall på samme måte, som hadde funnet noen lure triks for å få henne til å "snap out of it" før hun blir totalt utslitt. Jeg kan f.eks. ikke ta henne ut av situasjonen, hun blir bare mer krakilsk av å bli tatt opp.

Jo, forresten - her forleden hjalp det å løfte henne opp og delvis putte henne inn i kjøleskapet . Da roet hun seg for en stakket stund - jeg har en mistanke om at hun bokstavelig talt fikk kjølt seg ned. Hun blir jo fullstendig overopphetet.

[crazyforgum]

Da datteren min var halvannet dunket hun hodet i gulvet eller veggen når hun ble sint. Hun kunne også finne på å stikke hånda så langt inn i munnen at hun kastet opp. Skikkelig hissigpropp med andre ord! Men nå som hun er i tenårene er hun snill som bare det, så det er håp

[Donpedro]

Vår var sånn i den alderen, han banket hodet sitt både her og der. Vi lot ham holde på med mindre det var veldig voldsomt eller fare for skade. Når han tok helt av holdt vi ham på fanget, vugget og nynnet rolig. Men det kunne ofte ta 30-45 min før han ga seg. Meget slitsomt.

[Vibi]

Nå er ikke min så stor at dette er noe tema ennå, men jeg tenker som så at det kanksje ikke er det lureste å gi barnet masse greier for å få sinnet til å gå over. Det blir jo bare en belønning for å skrike mener jeg. Kanskje det smarteste er å bare overse det, i den grad det går (og er forsvarlig). Eventuelt trøste rolig, som flere her nevner. Ikke gi henne noe mer oppmerksomhet enn nødvendig, og ingen bestikkelser. Selv om hun enda er liten, blir hun vel fort så stor at hun skjønner hvordan hun skal "tyne" dere

[Gjest AnonymBruker]

Godt poeng, Vibi - det kan fort bli slik at avledningsmanøvre oppfattes eller blir til bestikkelser, og det vil vi jo ikke.

Jeg aner at det ikke finnes så mange triks, siden ingen kommer med noen .

[Caramba]

Godt poeng, Vibi - det kan fort bli slik at avledningsmanøvre oppfattes eller blir til bestikkelser, og det vil vi jo ikke.

Jeg aner at det ikke finnes så mange triks, siden ingen kommer med noen .

Nei, det tror ikke jeg heller. Som sagt, det er slitsomt, men det går over. Det beste er å unngå raserianfall ved å passe på at barnet ikke blir overtrøtt, oversultent eller stresset.

Du lærer sikkert snart det som fungerer best for å roe akkurat ditt barn. Andres metoder trenger ikke hjelpe for deg. Mine metoder var å trøste, roe på fanget, avlede, gå ut en tur....