Venninne tar alltdi med kjær'sten

[Gjest Sigrid]

Vi er 3 venner som har møttes for mange år siden i forbindelse med studier, og siden har holdt sammen.

Vi pleier å møtes ved jevne mellomrom, da vi bor i samme by, og har mye av de samme interessene (film, konserter osv)

En av oss 3, venninne Ida, fikk for noen måneder kjæreste (hurra), en søt jente med bein in nesa og morsomme historier på lager. La oss kalle henne Marit.

Så HVER eneste gang vi 3 nå samles, så tar Ida med seg Marit. Uten å spørre om det er greit for oss andre.

EN gang så kom Ida alene. Men da kom Marit etter 1 time, for å "hente henne".

De er verdens søteste sammen og Marit er et flott menneske. Men av og til kjenner jeg at jeg vil så gjerne ha de gamle 3-kløveret vårt tilbake, og snakke om mer personlige ting. 3-kløveret har en lang historie, og vet veldig mye om hverandre. Men føler at vi ikke kan snakke om helt personlige ting lenger, siden Marit alltid er med.

Jeg tenker at dersom min venninne Ida hadde hatt en guttekjæreste, så hadde det vært mindre sannsynlig at hun alltid tok med sin bedre halvdel på ting.

Skal Marit, "komme unna med det", bare fordi hun også er jente?

[Gjest Vitaminbjørn]

Kanskje Ida gjerne vil at Marit skal bli skikkelig kjent med vennene hennes?

[-milla j-]

Snakk med venninnen din. Hvis det fortsetter å være et "problem" for dere kan dere risikere at Ida velger bort å være med dere. Hvis hun og Marit har et forhold som gjør at de deler alt vil hun sikkert at dere skal bli kjent med henne og hun med dere. Jeg skjønner problemstillingen samtidig som jeg synes det er viktig å være inkluderende. Jeg har en kjæreste som tar meg med overalt (selv på guttekvelder har han hatt meg med - uten kommentarer fra de single kameratene hans vel å merke ) fordi han vil være med meg og synes jeg godt kan bli venn med hans venner. Men la det være sagt at jeg dytter ham avgårde alene også - for å få alenetid med dem. For om et vennskap er gammelt eller ikke er det viktig å pleie det uten kjærester - selv om jeg ser det blir vanskelig ettersom hun er sammen med en jente og de sikkert ser på hverandre som venninner også. Litt og litt blir dere kanskje et firkløver??

Endret 24. juni 2010 av -milla j-

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg har så og si den samme erfaringen.

Jeg har en god, lesbisk venninne. Hun har veldig ofte med kjæresten sin når venner skal treffes. I det forrige forholdet hennes hadde hun også ofte med kjæresten.

Jeg synes kjæresten hennes er hyggelig.

Det jeg imidlertid synes kan være litt rart er at hun ikke alltid sier fra når kjæresten skal være med. Noen ganger kommer de sammen og noen ganger er det bare venninnen. Jeg synes det er litt greit å vite hvem som kommer.

Men ellers synes jeg det er helt greit at hun har med seg kjæresten sin. Men da bør det selvsagt være greit om vi andre også har med kjærestene våre, som er gutter.

[Gjest Kkj]

Kanskje Ida gjerne vil at Marit skal bli skikkelig kjent med vennene hennes?

Øhhh, og hvis Marit hadde hett Trygve, så hadde du svart: Mannfolk må da skjønne at jenter trenger alenetid uten kjærestene sine!

[Lofotdorsken]

Så HVER eneste gang vi 3 nå samles, så tar Ida med seg Marit. Uten å spørre om det er greit for oss andre.

Eg må seie at eg syns det er litt underleg at venninna di alltid tar med seg kjærasten sin når ho skal møte venene sine. Er det forresten slik at dei bur saman?

Eg syns det er viktig at venninna di er klar over at det er henne de har valgt som venninne. Det er ein uting denne "tosomheten" som mange luller seg inn i med ein gong ein får kjærast.

Slik eg ser det er det nesten litt uhøfleg å alltid anta at Marit kan vere med når de skal møtast.

Kanskje Marit er litt sjalu på venskapen dykkar og gjerne vil ta del i det? Eller er redd for at de 2 andre skal baksnakke henne?

Uansett kva fil ein tilhøyrer så meiner eg at ein godt kan ha nokre timar borte frå sin kjære, utan å lide overlast.

[Lofotdorsken]

Øhhh, og hvis Marit hadde hett Trygve, så hadde du svart: Mannfolk må da skjønne at jenter trenger alenetid uten kjærestene sine!

Akkurat den tolkinga var vel å dra den litt langt...?

[Gjest Kaos]

Jeg tror du bør forsøke å godta Marit som en del av vennegjengen deres. Du sier at dere tre har kjent hverandre i mange år, men tenk deg hvordan det blir om x antall år dersom du ikke gir Marit en sjanse til å bli inkludert. Da vil hun fremdeles ikke være en del av gjengen, noe hun kunne ha vært dersom dere hadde inkludert henne opp igjennom årene. Jeg vet ikke om du bør snakke med Ida om dette, da hun trolig vil bli støtt av at du ikke vil inkludere kjæresten hennes, og meget mulig vil velge bort vennegjengen til fordel for henne. Hva er det egentlig som er i veien med at Marit blir inkludert i vennegjengen? Dersom hennes og Idas forhold varer blir du uansett nødt til å forholde deg til henne, så hvis jeg var deg ville jeg ha forsøkt å bli kjent med henne, slik at du blir komfortabel med å prate om "venninneting" med henne der.

[Gjest gjest2]

Jeg har hatt samme problem, og syns egentlig det er litt mangel på sosiale antenner å dra med seg kjæresten hver eneste gang, uten å engang gi beskjed på forhånd. Jeg syns altså ikke at det er greit. Men hva man skal gjøre med det, det vet jeg ikke..

Jeg vet i allefall at min venninne hadde blitt sur hvis jeg hadde sagt noe..

[Gjest Vitaminbjørn]

Øhhh, og hvis Marit hadde hett Trygve, så hadde du svart: Mannfolk må da skjønne at jenter trenger alenetid uten kjærestene sine!

Hvorfor skulle jeg sagt det?

Jeg har ingenting imot av venninnene tar med seg kjæresten sin inn i venneflokken. Mann eller kvinnfolk.