Nå er det nok!

[Gjest Gjest]

Vi har (hadde?) et fantastisk forhold! Vi er utrolig like, har samme humor, bra sex, er mye ute på tur, reiser, konserter, snakker masse sammen. Generelt det beste forholdet jeg har hatt og virkelig noe å kjempe for. Han sier han elsker meg, at han aldri har hatt det slik før. At han endelig har funnet den jenta han vil leve med resten av livet. Han ønsker å etablere seg, få barn... Ting han aldri har følt før. Han stiller opp alltid, han har tørket tårer, pleiet meg da jeg var syk, motivert meg i jobb og er en fantastisk lytter. Jeg har vel blitt så godt vant med å ha han i nærheten, at tanken på å miste han er ganske grusom.

Problemet er at han har en annen side, som han kanskje ikke har vært helt bevisst på selv heller. Han er fryktelig flørten av seg. Og satt seg selv i håpløse situasjoner tilnærmet utroskap ved et par anledninger. Han har gått i seg selv, og innsett at han har lav selvtillitt, og er helt desperat etter bekreftelse fra andre på at han er attraktiv og bra nok. Selv om han har det bra med meg. Han har gått over grensen en del ganger i fylla. Og er nå villig til å gå til psykolog/samlivsterapeut + kutte ut alkohol. Aldri gå på fest uten meg, evt. være edru på fest. Lurer jeg meg selv? Aner ikke hva jeg skal ta meg til. Skal jeg miste alt vi har?

[Gjest wild bird]

Han gjør et ærlig forsøk for deres skyld. Det skal han ha. Og det er så lett å si at man bare skal gå. Noen ganger bør man gi den andre en sjanse til å kunne vise at den kan forbedre seg. Hvis han skulle misbruke tillitten din igjen, bør du være helt tydelig på at det er uakseptabelt. Da går du og ser deg ikke tilbake.

[Gjest mann 28]

Hva gjør du for at han føler seg bra nok? Noen komplementer den veien?

[Gjest sol]

Du er heldig som har en mann som er villig til å jobbe så mye med seg selv for å beholde deg. Du bør stelle deg med to ben bak han og støtte. Det er vel kanskje nå han trenger deg mest?

Jeg tror at hvis du går nå, kommer du alltid til å se deg tilbake å lure på hva som kunne vært...

[Gjest ts]

JEg er redd for at jeg klamrer meg til noe fordi jeg er redd for å være alene, og fordi jeg vet at jeg kommer til å savne han så mye. Men han sier han er så flørten fordi han trenger bekreftelse. Og i helgen gikk det dessverre altfor langt, til tross for gjentatte forsikringer om at ingenting skulle skje. Dette skjer nå i en fase hvor vi har jobbet mye for å gjenopprette tillit, og snakket mye sammen. Vi ble ikke sammen, men det er første festen han var på etter at vi skulle forsøke igjen. Og så skjer dette. Han greier å rote seg borti en venninne av seg (det skjedde ingenting, fordi hun sa nei, men han forsøkte seg). Han var full, trøtt, og det skjedde i søvne. Problemet er at han allikevel greide å rote seg oppi dette. Og dro meg oppi det igjen. Tilliten var allerede så skjør, og alle rundt meg ber meg glemme fyren. Men han er helt satt ut selv. Han har vært til legen, snakket med jobb om mulig sykmelding. Han skal oppsøke psykolog, og vil gjerne ta meg med til samlivsterapeut. Han sier det er alkoholen som får frem disse tankene, og at det er et behov for bekreftelse. Han benytter hver anledning han får med ei jente for å få bekreftelse. Det triste er at han egentlig ikke får det. Alle sier jo nei til han, at de bare ser på han som en kompis. Og han forsikrer meg om at det verken er fysisk eller psykisk tiltrekning. Men at han må vite om han har sjans. Og at dette aldri skjer i edru tilstand. Han har jobbet så hardt for å få meg tilbake, han har grått, tryglet, og bedt. Vi har vært på ferietur sammen og hatt det helt fantastisk. Det virket som vi skulle greie å finne sammen igjen. Og så presterer han altså dette. Det er jo så tragisk (og nesten på grensen til komisk). Det er så utrolig meningsløst!!! Og jeg tror ikke han er intr. i jenta. Han er god venn med kjæresten hennes, og har kjent henne i mange år. Det hele er så ubegripelig.

[Gjest Gjest]

Be ham om å holde seg edru uansett. Alkohol eller deg? Det bør være et enkelt valg for ham.