Venninna mi ble sur pga hvordan jeg er

[Gjest Ulrikke]

Vi hadde invitert en fyr forrige helg som hun likte til en fest før vi skulle ut i Oslo. Det var bare meg henne og han. Jeg er en sprudlende person og det tiltrekker selvsagt oppmerksomhet. Det er bare sånn jeg er og det er vanskelig å legge lokk på hvem man er, syns dere ikke?

Jeg kjente han ikke. Da han kom så begynte det veldig bra, vi satt og prata og lo. Men etterhvert så plutselig reiste venninna mi seg og gikk ut i gangen, begynte å ta på seg skoene og sa "jeg går ned til byen, dere kan bare sitte her og prate" og jeg skjønte ingenting. Jeg sa "hva? ja men vi skulle jo gå sammen?? Hvorfor har du sånn hastverk plutselig?!"

Men hun sa "nei jeg drar nå, bare sitt her dere"..

Og siden jeg ikke skjønte at hun egentlig da var sjalu for at han hadde pratet mye med meg og jeg tydeligvis hadde pratet mye med han og hun da hadde trukket seg tilbake litt sikkert, så var altså det grunnen til at hun plutselig bare stakk. Det er vanskelig å holde fokus på både en livlig samtale og hvordan en annen har det i samtalen og at man da skal måtte tilpasse seg den personen. Ihvertfall når man drikker. Og IHVERTFALL når jeg ikke merker at noe er galt og ikke skjønner tegninga.

Jeg likte jo ikke han sånn overhodet som hun gjorde, men akkurat der og da med litt alkohol i bildet så skjønte jeg ikke situasjonen helt så jeg bare lot henne gå for jeg tenkte at hun da kanskje hadde en avtale i byen hun ikke vil si noe om eller noe slikt.

Så vi dro ned litt senere til byen jeg og han og møtte henne på et utested. Der satt vi sammen alle 3 kanskje en halvtime og vi prata jeg og han og jeg tenkte ikke noe mere over det. Og plutselig så reiste hun seg igjen og sa "nei jeg stikker" og jeg bare "hæ??" Så bare stakk hun...

Er det noe jeg skulle gjort annerledes? Skal jeg legge lokk og skjul på hvem jeg er så henne ikke skal bli sjalu? Hun likte han på en flørtete måte men han likte ikke henne på den måten tydeligvis, fordi noen uker senere skrev han mld til meg og spurte om jeg og han skulle finne på noe. Og det ville jo absolutt ikke jeg. Jeg sa ikke noe til venninna mi om den mld for da ville hun ihvertfall blitt sur.

Jo man skal ta hensyn til venner, og det har jeg gjort i flere situasjoner. Og jeg er ikke ute etter å ta hennes typer overhodet. Jeg synes bare at det er gøy og snakke med folk og jeg har ikke kapasitet til å passe på at alle slike situasjoner skal være på hennes premisser, altså de gangene hun liker en fyr og han prater med meg. Da er det jo hun som må inn på banen og bli med i praten, er det ikke?

Jo ikke alltid lett å komme inn i en samtale og jeg kan vel bli flinkere til å invitere inn, men jeg hadde aldri stormet ut og vekk på den måten om det var motsatt? Ja hadde jeg blitt sjalu så hadde jeg svelget det og heller tatt situasjonen som den er. Hun vet at jeg ikke hadde tatt han fra henne.

Nei alt ble bare dumt den kvelden. Hvem er dere enig med her? henne eller meg? Evt. tips?

[Gjest Kevlarsjäl]

Begge var dumme, hun burde sagt ifra om hvorfor hun gikk.

Og du burde absolutt skjønt det.

Dine "unnskyldninger" for hvorfor denne situasjonen ikke er din feil, er bare patetiske.

Selv om du liker å være midtpunkt, går det an å respektere at venninna di er intressert, og dermed holde litt tilbake.

Det gjør gladelig jeg, uansett hvor sprudlende personligheten min er.

[Gjest TS]

Jeg har aldri aldri aldri gjort noe som helst vondt mot min venninne, jeg har aldri gitt henne grunn til å tro at jeg noen gang ville fryst henne ut med vilje. Absolutt aldri.

Derfor synes jeg hun kunne tatt meg til side og forklart meg og gitt meg en sjans ihvertfall, til å da måtte ta ansvar for å inkludere henne i samtalen. Istedet for å storme vekk fra oss.

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er jo venninna di sitt ansvar å delta aktivt i samtalen. Det er ikke ditt ansvar å få henne til å snakke.

Men som venninne er det jo hyggelig av deg å legge opp til samtale mellom venninna di og han gutten. I stedet for å overkjøre henne og sitte og snakke med gutten (og blokkere for henne!) og at venninna di sitter igjen og føler seg uttafor.

[Fredagslunch]

Henne.

Du er nok mye mer flørtete enn du selv tror.

Hva mener du med at du ikke "ville tatt ham fra henne" ? NÅR, per definisjon, tar du noen fra noen? Er det først når du ligger med dem? Da tar du litt feil, frøken, det er ikke da du har "tatt dem". Du tar dem fra noen, i det du skaper et behov i et annet menneske, et behov om å "gjøre noe mer" med deg. Og det er jo akkurat det som skjer når man prater med noen, det er da kjemien skapes og behovet for å gjøre noe mer med den personen melder seg.

Hvis du vet at en venninne er interessert i en gutt, samtidig som at du vet at hun er litt sjenert, så må du FOR ALL DEL ikke "ta over praten", for da retter du bare oppmerksomheten mot deg selv. Og så blir det en ond spiral for henne, hun ser at dere prater mye sammen, ler sammen, hun kommer ikke på noe å si, og så ser det plutselig ut for henne at typen er interessert i DEG. Det blir ikke lett for henne å komme inn i samtalen. Kanskje hadde hun greid å finne frem til den sprudlende delen i seg selv, dersom hun hadde kunnet slappe av fordi hun ikke hadde følt at hun måtte kjempe mot deg om oppmerksomheten hans??

Hvis dere ikke var venninner, så er det jo hver mann (kvinne) for seg selv. Men nå er du faktisk venninnen hennes og heller ikke interessert i fyren, så vis litt medmenneskelighet og BACK OFF!!!!

Utrolig dårlig gjort av deg.

[Shade]

Enig med Kevlarsjäl Jeg kan selv være veldig pratsom (særlig med alkohol innabords) men det er jeg klar over og anstrenger meg for å dra andre inn i samtalen og la andre slippe til, særlig hvis vi bare er tre! Da kan det være ekstra lett for at en faller utenfor

[Gjest Anjelika]

Litt umoden måte av henne å takle det på, men du burde da skjønt situasjonen.

Jeg har vært der selv, er venninna di interessert i en fyr og ikke like sprudlende og omgjengelig som deg så gjelder det å jekke seg ned noen hakk og prøve å være litt wingman. Skjønner at det ikke er det letteste, det er jo ikke ditt ansvar å få henne til å skru på sjarmen heller. Men det går helt fint an å trekke seg tilbake, selv om det ikke er personligheten min så kan man absolutt legge et lokk på flørtinga. Du kunne jo også fysisk trukket deg tilbake når dere var på byn, funnet noen andre å prate med eller rett og slett stukket hjem.

[waco]

litt av greia her er vel at det er ganske deilig å vite at noen er betatt av en, og enda deiligere er det når den samme følelsen plager noen andre.

[Gjest TS]

litt av greia her er vel at det er ganske deilig å vite at noen er betatt av en, og enda deiligere er det når den samme følelsen plager noen andre.

ja det kan man lett tro, men her tar du skammelig feil waco. Jeg er overhodet ikke interessert i den gutten, han er ikek kjekk, pen eller deilig i mine øyne og jeg ville ikke tatt i han med en ildtang engang.

Greia her er at jeg var som jeg alltid er, og jeg tenkte ikke noe over at min venninne plutselig skulle trekke seg tilbake og heller sitte og synes synd på seg selv enn å delta. Hun ventet vel for å se om han snudde seg til henne og ga henne oppmerksomhet. Noe han ikke gjorde.

Hun snakket og var med, men jeg tror nok hovedproblemet er at hun ikke likte at han så på meg mer enn han så på henne. Noe jeg IKKE kan kontrollere. Og da valgte hun vel å bli sur og stikke.

Nei, dette har jeg innsett nå at ikke er min feil. Jeg hadde aldri aldri aldri i livet bedt min venninne forandre seg for min skyld, ikke når hun ikke gjør noe galt.

Jeg prøvde en gang og gjøre det for henne en gang for lenge siden, og da begynte folk se rart på meg og undret seg over hvor forandret jeg var og det var bare ubehagelig. Så nei takk.

Jeg ser nå at selvom dere kun kan skjønne situasjonen utifra hva dere leser her og umulig kan vite hvordan det ligger an og hvordan person jeg er egentlig, så skjønner jeg nå at det faktisk er henne som eier problemet. Jeg kan ta selvkritikk og er mer obs nå på å ta ansvar for at andre også er med i samtalen, men that's it.

Jeg forandrer meg aldri mer bare så en venninne skal se bedre ut enn meg, fordi hun blir sjalu for at folk liker hvem jeg er.

Det er til hennes beste og. Liker ikke gutten henne for den hun er så er han ikke noe hun vil ha heller er han vel??

Jeg nekter å fake.

[Shade]

Jeezes Det er jo ikke snakk om å forandre hvem man er, det er bare snakk om å jenke seg litt der og da

[Gjest AnonymBruker]

TS - Sorry jeg er enig med de fleste svarene over her.

Når man er tre sammen og situasjonen er som den er, er det din oppgave som god venninne å legge forholdene til rette for at venninnen din fremstår i best mulig lys og skape kommunikasjon mellom dem to.

Det er (litt avansert) sosial intelligens og du har definitivt ikke handlet som en god venninne i dette tilfellet!

Jeg er selv en skravlebøtte, men har blitt satt i tilsvarende situasjoner og har da alltid vært bevisst på at jeg er med som "wingman" og at min oppgave er å hjelpe venninnen min denne kvelden.

At du heller ikke lytter til andre som forteller deg tilsvarende i denne tråden, gjør at du ikke akkurat virker så sympatisk heller. I det siste innlegget ditt virker du skremmende selvsentrert!

[Auraya]

Litt umoden reaksjon fra venninna di, men jeg synes du gjorde en dårlig jobb som venninne. Når hun tar med en fyr hun liker er det din jobb, som venninne å hjelpe henne å komme i land med han. En oppegående venninne ville også greid dette fint, uten å måtte legge noe slags lokk på personligheten sin.

Men når du derimot tar over på denne måten sender du helt andre signaler til fyren, sannsynligvis trodde han at venninna di tok han med for å spleise dere to istedet, siden han har forsøkt å ta kontakt senere også.

Svarene dine i denne tråden tyder også på at du innerst inne vet dette, men prioriterer oppmerksomhet fra menn fremfor å stille opp for vennene dine. At du ikke vil hatt fyren gjør det bare mer forkastelig. Håper venninna di også innser dette, og ikke kaster bort for mye tid på deg.

Endret 23. juni 2010 av Auraya

[Piper]

Hvorfor måtte du og han sitte og snakke hele tiden? Var det ikke mulig å dra henne inn i samtalen? Hun ahr et ansvar hun også, men det er ikke alltid like enkelt å komme seg inn i en samtale, om man merker at to personer ikke er så veldig åpen for å snakke med andre. Siden du sa at du og han satt og snakket, ahr dere nok oversett henne en god del, og jeg selv hadde også gått fra en slik situajson. Ikke fordi jeg var sjalu, men fordi jeg rett og slett ikke liker å ha mennesker rundt meg som klarer å overse meg, slik dere tydeligvis gjorde. og jeg liker ikke å være femte hjul på vognen, noe jeg tror venninnen din følte at hun var.

Selv om man er sprudlende og utadvendt, er det ikke dermed sagt at man skal overse andre mennesker rundt en og bare være midtpunkt hele tiden selv. Sosiale antenner er en fin ting, noe du tydeligvis ikke har fått så mye av. Jeg hadde klart å lese situajsonen i det hunv algte å gå, men så hadde jeg også klart å behandle henne med litt emr respekt når dere tre var sammen også. Ikke bare på grunn av at hun er interessert i den mannen, men fordi det er det man gjør når man er tre personen sammen. Man overser ikke den ene, og bare konsentrerer seg om den andre, noe du tydeligvis har gjort. Han var ditt fokus den kvelden, noe din venninne merket. Og jeg hadde heller ikke blitt værende i en slik situasjon.

Og siden du visste at hun var interessert, burde du hatt litt emr fokus på det i stedet for å ta all oppmerksomheten selv. Du tok rett og slett ikke hensyn til din venninne, og nå prøver du å forsvare deg med at du er jo bare utadvendt og en sprudlende person. Hvorfor var du ikke like sprudlende med din venninne? Hvorfor måtte du være så sprudlende mot den mannen, som du til og med visste at din venninne likte? Er nok ikek bare utadvendt og sprudlende, men du liker nok oppmerksomheten du får fra det motsatte kjønn, og bryr deg fint lite om du sårer andre på veien. Du ahr jo tydligvis ikke forstått at du gjorde noe gale, og det er i mine øyner, en lite fin egenskap. Men du ahdde det sikkert kjekt med han mannen, og det er vel det som var det viktige for deg

[waco]

kjære trådstarter.

Om du er et så naturlig brunstoffer som gjør at menn ofte legger merke til deg "uten at du behøver anstrenge deg" så påligger det deg et lite mystisk ekstra ansvar om å redegjøre hensikten din.

Er hensikten å le og more seg og ha det gøy eller er målet at venninna de skal få seg selvbekreftelse?

[Gjest Katee]

Begge gjorde vel ting litt feil her... Men jeg heller mer mot deg enn henne.

Hun reagerte umodent, men i og med at du visste at hun likte han så er det, som flere har påpekt her, litt din 'jobb' som venninne å virke som 'wingman'. Jeg ville ihvertfall ha jenket meg litt og hjulpet henne... Du kan vel unne henne litt mer oppmerksomhet?

[Gjest Badabing]

Jeg er samme typen person som deg. Jeg synes definitivt at hun burde sagt noe, men når jeg er i sånne situasjoner, pleier jeg å trekke meg litt tilbake slik at venninnene mine og aktuelle fyrer kan få tid alene. Jeg pleier heller å gå litt før, eventuelt si at jeg går hjem, men i stedet stikker og møter andre venner.

Siden du på forhånd visste at hun var interessert, pleier i alle fall jeg å være litt mer tilbakeholden enn jeg vanligvis er, og kanskje drive litt på kjøkkenet eller noe, slik at de får muligheten til å bli litt kjent, før jeg så er med og deltar i samtalen.

[Gjest Krizzy]

Jeg reagerer veldig på at du legger skylden på henne....

Noen påpeker at hun hadde en umoden reaksjon, men jeg syns også du har en umoden reaksjon når du mener at hun ble sint fordi du var deg selv.

At du sitter å snakker med en fyr HUN liker hele kvelden, syns jeg er respektløst ovenfor henne.

Hvis hun faktisk likte han har hun en plikt å dra seg inn i samtalen, men hvis du er en av de sprudlende personene så har du en vennskaplig plikt å jekke deg ned

Ja, din venninne reagerte på en dårlig måte, men jeg forstår at hun reagerte

[smalls]

Jeg synes dere begge gjorde feil. Hun reagerte veldig barnselig ved å bare gå. og du burde ikke ha vært så frempå og snakket så mye med han. Det var jo tross alt han hun likte. Hun følte sikkert at du prøvde å flørte med han og at du prøvde å ta han fra henne siden du satt å snakket med han så mye. Men er hennes ansvar å delta i samtalen og være pratsom. Men kanskje hun synes det var vanskelig å delta for hun følte du tok mye plass?

[Gjest Gjest]

Har vært i lignende situasjon som din veninne, og det ER så irriterende! Finnes en mellomting mellom å flørte og pjatte i ett sett og å forandre seg som person.

[Fredagslunch]

Har vært i lignende situasjon som din veninne, og det ER så irriterende! Finnes en mellomting mellom å flørte og pjatte i ett sett og å forandre seg som person.

FULLSTENDIG enig.

Jeg er stadig vekk i denne situasjonen med spesielt ei venninne.

Jeg er kjempeglad i henne, for hun er drittkul, og har aldri kjefta på henne for dette. Jeg vet at hun er forferdelig oppmerksomhetssyk og trenger mye bekreftelse.

I stedet har jeg begynt å sjekke gutter uten henne, dersom jeg vet på forhånd at en jeg er interessert i skulle dukke opp på en fest, for eksempel.

Er også veldig forsiktig med å peke ut gutten jeg er interssert i for henne, fordi jeg vet at han da plutselig blir VELDIG interessant i hennes øyne. Som at han får mer "verdi" fordi at jeg liker ham, liksom.