Enda en; Skal jeg bli eller gå?

[Gjest AnonymBruker]

Utad er jeg samboer med en fantastisk og snill mann - og vi har en liten jente på 2 år sammen. Det virker som alt er helt perfekt, men slik er det overhode ikke.

Vi har veldig mange problemer. Jeg problemer med å stole på han, siden han har gått bak ryggen min og løyet tidligere. Dette er nå flere år siden og ingenting har skjedd siden - men det ligger jo selvsagt der. Venter liksom bare på at det skal skje igjen..

I tillegg ble vi sammen når vi var veldig unge. Jeg så etter helt andre verdier enn jeg gjør i dag. Han var sporty, morsom, flott, trygg og ambisiøs. Han er en helt annen person i dag. Han holder på å utdanne seg, men kommer liksom ikke videre. Ikke jobber han noe særlig for det heller, han bare tar det som det kommer. Jeg føler hele tiden at jeg må passe på at han skal gjøre ditt og datt, hvis ikke så gjør han det ikke. Jeg må til og med passe på at han tar kontakt med familien sin med jevne mellomrom - og at han ringer å hører hvordan det går med dem om det er noe som er galt. Det ødelegger alt for meg og gjør at jeg føler meg som moren hans. Dermed mister jeg litt følelsen av at han er en likestilt partner..

Jeg har selvsagt tatt det opp med han og han sitter gang på gang og sier at han skal skjerpe seg - men det er som regel bare ord. Noen ganger tar han seg sammen i noen uker, for å så falle tilbake i vanlige spor. For meg er nesten alt av følelser vekk, jeg sitter igjen med noe jeg føler er en tennåringssønn. Jeg må veilede han gjennom alt og jeg starter å bli mektig lei.

Det siste året har jeg fått en fryktelig kort lunte, noe som fører til en del krangler. Jeg klarer alltid å holde det i meg til datteren vår sover og jeg holder en lav stemme når vi krangler. Han derimot brøler til meg - gjerne mens han holder henne.. Jeg merker at jeg blir helt nervøs for at hun skal vokse opp med dette. I det siste har han også blitt litt fysisk. Han slår aldri, men han dytter og lugger meg. Kaster ting på meg..

For dere er nok dette en no brainer. Dump han og gå videre.. Men føler det er så vanskelig når snuppa er så liten. Han er en fantastisk drømmepappa 99% av tiden og om det blir slutt mellom oss vet jeg at hun kommer til å bli boende med meg. Da har jeg liksom røvet fra henne muligheten til to foreldre som bor sammen. Jeg tenker at jeg er den voksne og ansvarlige. Det var jeg som valgte å få barn med han, da får jeg også bite i det sure eplet til datteren vår er litt eldre.. Men på den andre siden, er det virkelig det beste for henne?

Jeg vet jeg ikke er noen engel å leve med, altså. Tror jeg skal ringe familievernkontoret, men tviler på at han tar det noe særlig seriøst..

[Gjest dypt såret mann]

Kanskje dere burde prøve å ta en pause i forholdet? Har han virkelig lyst til å leve sammen med deg, må han jobbe for det. Kanskje han finner ut det først når du stiller ham et ultimatum.

[Gjest AnonymBruker]

Syns du tøff som tar dette opp her. Pass deg for ulvene som snart kaster seg over deg fordi du er en egoist og sikkert en dårlig mor. Her i kvinneguiden skal man ikke miste følelser for noen!!

[Gjest Gjest]

Syns du tøff som tar dette opp her. Pass deg for ulvene som snart kaster seg over deg fordi du er en egoist og sikkert en dårlig mor. Her i kvinneguiden skal man ikke miste følelser for noen!!

Når det går så jævlig inn på deg å være her inne så synes jeg du bør ta deg en tur ut i RL! Sånn forbanna sutrepiss som dette ødelegger faen meg annenhver tråd.

TS, når det ikke nytter med forespørsler så still krav. Det er ikke lenger valgfritt, det er enten eller. Familiekontoret er kjempelurt, ta kontakt med dem.

Når han/dere begynner å bli fysiske så har det gått altfor langt!

[Gjest Kevlarsjäl]

Ai.

Jeg har også vært i et forhold hvor mannen ble mer og mer tiltaksløs i forhold til jobb/utdanning osv.

Jeg passet veldig på å IKKE blande meg, ikke innta rollen som masemamma i steden for støttende partner.

Der har du nok tråkka feil.

Men om han lugger deg burde du for guds skyld ikke finne deg i det.

Gå til familiekontoret, eller gå fra ham.

Dere har prøvd å snakke sammen, men du sier jo at problemet alltid gjennoppstår. Ergo trenger dere hjelp på andre måter