2 barn og samboere i 10 år. Og så er hun utro....

[Gjest dypt såret]

I de fleste tråder jeg kommer over om utroskap, er det mannen som har vært utro. Og sånn jeg ser det er det lysten på ny spennende sex som driver de fleste menn til utroskap. Men hos kvinner er saken stort sett annerledes. Kvinner skylder ofte på mangel av "riktig" oppmerksomhet fra partneren og er verdensmestere på å rettferdigjøre sine handlinger. Mannen kan dessverre være fullstendig uvitende om at kvinnen ikke får den oppmerksomheten hun føler hun trenger. Er det lettere å tilgi utro menn som bare er ute etter sex og hvor ingen følelser er innvolvert, enn det er å tilgi utro kvinner som har sviktet å fortelle partneren om sine behov? Min partner forteller at hun er i et følelsesmessig kaos. To dager etter at hun var utro, forteller hun meg at hun har mistet sine følelser for meg, men forteller ingenting om utroskapet. Hun klarer ikke. Noen dager senere fant jeg en kvittering på angrepille. Vi har vært sammen i 10 år og har to små barn sammen. Grunnen til sitt følelsesmessige kaos skyldes en tragedie i hennes aller nærmeste familie samt mange andre tunge bekymringer. Jeg skjønner at hun har det tungt. Har prøvd å gi henne støtte, men følte hun ikke ville ha den og at hun bare skjøv meg unna. Nå sitter jeg i den situasjonen at jeg må velge om jeg vil prøve å redde forholdet eller å forlate henne etter 10 år. Men hvordan skal jeg klare å være flørtende og leve mest mulig normalt og late som ingenting har skjedd når hun har ligget med en annen mann? For hun har jo mistet følelsene sine for meg.... Jeg er faktisk ganske sikker på at hun kan få tilbake sine følelser for meg hvis jeg klarer å svelge denne kamelen. Men jeg vet ikke om jeg klarer det! :'( Noen som har råd eller meninger om dette?

[Holar]

Har vært der.

Vondt!

Jeg valgte å bli og kjempe. Anbefaler familierådgiving til dere hvis du vil fortsette. Dere trenger å få snakket ut.

[Gjest dypt såret]

Har vært der.

Vondt!

Jeg valgte å bli og kjempe. Anbefaler familierådgiving til dere hvis du vil fortsette. Dere trenger å få snakket ut.

Hvordan gikk det med dere? Og hvis dere fortsatt er sammen: Har du kommet deg over utroskapen og klarer du å ikke tenke på det når dere ligger med hverandre?

Føler jeg har tatt henne for gitt, og det var vel kanskje det hun tenkte også...? Har aldri vært så på "tuppa" etter henne som jeg er nå! Man vet vel ikke hva man har før man mister det....

[Gjest Gjest]

Jeg tror at dere kan redde dette om dere begge vil. Men det krever jobb og jeg tror bestemt at dere vil ha god hjelp i å snakke med en terapeut eller lignende om det.

Søk litt på nettet så finner du også mange gode råd av Gro Isaksen og Frode Thuen.

[Gjest Dhanu]

Dersom dere begge ønsker det, kan man berge forholdet etter et one-night-stand fra den ene parten. Det har jeg sett flere par som har greid.

I en tilsvarende situasjon (og min livssituasjon er sammenlignbar med din, bare at jeg er kvinnen), så er jeg ganske sikker på at jeg ville forsøkt å tilgi mannen min.

[waco]

Hvis dama virkelig hadde mistet alle følelsene for deg, - hva var det da som forhindret henne i å fortelle at hun ville prøve en ny manns penis på bekostning av din uvitenhet?

Rart at slike handlinger ikke er kriminelt? Jeg mener, det er jo straffbart å bedrive økonomisk utroskap, - hvorfor ikke seksuelle utroskap da da?

[Gjest MikeWaters]

Noen som har råd eller meninger om dette?

Tilgir du henne, så må du tilgi henne og jobbe med det. Hun må på sin side jobbe med å bygge opp din tillitt. Parterapi er nok en lur løsning.

Hvordan er hennes følelser for deg nå i etterkant av utroskapet?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde valgt å bli og jobbe med forholdet.

Som du sier, så er det andre ting som har skjedd i livet hennes. Ingen unnskyldning, men en forklaring på hvorfor ting kan ha eskalert på en annen måte, der man ikke er like rasjonell i handlingene sine som man er ellers.

Jeg var selv utro da mamma døde. Det har jeg ikke fortalt en levende sjel, og det ville sikkert egentlig ikke din kvinne heller gjort, om det ikke var for den kvitteringen. Grunnen til at jeg ikke fortalte det? Ville ikke såre, for jeg var sikker på at han ville blitt for å redde forholdet om jeg hadde fortalt det. Og det var meg og mine følelser som var problemet, ikke han. Så hvorfor skulle han lide masse?

Vi kom oss i hvert fall gjennom det. Dvs jeg kom meg gjennom det, han ante ingenting. Men det gikk seg til til slutt.

[waco]

Grunnen til at du ikke fortalte at du hadde vært utro var fordi du ikke ville såre?

Og årsaken til at du var utro var at moren din døde, ikke det at du ble kåt og eventyrlysten på en annen mann?

Og begrunnelsen for å ikke fortelle dette her var at mannen din ville blitt værende i forholdet, - eller var begrunnelsen at mannen din da ville vite hvem du egentlig er?

[Gjest AnonymBruker]

Min mann var utro mot meg. Jeg har aldri sett han angre så fælt på noe, eller sett ham så deprimert noen gang som han var etter dette. Han ble så tynn at folk trodde han var alvorlig syk, og han måtte droppe ut av utdannelsen sin. Han fortalte meg det (en ONS) da jeg sa jeg hadde mistanke, men jeg valgte å bli da jeg på en måte forstod at han hadde vært utro. Jeg har ikke alltid vært en like lett person å leve sammen med.

Vi har det veldig bra den dag i dag, nå er det 3-4 år siden han var utro. Men de to første årene var så jævlige at jeg ønsket at jeg slapp å gå gjennom det. Jeg tror ikke jeg vil anbefale andre å gå gjennom det samme, selv om det til sist har gått bra for oss. Han er en bedre mann enn noengang, men det tok utrolig lang tid å stole på ham igjen. Og det var så vondt, så vondt at det ikke kan beskrives.

Jeg tror det er noe de fleste kan komme gjennom, men den tiden det tar er så grusom at det nesten ikke er til å holde ut. Det er de verste to årene i livet mitt, og det kom jevnlig opp til overflaten igjen, selv om jeg trodde jeg hadde klart å tilgi. Nå er det lenge siden sist vi snakket om det.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg kjøper ikke din noe enkle forklaring på menns utroskap. Det er mulig det fremstilles som at menn søker ny spennende sex. Jeg tror mangel på oppmerksomhet, kaos i hodet og andre frustrasjoner og utfordringer er en vel så adekvat forklaring også for mange, ja de fleste menn.

Til din story: Dama di er i et følelsesmessig kaos. Ja, hun har gjort noe irrasjonelt. At du står i kampen selv om hun sier hun har mistet følelsene for deg er voksent. Dersom du har sterke følelser for henne skal du definitivt investere energi i å jobbe for at dere eventuelt finner sammen igjen. Uansett resultat kan du for egen del kunne si til deg selv at du i hvert fall gjorde ditt i en vanskelig periode. Det vil være grei bagasje å ha med seg til senere i livet, uansett utfall. Sikkert lurt å ta initiativ til å prate med en tredjepart også. Bare pass på at hun ikke opplever den invitasjonen som utilbørlig press hun ikke er klar for. Gi henne litt pusterom samtidig som du er tydelig på hva du ønsker, nemlig å jobbe for at dere skal komme på samme frekvens.

Lykke til

[Gjest dypt såret]

Det har gått over en mnd siden jeg fant ut at hun hadde vært utro. Noen dager går det bedre, men jeg merker at det skal lite til for at jeg overanalyserer det hun sier til meg og at det veldig fort blir sårende. selv små filleting. Det som er jævligst er at hun sier hun er usikker på sine følelser for ham hun var utro med. Det jeg vet er at han har mer følelser for henne enn hun har for ham.(han har sendt SMS der han forteller henne hvor mye han vil ha henne, men jeg vet at hun ikke svarer på hans SMS) Den natten hun var utro har hun fortalt meg at han hadde grått hele kvelden og at han hadde vært inne på tanken å ta sitt eget liv de foregående dagene. Skjønner at det var behov for trøst, men fatter ikke at hun kunne ta av seg trusa for ham, når vi har vært sammen i 10 år, har to barn, og jeg er nærmest uvitende om at forholdet vårt skranter!!?! Men det skal også nevnes at jeg er svært lite sjalu. Hun hadde vært hjemme hos ham en natt tidligere, og når hun kom hjem hadde hun vært fra seg av dårlig samvittighet og fortalte meg at det ikke skjedde noe og at hun ikke hadde følelser for ham og at hun bare var glad i ham som en venn. Så sikker som jeg var på henne, ble jeg ikke sint og sa det var greit hvis hun trengte noen å prate med siden jeg følte jeg kom til kort med å trøste henne i en vanskelig periode (ang. familietragedien). Hun ble sint på meg fordi hun mente jeg ikke var sjalu nok. Kanskje var det en uke senere at hun faktisk lå med ham.... Føler på en måte at jeg sendte henne i armene på ham, men på det tidspunktet var jeg så sikker på henne. Falt meg ikke inn i søvne at hun kunne gjøre noe slikt... Nå sitter jeg her og føler meg naiv, dum og veldig veldig såret!

[Frk Snasen]

Hvis dama virkelig hadde mistet alle følelsene for deg, - hva var det da som forhindret henne i å fortelle at hun ville prøve en ny manns penis på bekostning av din uvitenhet?

Rart at slike handlinger ikke er kriminelt? Jeg mener, det er jo straffbart å bedrive økonomisk utroskap, - hvorfor ikke seksuelle utroskap da da?

Vi er skapt til å være utro. Vi er skapt til sex med flere, med mange. Vi skapt for å ha forhold med flere på en gang...

Vi, mennesket er overhode ikke skapt for monogami. Jada, en helt annen diskusjon igjen, men når du mener at seksuelt utroskap burde være straffbart er du enda mer primitiv enn hva vi mennesker faktisk er (for vi er jo primitive dyr).

[Frk Snasen]

Det har gått over en mnd siden jeg fant ut at hun hadde vært utro. Noen dager går det bedre, men jeg merker at det skal lite til for at jeg overanalyserer det hun sier til meg og at det veldig fort blir sårende. selv små filleting. Det som er jævligst er at hun sier hun er usikker på sine følelser for ham hun var utro med. Det jeg vet er at han har mer følelser for henne enn hun har for ham.(han har sendt SMS der han forteller henne hvor mye han vil ha henne, men jeg vet at hun ikke svarer på hans SMS) Den natten hun var utro har hun fortalt meg at han hadde grått hele kvelden og at han hadde vært inne på tanken å ta sitt eget liv de foregående dagene. Skjønner at det var behov for trøst, men fatter ikke at hun kunne ta av seg trusa for ham, når vi har vært sammen i 10 år, har to barn, og jeg er nærmest uvitende om at forholdet vårt skranter!!?! Men det skal også nevnes at jeg er svært lite sjalu. Hun hadde vært hjemme hos ham en natt tidligere, og når hun kom hjem hadde hun vært fra seg av dårlig samvittighet og fortalte meg at det ikke skjedde noe og at hun ikke hadde følelser for ham og at hun bare var glad i ham som en venn. Så sikker som jeg var på henne, ble jeg ikke sint og sa det var greit hvis hun trengte noen å prate med siden jeg følte jeg kom til kort med å trøste henne i en vanskelig periode (ang. familietragedien). Hun ble sint på meg fordi hun mente jeg ikke var sjalu nok. Kanskje var det en uke senere at hun faktisk lå med ham.... Føler på en måte at jeg sendte henne i armene på ham, men på det tidspunktet var jeg så sikker på henne. Falt meg ikke inn i søvne at hun kunne gjøre noe slikt... Nå sitter jeg her og føler meg naiv, dum og veldig veldig såret!

Sendte henne i armene på han? Så det er din skyld?

Utrolig dårlige og patetiske unnskyldninger hun kommer opp med. Hun står ikke for det hun gjør.

Hun lager opp en historie om at han vurderte selvmord, derfor måtte hun ligge med han. Hva er forskjellen på det og en eskortetjeneste? Dette klinger så idiotisk i mine ører...

Utroskap, sånt skjer, men det er løgnene og unnskyldningene i ettertid som blir for dumt. Man må da søren meg stå for det man har gjort.

Hun kunne vel bare ha sagt det som er i de fleste tilfeller:

1: Jeg var lei deg og sexlivet vårt. Trengte en forfriskning og det er det.

2: Jeg var kåt, han var kåt. Vi ville ha sex med hverandre.

3: Jeg følte for å ha sex med en annen, for å finne ut av hvor jeg har deg (men var fortsatt ganske kåt).

4: Jeg er forelsket i han, og ønsket pga det å ha sex med han.

- samt mange andre punkter...

Du vet hun ikke svarer han på sms. Hvordan vet du det egentlig?

Du virker en smule naiv, men godt du ser det selv, og som sagt... Dette selvmords-babbelet må hun for guds skyld spare seg for. Skal du sitte igjen med dårlig samvittighet nå?

For hun dytter jo hele greia over på deg. Det er din skyld at hun var utro, og hva blir det neste... Det var vel din skyld at han vil ta selvmord også?

Endret 23. juni 2010 av Frk Snasen

[Gjest MikeWaters]

Vi er skapt til å være utro.

Du da frøken snasen, å si at vi er skapt til å være utro er like dumt som å si det motsatte.

[Holar]

Hvordan gikk det med dere? Og hvis dere fortsatt er sammen: Har du kommet deg over utroskapen og klarer du å ikke tenke på det når dere ligger med hverandre?

Føler jeg har tatt henne for gitt, og det var vel kanskje det hun tenkte også...? Har aldri vært så på "tuppa" etter henne som jeg er nå! Man vet vel ikke hva man har før man mister det....

Vi er fortsatt sammen ja. Jeg tenker ikke på at ho har ligget med andre. Men jeg merker med meg selv at jeg fortsatt sliter med tilliten.

Har bestilt time til familieværn, for å få snakket ut sammen.

Det er jo mye som må "bygges" opp igjen.

[I Grosny]

Hun ble sint på meg fordi hun mente jeg ikke var sjalu nok.

Kanskje hun har mistet følelser for deg fordi hun ser at du ikke er villig til å slåss for henne. Med det mener jeg sloss, enkelt, brutalt , primitivt og voldelig.

En primitiv tanke, men jeg tror faktisk kvinner, og følelser, er mer primitive en vi egentlig tror. Og hvis han er større og tøffere enn deg, da er det jo naturlig at du trekker deg ut med halen mellom beina.

Mange gidder ikke sloss for slike utro damer. De er ikke verdt det. Det er enklere å bytte dem ut. Jeg ville ha sagt til henne at jeg kunne ha vurdert å tilgi henne dersom hun for all fremtid holdt seg unna den mannen.

Det beste du kan gjøre er å få tak i en leilighet i nabolaget, slik at barna kan løpe fritt fram og tilbake.

[I Grosny]

Hvis du skal redde "ekteskapet", med minimum vold så kan du jo gjøre det smart. Du går å prater med elskeren, og blir enig om et liksomslagsmål, og om at han for alltid skal holde seg unna. Du skader han lett, og så styler du han med litt bandasje, og okseblod og sånt. Så får han gå "ille tilredt" til dama di og si at han ikke tør å se henne mer.

[Holar]

Jeg er uenig med I Grosny.

Man trenger ikke fysisk sloss, men hun kan nok behøve å se at du sloss for å redde forholdet, dvs at du gjør det du kan.

Men samtidig - hun må også på banen. Du trenger å se at ho gjør det ho kan for forholdet.

[Gjest dypt såret]

Har gitt ham klar beskjed på facebook! Jeg har ham selvsagt ikke lagt til som venn, men hun har jo det. Jeg sjekker mobiltlf hennes av og til og har ikke særlig dårlig samvittighet for det. Han har hemmelig tlfnr, så jeg har ikke klart å finne ut hvor han bor. Jeg hadde nok ikke dratt dit for å sloss uansett. De sms som jeg har sett, som han har sendt henne, sier han at han er lei seg for det som har skjedd og ønsker henne bare det beste (altså et liv med eller uten ham), men at han ikke klarer å slutte å tenke på henne. Jeg skrev i beskjeden til ham at det var ikke bare forholdet vårt han ødela, men at det også gikk utover våre to små barn. Den dagen fjernet han henne fra vennelista på facebook...

Skal til familieterapi nå snart. Håper bare det ikke kommer frem flere ting som sårer....