Nå har jeg virkelig gjort noe dumt...

[Gjest AnonymBruker]

For å summere opp...

1. Jeg er singel og i begynnelsen av tyveårene.

2. Han har samboer og tre barn.

3. Han er ca. 15 år eldre enn meg.

4. Jeg har kysset han.

5. Jeg har ligget inntil han og vært han nær, naken.

6. Jeg har suget han, og han har fingret meg.

7. Jeg har sterke følelser for han nå, tror jeg er forelsket. Kraftig.

WHAT TO DO?!

Jeg vet at både han og jeg har vært dumme. Men det er noe meget spesielt mellom oss. Og jeg lengter så dyrisk etter han når jeg ikke er nær han. Og han fir uttrykk for å lengte etter meg og.

[Gjest AnonymBruker]

Det du gjør er å holde avstand. Sikkert ikke enkelt, men det er det beste du kan gjøre, både for deg selv og for hans samboer og barn.

[minni123]

Dette er vanskelig... Men du burde jo virkelig finne en måte å kutta han ut på!

[Gjest Vampen]

What to do?

Gi deg mens leken er "god", kutt ut denne mannen før det går noe lenger. Dette kommer med all sanysnlighet bare til å føre til såre følelser.

[Gjest AnonymBruker]

What to do?

Gi deg mens leken er "god", kutt ut denne mannen før det går noe lenger. Dette kommer med all sanysnlighet bare til å føre til såre følelser.

Toppstarter her... Jeg vil bare si at jeg tror hele relasjonen er ganske sårbar allerede. Jeg er for å være ærlig totalknust. Dette er slitsomt for meg, og jeg føler nå at jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre uten han...

[Gjest AnonymBruker]

Du er totaltknust, so?

Det er vel bedre det enn at du skulle ødelegge for uskyldige barn. La han finne ut hva han vil, og om det er deg han vil ha, så får han velge deg, og bare deg, ikke samboer OG deg.

[Gjest Vampen]

Toppstarter her... Jeg vil bare si at jeg tror hele relasjonen er ganske sårbar allerede. Jeg er for å være ærlig totalknust. Dette er slitsomt for meg, og jeg føler nå at jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre uten han...

Ikke for å være kjip, men slik situasjonen er nå blir det neppe bedre. Du kommer til å klare å gå virdere uten han! Det føles kanskje ikke slik nå, men det gjør du. Det beste du kan gjøre er å bryte. Om det er deg han vil ha vil ha, vil han isåfall bryte med sin nåværende, og du kan få han uten å snike rundt noe mer. Om han ikke bryter ut, om det ikke er deg han vil ha, så ville du bare ha utsatt deg selv for mye vondt.

[Gjest AnonymBruker]

Ikke for å være kjip, men slik situasjonen er nå blir det neppe bedre. Du kommer til å klare å gå virdere uten han! Det føles kanskje ikke slik nå, men det gjør du. Det beste du kan gjøre er å bryte. Om det er deg han vil ha vil ha, vil han isåfall bryte med sin nåværende, og du kan få han uten å snike rundt noe mer. Om han ikke bryter ut, om det ikke er deg han vil ha, så ville du bare ha utsatt deg selv for mye vondt.

Toppstarter her... Du har vel rett. Men har du følt det sånn noen gang at du nesten bare MÅ være nær noen?

[Gjest Vampen]

Toppstarter her... Du har vel rett. Men har du følt det sånn noen gang at du nesten bare MÅ være nær noen?

Jepp, jeg har det sånn med min samboer. Men det skal sies at den gangen jeg møtte min samboer var både han og jeg i forhold på hver vår kant. Vi hadde kjemi, og jeg likte han fryktelig godt. Men vi valgte å aldri gjøre noe mer ut av det enn å være venner, fordi vi begge var i forhold. Tiden gikk, vi mistet kontakten en stund, og når vi møttes igjen var vi plutselig begge single. Siden den gangen har det vært oss. Jeg er veldig glad for at det skjedde på den måten. Ikke minst fordi jeg tidligere var i et forhold med, og oppover ørene forelsket i, en fyr som bodde langt unna. Siden det var så lang reisevei (8 timer hver vei), var det alltid han som besøkte meg. Etter lang tid fant jeg ut at han hele veien hadde hatt samboer. Det var ikke en kul følelse. Han sverget på at han skulle gå fra henne, og jeg var fryktelig usikker, ung og dum som jeg var. Og som du skriver, jeg kunne ikke se for meg et liv uten ham. Jeg kunne ikke forestille meg at jeg kunne møte noen som han igjen. Etter betenkningstid, masse surr, snørr, tårer og følelser som gjorde meg gal, bestemte jeg meg for å bryte. Følelsene var der, men hele situasjonen ble for vanskelig, og sviket for stort. Jeg kom overraskende raskt over han. Sist jeg hørte noe om han var han fortsatt sammen med sin samboer (ca 6 år etter at jeg gikk), og de har til og med fått barn. Og jeg? Jeg fant ikke noen som han. Jeg fant noen som var tusen ganger bedre, en som er bare min, og som sovner med meg hver natt. :rødme: Jeg ville ikke ha byttet for alt i verden. Til tross for at jeg en gang i tiden ikke kunne se for meg et liv uten den fyren.

[Gjest AnonymBruker]

Jepp, jeg har det sånn med min samboer. Men det skal sies at den gangen jeg møtte min samboer var både han og jeg i forhold på hver vår kant. Vi hadde kjemi, og jeg likte han fryktelig godt. Men vi valgte å aldri gjøre noe mer ut av det enn å være venner, fordi vi begge var i forhold. Tiden gikk, vi mistet kontakten en stund, og når vi møttes igjen var vi plutselig begge single. Siden den gangen har det vært oss. Jeg er veldig glad for at det skjedde på den måten. Ikke minst fordi jeg tidligere var i et forhold med, og oppover ørene forelsket i, en fyr som bodde langt unna. Siden det var så lang reisevei (8 timer hver vei), var det alltid han som besøkte meg. Etter lang tid fant jeg ut at han hele veien hadde hatt samboer. Det var ikke en kul følelse. Han sverget på at han skulle gå fra henne, og jeg var fryktelig usikker, ung og dum som jeg var. Og som du skriver, jeg kunne ikke se for meg et liv uten ham. Jeg kunne ikke forestille meg at jeg kunne møte noen som han igjen. Etter betenkningstid, masse surr, snørr, tårer og følelser som gjorde meg gal, bestemte jeg meg for å bryte. Følelsene var der, men hele situasjonen ble for vanskelig, og sviket for stort. Jeg kom overraskende raskt over han. Sist jeg hørte noe om han var han fortsatt sammen med sin samboer (ca 6 år etter at jeg gikk), og de har til og med fått barn. Og jeg? Jeg fant ikke noen som han. Jeg fant noen som var tusen ganger bedre, en som er bare min, og som sovner med meg hver natt. :rødme: Jeg ville ikke ha byttet for alt i verden. Til tross for at jeg en gang i tiden ikke kunne se for meg et liv uten den fyren.

TS.

Tror du jeg og vil finne en sånn?

[Gjest Vampen]

TS.

Tror du jeg og vil finne en sånn?

Jeg tror ihvertfall du har mye større sjanse om du bryter ut av den situasjonen du er i nå. Veldig ofte er det slik at menn som er utro ikke har noen intensjoner om å bryte ut av forholdet sitt. De kan love gull og grønne skoger, men de blir i forholdet. Og hvorfor ikke? Så lenge de får både i pose og sekk? Jo lenger du venter, jo mer tid får du til å utvikle følelser, og tror du det blir lettere å bryte da? Du kommer med all sanynlighet til å bli såret. Mer enn du er i dag. Og om noen finner ut av det, så blir kona også såret. Og det har hun faktisk ikke fortjent. Ikke barna deres heller. Brudd på grunn av utroskap, felles barn og eventuelt nytt samliv med elskerinnen er heller ikke noen vinn-vinn situasjon. Og helt seriøst, en mann som er villig til å bedra kona og risikere familien sin, er det egentlig en fyr du vil ha?

Alt i alt, jeg tror det beste du kan gjøre er å bryte. Om det er meningen at det skal være dere, så vil han som sagt måtte bryte for å beholde deg. Og om det ikke er meningen at det skal bli dere, så er du fri til å finne en flott fyr som er bare din.. og en "egen mann" er helt klart bedre enn en på deling.

[Genesis]

Du er i begynnelsen av 20-årene, og har mange år forran deg. La mannen være med samboeren og barna sine, det er der han hører hjemme. Han ser bare etter litt avveksling, og har ingen følelser for deg. Hadde han følt det samme hadde han jo gått fra kona og ungene!

[Gjest AnonymBruker]

Toppstarter her... Du har vel rett. Men har du følt det sånn noen gang at du nesten bare MÅ være nær noen?

Ja, flere ganger. Det er som oftest relatert til at forholdet er umulig (f.eks ferieflørt), eller forbudt. Uansett er det en følelse som går over.

Gå videre.

[Gjest Gjest]

Glem han, han vil bare bruke og utnytte deg.

[Gjest Gjest]

Han forlater ikke sambo og tre barn for deg. Når han blir oppdaget så kommer han til å vrake deg tvert og ro som faen for å redde forholdet sitt.

[Gjest Gjest]

Det er bare så synd du ikke stoppet før det var for sent!

Ikke rart du har vanskeligheter for å skli unna nå, du har jo gått for langt.

Hvis du er sterk bør du slutte nå. Ellers blir det bare verre.

Han har samboer og barn, du skulle ikke gjort noen av de punktene dine en gang, du skulle nesten ikke ha sett på ham en gang. Du gjør det bare verre for deg selv og for andre. Tenk på barna, tenk på den familien du ødelegger, tenk på familien til henne og den mannen. Jeg tenker på at jeg ikke ville likt at min sønn var utro, jeg tebnker på at jeg ville ikke likt å ha en datter som ødelegger et annet liv.

Kjærlighet er kjærlighet, forelskelse er forelskelse, men ting er så mye bedre når du innleder et forhold hvor det faktisk starter og ender lykkelig.

Det er vel en grunn til at du skriver det her. Er det sånn å forstå at du vet du gjør noe galt, og angrer du litt på det?

For mange så driter de i det, er de forelsket bryr de seg pokker ikke om andre enn seg selv. Forelskelse er egoisme. Det er mye følelser, men det er også ganske følelsesløst igjen på den gale måten.

Så er jo tross alt det å gjøre noe "ulovlig" eller som blir sett på som "galt" fristene for mange. Det gjeller å holde bort fristelser hvis man vil beholde et godt rykte