Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skal være ærlig med dere. Hver eneste gang jeg har fått meg en skikkelig god venn som er mann så har det til slutt (kanskje etter år, men alikevel) endt i at vi har fått følelser for hverandre, at en av oss har fått følelser for den andre eller at vi har rotet og hatt sex.

Mitt spørsmål er: Tror dere det ligger noe i det man sier om at det er praktisk talt umulig å være god venn med en mann uten at det en gang skal skje noe følelsesmessig eller seksuelt?

Videoannonse
Annonse
Gjest James
Skrevet

Jeg skal være ærlig med dere. Hver eneste gang jeg har fått meg en skikkelig god venn som er mann så har det til slutt (kanskje etter år, men alikevel) endt i at vi har fått følelser for hverandre, at en av oss har fått følelser for den andre eller at vi har rotet og hatt sex.

Mitt spørsmål er: Tror dere det ligger noe i det man sier om at det er praktisk talt umulig å være god venn med en mann uten at det en gang skal skje noe følelsesmessig eller seksuelt?

Uttaler meg som mann. jeg kan heller ikke være venn med en dame i lengden, uten at det utvikler seg :-)....

Skrevet
Mitt spørsmål er: Tror dere det ligger noe i det man sier om at det er praktisk talt umulig å være god venn med en mann uten at det en gang skal skje noe følelsesmessig eller seksuelt?

Hvis begge er attraktive..selvfølgelig utvikler det seg på et tidspunkt!

Skrevet

Selv om dette er et problem som ofte oppstår, kan det faktisk gå greit å være KUN venn med enkelte.. Helt til de får dame og du ikke får lov til å snakke med dem lenger.

Skrevet
Selv om dette er et problem som ofte oppstår, kan det faktisk gå greit å være KUN venn med enkelte.. Helt til de får dame og du ikke får lov til å snakke med dem lenger.

Undersøkelser viser at i et forhold hvor en gutt er venn med en attraktiv jente, ville over 90 prosent av guttene takket ja til sex med vedkommende. De fleste jenter ville takket nei, fordi de ser på en venn som en VENN, og ikket et mulig sexobjekt.

Desverre mange undertrykte følelser, ønsker og fantasier hos de mannlige vennene til disse attraktive jentene, og mange gutter bruker vennskap som en misforstått port inne til videre kjærlighet (tror de).

Men som du sier, selvfølgelig kan det gå greit hvis forholdene ligge til rette for det.

Skrevet

Jeg har en bestekompis det aldri har skjedd noe med. Ikke har det vært fare for det heller. Han var litt betatt av meg før vi ble godt kjent, men han gjorde aldri noe med det og nå gir vi hverandre kjærlighetsråd. I går satt vi og drakk øl, så på fotball og snakket om forskjellen på dame- og herretruser. Ville aldri vært foruten.

Skrevet

Min aller beste venn har utovertiss. Vi har kysset en gang og det var som å kysse en bror, han følte det samme. Tror nok aldri det utvikler seg videre :)

Skrevet

Jeg var over tredve år da jeg skjønte at når damer sier "vi er bare venner" så er det noe negativt.

Og her har jeg i tyve år gått rundt og trodd at det har vært noe positivt! Lurer på hvor mye annet språk fra kvinner jeg har misforstått...

Gjest Badabing
Skrevet (endret)

Jeg har svært mange gode guttevenner. De fleste av dem har prøvd seg en eller annen gang i fortiden, og jeg har også fått vite i etterkant at noen av dem har vært forelsket i meg, men nå har vi vært venner så lenge at det ikke har kommet opp i det hele tatt de siste årene. Jeg har vært med dem gjennom så mye, at det ville være å ødelegge et godt vennskap om man skulle gått noe videre. Dessuten har jeg kjent dem så lenge at jeg vet at jeg ikke blir tiltrukket av dem seksuelt selv om de absolutt er snille, kjekke osv.

Så ja; jeg mener at man fint kan være venner på tvers av kjønn, men at man skal kjenne hverandre godt for å vite at det ikke vil bli noe mer.

Edit: Dessuten tror jeg gutter også ser verdien av å ha venninner som alltid stiller opp uansett. Det er svært ofte jeg blir ringt i en vanskelig situajon, framfor at de ringer andre guttekompiser. Jeg tror ikke de vil gjøre noe for å ødelegge et så godt vennskap.

Endret av Badabing
Skrevet

Jeg har noen guttevenner. Noen har fått følelser for meg eller jeg får dem. Enten så har vi sluttet å være venner, eller så har vi prøvd å date litt. Jeg har bare en guttevenn hvor det ikke har skjedd noen ting.

Man bør vel være ærlig om man får følelser også snakke om det. Sånn at det ikke blir noen misforståelser.

Fikk vite etter 3 mnds vennskap at en venn likte meg. Vi kysset en gang men det ga meg ikke noe. Selvom jeg sa at jeg ikke følte noe for han mer enn en venn så gikk han i flere måneder og lurte på om det ville bli noe mer. Slitsomt.

Skrevet

Min aller beste venn har utovertiss. Vi har kysset en gang og det var som å kysse en bror, han følte det samme. Tror nok aldri det utvikler seg videre :)

Jeg har to mannlige bestevenner. Den ene var jeg kjærest med i ungdommen, og da det ble slutt fant vi ut av vi like hverandre så godt at vi ikke kunne være uvenner. Den andre ble jeg kjent med og et vennskap utviklet seg helt av seg selv. Begge to har samboere nå, og - tro det eller ei - jeg er like god venn med guttene som før, og treffer dem både med og uten de respektive samboerne. Treffer derimot aldri samboerne på egenhånd fordi vi ikke har et selvstendig vennskap.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Min samboer har tre jentevenner, og har vært forelsket i samtlige (ja, mens vi har vært sammen, jeg fant det ut på den ekle måten..). Han har kjent dem i et par år, eller deromkring. Veeeldig ubehagelig, siden han fortsatt tilbringer masse tid sammen med dem (uten meg, jeg har praktisk talt aldri møtt dem, og får heller aldri være med når de treffes).

Så mine erfaringer den veien er ikke særlig gode! Er mildt sagt skeptisk. :/ Synd.

Har selv et par guttevenner, men har aldri hatt noe i nærheten av romantiske følelser for dem. Om de har hatt det for meg aner jeg ikke.

Skrevet

Av de få vennene jeg har, er det en klar overvekt av hankjønn!

Gutter/menn er så utrolig mye greiere å ha med å gjøre, samt at jeg generelt er lite interessert i jenteprat..

Sålangt har det ikke skapt noe problemer (utenom når gutta får seg kjæreste som blir sjalu), men så er jeg heller ikke ei jente som gutter ser ut til å ville være i forhold med heller..

Gjest AnonymBruker
Skrevet

OMG!!! jeg er nå virkelig så lei disse utallige temaene om vennskap mellom kvinner og menn, jeg må bare uttale meg. :ironi:

selvfølgelig er det mulig, det er bare DU som bestemmer om det er mulig eller ikke. jeg har studert og nå jobber i en veldig mannsdominert yrke, det blir altså sånn at jeg har en del guttevenner, jeg har flere guttevenner enn jentevenner, faktisk.

Det merkes veldig nå, når det er ingen som vil være med å se på sex&the city 2 med meg :tristbla:

Men jeg driver jo ikke å ligger med de alle! Og det er jo ikke som alle de er forelsket i meg og bare går rundt og venter til jeg blir singel og "pullbar", hva er det for noe tull. Hva om det er en eneste jente i klassen med 20 gutter, hva da, skal de ikke være venner med henne bare av prinsippet, fordi gutter og jenter ikke kan være "bare venner"?? :roll: Hva med den ene gutten, som går sykepleierlinja og er "heldig" å være i klassen med 40 jenter? Skal han òg tilbringe alle side kvelder og fester alene?

jeg er ikke spesielt pen, men jeg er heller ikke spesielt stygg, ganske gjennomsnittlig vil jeg påstå. Men jeg går da ikke rundt og tror at alle mine guttevenner vil bare ligge med meg. Det har vært perioder når jeg eller mine guttevenner vært single, så var det perioder med kjærester, og jeg har aldri problemer med kjærestene, og de har aldri problemer med kjæresten min, hvorfor skulle de det?

for meg er det altså fult mulig å være venner med gutter, uten noen følelser involvert. Så lenge jeg husker, jeg har alltid hatt guttevenner, og jeg er nå i slutten av 20 årene. Jeg vil også gjerne ha flere jentevenner, men med jobben min er det litt vanskelig. Det er jo nesten at jeg må bli med i noe syklubben eller i en barselgruppe, for at ellers finner jeg ingen jenter rundt. :ler:

Gjest Marlo
Skrevet

Min aller beste venn er av det motsatte kjønn, og vi har har vært gode venner nå i 12-13 år uten at det har "utviklet" seg.

Jeg har vært samboer med 2 stk i løpet de årene, han har vært samboer med en og er nå singel, men forelsket i ei jente for tiden.

HELDIGVIS - så har ingen av mine samboere vært sjalu, ei heller hans tidligere samboer eller jenta han flørter/dater nå for tiden, så vi har vært kjempeheldige sånn sett.

Min nåværende samboer var litt småskeptisk i starten, men etter at de ble godt kjent og utviklet vennskap så bryr han seg ikke i det hele tatt.

Jeg har hatt mange guttevenner opp gjennom årene også, da jeg er ei guttejente selv og trives best med gutta (har en god del felles interesser de færreste jenter har), uten at det har utviklet seg til noe mer der heller

Svar på spørsmålet: Ja, det er fullt mulig å bare være venner ...

Skrevet

Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk en guttevenn som jeg ikke har tenkt noe sånt om i det hele tatt...

Skrevet

Jeg har en bestekompis det aldri har skjedd noe med. Ikke har det vært fare for det heller. Han var litt betatt av meg før vi ble godt kjent, men han gjorde aldri noe med det og nå gir vi hverandre kjærlighetsråd. I går satt vi og drakk øl, så på fotball og snakket om forskjellen på dame- og herretruser. Ville aldri vært foruten.

Sånn har jeg det også! Mange av mine beste venner er menn. Den aller nærmeste av disse mennene og jeg er like gamle og har kjent hverandre i 10 år. Han var forelsket i meg før, men turte aldri å gjøre noe med det. Vi har hengt sammen ofte i alle år, og nå har jeg spleiset han med en av mine venninner. Han og jeg er fortsatt kjempekompiser som godt kan finne på noe alene, uten at det plager min venninne/hans kjæreste.

De andre kompisene mine er en salig blanding av single og opptatte. Skal glatt innrømme at noen av dem av prøvd seg, men de har også godtatt et nei, og vennskapet har fortsatt. Jeg synes jo ikke at de er attraktive. Hadde jeg syntes det hadde jeg nok prøvd meg, jeg også.

Nå har jeg faktisk en kompis som jeg er interessert i, og han er det i meg også. Så får vi se da, hva er vel bedre enn å forelske seg i en god venn?

:)

Skrevet

Nå har jeg faktisk en kompis som jeg er interessert i, og han er det i meg også. Så får vi se da, hva er vel bedre enn å forelske seg i en god venn?

:)

Sant det - min nåværende sambo var i utgangspunktet kompis gjennnom 7 år. Men flere av mine tidligere kompiser, altså type beste-kompiser har før eller senere avslørt romantiske følelser. Har ikke noe problemer med å se at menn og kvinner er venner- men jeg mener gjennom erfaringer - at når det kommer til type beste-kompiser så vil det før eller senere utvikle seg mer følelser fra en eller begge... ;)

Gjest brutal_mann
Skrevet

Menn og kvinner kan IKKE BARE være venner. Det vil si, kvonner kan oft bare være venn med en mann, men aldri andre veien. Det er ALLTID et hint av sex i en slik relasjon.

Skrevet (endret)

Jeg skal være ærlig med dere. Hver eneste gang jeg har fått meg en skikkelig god venn som er mann så har det til slutt (kanskje etter år, men alikevel) endt i at vi har fått følelser for hverandre, at en av oss har fått følelser for den andre eller at vi har rotet og hatt sex.

Mitt spørsmål er: Tror dere det ligger noe i det man sier om at det er praktisk talt umulig å være god venn med en mann uten at det en gang skal skje noe følelsesmessig eller seksuelt?

Har opplevd dette i fra nesten alle mine guttevenner.

De har alle hatt en baktanke med dette vennskapet. Dagen jeg finner ut at han er interessert (i enten meg, eller i sex med meg), så stikker de når jeg deler min mening om at jeg ikke gjengjelder følelsene/interessen.

Har aldri blitt interessert i en kompiss, men de fleste har faktisk blitt i meg.

Endret av Frk Snasen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...