Glykemisk indeks - hva er egentlig riktig?

[Gjest Nanne70]

Jeg registerer at det skrives ganske mye om lavkarbo-kosthold på forumet, og at det er både ihuga tilhengere, skeptikere og kritikere som kommenterer på disse innleggene.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har satt meg veldig mye inn i dette med lavkarbo-kosthold og glykemisk indeks, men jeg holder på å legge om kostholdet, og her om dagen fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve å finne en GI-tabell, fordi jeg var interessert i å finne ut den glykemiske indeksen til en bestemt matvare, i dette tilfellet en potetlompe. Det fant jeg ikke, men jeg fant flere ulike GI-tabeller, og opplysningene i disse tabellene var....varierende, for å si det sånn.

I denne tabellen fra Pauluns näringscenter, som jeg fant hos lavkarbo.no, står det f.eks. at havregrøt av lettkokte gryn, altså det jeg vanligvis spiser til frokost, har en GI på hele 114, altså høy GI! Og hvit, parboiled ris har det laveste GI-tallet av ristypene. For ikke å snakke om at de fleste pastatypene faktisk har omtrent samme GI, uavhengig av om det er fullkorn eller ikke. Den eneste pastatypen som ser ut til å ha en lav GI, er proteinberiket pasta. I følge Foster Powell, K. & J.B. Miller, International tables of glycemic index, i Am. J. Clin. Nutr. 1995: 62: 871S–893 er en GI fra ca 55 en høy verdi. Tabellen tar utgangspunkt i glykose som referansematvare med GI=100.

I en annen tabell, denne er fra Tech Nutrition, finner jeg imidlertid litt andre tall:

GI under 40 = svært lav

GI mellom 40-70 = lav

GI mellom 70-90 = noe høyt

GI mellom 90-110 = høyt

GI over 110 = svært høyt

Denne tabellen er, i likhet med den forrige, basert på glykose som referanseverdi, mens Paulun's tabell bruker hvitt brød som referanseverdi. Bruk av hvitt brød som referanseverdi gir visstnok høyere verdier enn bruk av glykose.

I tabellen fra Tech Nutrition har imidlertid havregrøt en GI på 51, noe som i følge ovenstående da altså er en lav glykemisk indeks. Riktignok står det ikke hvorvidt dette gjelder store eller lettkokte havregryn, men i Paulun's GI-tabell har også grøt kokt på store havregryn en GI på 76, altså høy/noe høy.

At det blir en forskjell i verdiene ut fra om man benytter hvitt brød eller glykose som referanseverdi, er vel i og for seg naturlig nok, bortsett fra jeg ikke ser poenget med å bruke ulike referanseverdier, det bidrar jo kun til å forvirre!

Men hvordan forklare at to tabeller, begge med glykose som referanseverdi, ikke bare har svært ulikt syn på hva som er høy GI, men også markante forskjeller på GI-verdier i en og samme matvare? Etpar eksempler:

Foster Powell et. al.:

Banan 65 (høyt, jf. denne tabellen)

Havregrøt 61 (høy)

Müsli 56 (høy)

Kokt potet 63 (høy)

Appelsinjuice 46 (middels)

Fullkornspasta 40 (middels)

Tech Nutrition:

Banan 61 (lav, ifølge denne tabellen)

Havregrøt 51 (lav)

Müsli 43-68 (lav)

Kokt potet 76 (noe høy)

Appelsinjuice 54 (lav)

Fullkornspasta 43 (lav)

Ser dere hva jeg mener? Ikke bare er verdiene ulike, men det er også forskjell på hva som vurderes som høy GI, avhengig av hvilken tabell man forholder seg til. Det betyr jo i realiteten at det er mulig å ha et kosthold som man tror har relativt lav GI, uten at det er tilfelle. Og hva med havregrøten min - hvilken GI har den egentlig? 114, 61 eller 51? Og har banan lav eller høy GI?

Anybody care to explain?

Endret 22. juni 2010 av Nanne70

[Gjest Rosemor]

LEste ikke innlegget godt nok før jeg svarte..

Endret 22. juni 2010 av Rosemor

[Gjest AnonymBruker]

I slankeindustrien, som i all annen industri, er det alltid nyttig å ha et verktøy som underbygger de teorier og retninger man selger. Å lage en egen tabell med egne referanser som hjelper til med dette er jo ikke ulovelig, men gir jo ikke et objektivt bilde og er helt unyttig for de som søker nøytral informasjon.

Den første linken din finner jeg ikke troverdig i det hele tatt og ville ikke tatt utganspunkt i denne. Den er laget for å underbygge den kostholdsfilosofien han selger.

Jeg ville funnet en tabell på et nøytralt nettsted (har matvaretabellen GI info?).

[Gjest Nanne70]

I slankeindustrien, som i all annen industri, er det alltid nyttig å ha et verktøy som underbygger de teorier og retninger man selger. Å lage en egen tabell med egne referanser som hjelper til med dette er jo ikke ulovelig, men gir jo ikke et objektivt bilde og er helt unyttig for de som søker nøytral informasjon.

Den første linken din finner jeg ikke troverdig i det hele tatt og ville ikke tatt utganspunkt i denne. Den er laget for å underbygge den kostholdsfilosofien han selger.

Jeg ville funnet en tabell på et nøytralt nettsted (har matvaretabellen GI info?).

Ja, det er nettopp det jeg vil fram til. Grunnen til at jeg har tatt med akkurat disse linkene, er fordi det er de første som kom opp da jeg googlet "GI-tabell" - slik sikkert mange ville gjøre for å finne informasjon om glykemisk indeks.

Så vidt jeg klarer å finne ut, står det ingen ting om GI i matvaretabellen. Et par andre søk på "Glykemisk indeks" gir treff hos bl.a. "Matoppskrift.no", som faktisk sammenlikner glukose og hvitt-brød-tabellene, og "Olympiatoppen" som igjen opererer med noe andre verdier og angivelser for hva som er lav, middels og høy GI. "Lommelegen" refererer til en svensk tabell som jeg tror er basert på Foster Powells tabell som jeg nevner, og på NHI (Norsk helseinformatikk) står det endel generelt om hva GI er og hvilke matvarer som har høy GI og som bør begrenses/unngås, men ingen tabell.

Dette med glykemisk indeks er tydeligvis ingen eksakt vitenskap......

[bergans]

Skjønner got at du synes GI er forvirrende, spesielt når folk vrir om litt på ting for å få støtte til sitt syn på dietter og matvarer. Det er ihvertfall bare tull at havregrøt har en GI på 114!

Gi som begrep ble "oppfunnet" av en David Jenkin på 80-tallet. Han så at jo mer ren glukose en matvare bestod av, jo høyere ble verdiene i blodet og mer insulin ble produset (postprandial plykemisk og insulinemisk respons). Jenkins tok utgangspunkt i 50 gram ren glukose, som ble gitt en verdi på 100, som er det som alle andre matvarer blir sammenlignet med. Du måler dermed plasma glukose og insulin, hvordan disse to parameterne responderer, på inntak av 50 gram glukose kontra f.eks 50 gram banan/rug/yoghurt etc.

Her en lenke til et av hans mer kjente artikler, sammen med Wolever, en annen anerkjent forsker innen samme område. Så at du hadde nevnt Foster-Powell, enda en forsker med mye bra bak sitt navn.

http://www.ajcn.org/cgi/content/abstract/54/5/846

Flere har tatt over etter det pionerende arbeidet av Jenkins, og i kjølvannet av GI ble det oppdaget at man ikke bare se på kvaliteten av CHO (karbog\hydrater), men også mengden (glykemisk belastning eller GL, glykemisk load). De aller, aller fleste av oss spiser ikke rent protein/CHO/fett i løpet av et større måltid, men såkalte mixed meals, og dette har en innvirkning på den totale GI og GB.

Skal du bruke en GI-tabell, så ville jeg ha kun brukt den som kalles den "offisielle" GI-databasen. Jeg bruker ikke annet enn selve databasen på de sidene, og den er den største jeg vet om (hvis andre vet om større så gjerne rop ut). Den inneholder matvarer og produkter fra flere land, men de fleste engelsktalende. Finn derfor no som ligner på f.eks nugatti eller kjøttboller.

www.glycemicindex.com

[Gjest Nanne70]

Takk skal du ha, Bergans!

[Gjest Nanne70]

Takk skal du ha, Bergans!