Bryllup

[Gjest Tone]

Mannen min og jeg har blitt invitert i bryllupp i utlandet, jeg har utrolig lyst til å dra men det blir ufattelig dyrt. Ca. 8.000 kroner for 2 dager. Mannen min har sagt klart ifra at han ikke vil, fordi han mener det blir for dyrt. Vi har egentlig ikke disse pengene, men hvis vi lever litt sparsomt så går det muligens greit.

Det skal nevnes at han tjener 3 ganger så mye som meg, og at han bruker mesteparten av pengene sine på hus, hjem og familie.

En mulighet er jo at bare jeg drar, men det har jeg ikke råd til. Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at han ikke vil, men det er mine venner som gifter seg og jeg vet ikke om jeg har helt grunn til det?

Hva syntes damepanelet her inne?

[-milla j-]

Hm. Jeg hadde synes det var vanskelig selv. Er det 8.000 for dere begge eller bare for en? Hvis det er 8 per pers ville jeg ikke reist hvis det ikke var min aller beste venninne. Men du kan jo spørre ham om det er greit at bare du reiser? Kanskje han kan sponse deg litt? Det hadde jeg gjort om en god kamerat av kjæresten skulle gifte seg og han ikke hadde råd til å dra.

Jeg har ikke verdens beste råd så det kommer som sagt an på hvem som skulle gifte seg

[Gjest AnonymBruker]

Har dere ikke råd så har dere ikke råd!

[Gjest Spinell]

Det hjelper ikke hvor lyst du har hvis dere egentlig ikke har pengene. Har dere ikke penger må dere takke nei. Så enkelt er det.

Du sier også at hvis dere lever litt sparsommelig har dere kanskje råd. Har du regnet på om det er realisme i at dere kan klare å sette til side alle pengene, eller er det bare noe du tror?

Hvis du skal reise alene, tenker du at han også bør leve sparsommelig for at du skal få reise? (Dvs: er dette egentlig riktig?)

[Gjest Gjest]

Man får en fin ferie i en uke for to for 8tusen kroner. De som gifter seg skulle vært mine søsken/barn for at jeg hadde gidda å bruke en sånn liten formuè på dem. Penklær og gave kommer i tillegg..

Send en presang og bruk pengene på dere selv istedet.

[Gjest Tone TS]

Det hjelper ikke hvor lyst du har hvis dere egentlig ikke har pengene. Har dere ikke penger må dere takke nei. Så enkelt er det.

Du sier også at hvis dere lever litt sparsommelig har dere kanskje råd. Har du regnet på om det er realisme i at dere kan klare å sette til side alle pengene, eller er det bare noe du tror?

Hvis du skal reise alene, tenker du at han også bør leve sparsommelig for at du skal få reise? (Dvs: er dette egentlig riktig?)

[Gjest Tone TS]

Det er 8.000 for begge. Med sparsommelig så mener jeg at det er realistisk, men det går utover ham, barna og meg selv. Selv om bare jeg drar blir det dyrt (5000) og det klarer jeg ikke å spare, uten at jeg må ta det fra felleskassa som jeg i utgangspunktet bidrar minst av oss til.

Det dreier seg om en venninne, god, men ikke min nærmeste.

Det skal nevnes at jeg ikke bruker over evne til vanlig, og at min mann er raus og grei med det han tjener. Han bruker nesten ingenting på seg selv, så jeg kan liksom ikke spille det kortet, 90% går til barna og hjemmet vårt.

[Gjest Spinell]

Ut fra det siste du skriver, synes jeg egentlig svaret gir seg selv. Dessverre har dere ikke råd. Støtter rådet om å sende en presang.

Vanligvis har brudeparet forståelse for at ikke alle har anledning når de inviterer til feiring som medfører kostbar reise og opphold.

[Gjest AnonymBruker]

Min egen erfaring er at de beste opplevelsene man har er de man kanskje i utgangspunktet ikke har råd til, men som man klarer å skrape sammen nok til å få med seg likevel, og så blir det en fantastisk opplevelse! Dersom det kan gå ved å leve sparsommelig synes jeg dere skal sette opp en plan, slik at dere faktisk ser om dere kan klare å gjennomføre det. Det å være tilstede i gode venners bryllup er såpass viktig, synes jeg, men må jo innrømme at 8000 er ganske heftig...det er nok flere som kommer til å reagere på prisen enn dere, kanskje må de rett og slett modifisere opplegget sitt litt. Min erfaring er uansett at det man husker er de opplevelsene er de som egentlig ikke skulle bli noe av, men som man tok seg tid/råd til. Men kanskje er det bare meg som er litt i overkant eventyrlysten og litt lite økonomisk anlagt?

Hvis dere i utgangspunktet har for lite til at det går kan det jo være en mellomløsning at han sponser deg med litt og så betaler du f.eks. 70% selv? Eller så kjenner jeg meg igjen i den situasjonen at kjæresten ofte melder seg ut når det er snakk om mine venner...du kan jo tenke deg om - tror du han hadde tatt seg råd til det om det var snakk om hans venner? I så fall synes jeg du skal insistere på at han backer deg opp på dette.