Jeg tør ikke stole på noen

[Bambi]

De av dere som er aktive her, vil se at jeg er ny. Som emnet sier, så tør jeg ikke stole på noen lengre. Derfor denne anonyme formen for å få "lettet litt på trykket".

Jeg er langt fra perfekt. Jeg har gjort mange feil i mitt liv - de aller fleste i forbindelse med forhold jeg har hatt. I min leten etter "Den Rette", har jeg forsøkt og feilet, forvekslet kjærlighet og omsorg med sex og fysisk begjær. I min ensomhet har jeg lett overalt - også på barer hvor man håper å kunne glemme virkeligheten for en stund og KANSKJE (naivt, ikke sant?) møte noen i tilsvarende situasjon. Jeg har satset og gått rett på trynet så mange ganger at jeg ikke orker å begynne å telle. Men jeg er sta. Så sta at jeg har nektet å gi opp - håpet om å en gang treffe HAM har aldri klart å dø.

Jeg har, siden jeg kom i tenårene, blitt betraktet som attraktiv. Fint det, men faren ved det er at man da kanskje blir vurdert ut i fra overflaten, at ingen på en måte gidder å finne ut hva som er på innsiden. Som person er jeg ganske så privat. Det er få jeg viser mitt virkelige jeg til. De gangene jeg har gjort det, har det vist seg at den/de jeg trodde jeg virkelig kunne stole på, har sviktet meg ved å utlevere meg til andre. Resultatet av dette er at jeg nå ikke tør å betro meg til noen.

Som sagt, håpet om å treffe HAM har aldri klart å dø. Og nå har jeg truffet ham. Mannen jeg er villig til å gjøre alt for, som er min sjelefrende og som er mer enn jeg noen gang har tort å håpe på. Men hvor lenge var Eva i Paradis...?

Jeg har nok såret en del mennesker i min egen søken etter kjærlighet. Det slår tilbake på meg nå. Personer i min fortid jeg trodde jeg var ferdig med for lenge siden, kommer på banen, gir informasjon om meg som ikke er spesielt fordelaktig i måten den blir presentert på. For hvert lille stikk som kommer, skjelver den etterhvert vaklende grunnmuren av tillit vårt forhold er bygget på. Noe er sant, noe er blank løgn, og noe er en herlig mix av begge deler.

Nå går jeg her - livredd for å miste ham. Hvert minutt på døgnet er jeg vettskremt for at det skal komme opp nye ubehageligheter. Jeg VET at jeg aldri vil gjøre ham noe vondt. Han betyr så altfor mye for meg.

Jeg har blitt beskrevet som ærlig, intelligent, rettferdig og klok. Mulig det - i alle andre sammenhenger enn i forhold.

Jeg tør ikke snakke med noen. Jeg har kuttet ut de få vennene jeg hadde. Går og bærer alt inne i meg - angsten, angeren over at jeg kunne være så dum i fortiden. Eller - dum? Jeg gjorde vel bare det mange andre også gjør; leter, finner, feiler - prøver igjen.

Jeg forsøker alt jeg kan å komme igjennom hverdagene. Jeg tvinger meg til å være munter og blid (noe som normalt ikke er noe problem), forsøker etter beste evne å gjøre en god jobb i arbeidslivet.

Men jeg er så sliten...

Noen gode råd? Og IKKE be meg om å fortelle ham alt. Det ville bare føre til et brudd. Han vil aldri forstå at forholdet til ham er totalt annerledes. Bare synd jeg ikke møtte ham mye før, så kunne mye av dette vært unngått.

[Gjest Anonymous]

uff,dette høres ikke lett ut ,nei..

Har selv gjord mye jag angrer på i min fortid,så eg tror eg forstår hva du mener

Synes du skal prøve å legge det bak deg,nyt det livet du har nå..og skulle det dukke opp noen ubehagelige ting,ja så ta det når den tid kommer...imellom tiden,har denne nye mannen din fått tid til å bli kjent med ditt "nye" deg..

Det går nok så bra,så...ikke bekymre deg før du må...så ordner du opp bit for bit!

Er enig i at du ikke skal legge ut om alt det "gale" du har gjordt..ta tiden til hjelp,du...

LYKKE TIL!!! :D

[Gjest Anonymous]

Tror du gjør en feil ved å ikke våge å stole på mannen i ditt liv. For hvordan kan HAN stole på DEG da?

Du behøver strengt tatt ikke fortelle han alt om din fortid, det har lite med han å gjøre.........

Men derimot; Skjer det noe nå, syns jeg du skal ta steget ut, å vise han den tilliten du egentlig lengter etter.

For ingen medmenneskelige forhold kan overleve lenge uten dette.

Tillit er helt nødvendig for dere begge. Hva er det verste som kan skje egentlig? Nei, kom igjen, Våg å stole på han.