Jeg trenger hjelp

[Gjest ødelagt]

Hei!

Jeg er ei jente på snart 18 år, og jeg bor i en ikke-fungerende familie, og jeg er så sliten.

Utenom huset, virker jeg som en jente med masse mot, livsglede, lykke. Jeg har ikke så veldig mange venner, og hvertfall ikke venner jeg kan prate med. Men klassekamerater, ja det har jeg bøttevis av. Jeg er aldri alene på skolen, og blir regnet som populær av de fleste, selvom sannheten er noe helt annet.

Jeg har hatt alvorlige depresjoner helt siden 8 klasse, og nå begynner jeg snart i 3 på vgs. Jeg har alltid vært flau over å være så svak, så jeg har latt som noe annet. Jeg har aldri snakket med noen av foreldrene mine om det, bare helsesøstre som jeg vet jeg ikke trenger å se igjen. Jeg lider av forskjellige tvangstanker, sosial angst og jeg kan ikke huske sist jeg gikk en dag uten å ta selvmord. - Jeg er heldigvis utstyrt med de beste skuespillertalentene. Ingen vet noe, og derfor skriver jeg til dere på kvinneguiden.

I tillegg til dette har jeg en familie jeg elsker men ikke takler lenger.

Min mor og min far krangler konstant, eller min far krangler konstant. Han er bestandig sint, og siden de har delt konto har det vært en del problemer. Og med problemer mener jeg at min far er meget maktsyk. Han beviser dette ved å nekte å gi oss penger til mat, og jeg har gått på skolen flere ganger fordi jeg verken har penger eller brød. Nylig kanselerte han ferien våres fordi han ikke følte for å dra. Akkurat i skrivende øyeblikk sitter han i stuen med høy musikk og sier at vi ikke får lov å se på tv fordi han skal konsentrere seg om arbeidet sitt. Egentlig sitter han på nettet og henger på match.com. Ja jeg fant profilen hans forrige uke. Jeg har ikke snakket med han på to måneder nå, og jeg tror ikke jeg klarer å være her mer. Men mamma er, jeg hater å si det, men mamma er for svak til å forlate han. Hun er livredd, og det skjønner jeg.

Jeg har verken jobb eller noe fast inntekt, så flytte hjemmefra kan jeg vel se langt etter. Jeg trenger hjelp, men til hva. Det vet jeg ikke.

værsåsnill hjelp meg, jeg tror ikke jeg orker å leve mer snart. Jeg for sliten til å være sterk, og tanken på å sprekke foran klassekameratene mine er skumlere enn tanken på å forlate denne verden.

[Gjest ødelagt]

Mente selvsagt "tenke på å ta selvmord" Beklager.

[Miss Puddel]

du er ikke svak, du har bare prøvd å være sterk alene for lenge!

jeg synes du skal snakke med rådgiver på skolen, kast deg ut i det i morgen, så du får gjort det før de drar på ferie, eller om de allerede har dratt, så dra og snakk med noen på helsestasjonen eller fastlegen din. Du er fortsatt så ung at du faktisk skulle kunne få hjelp av barnevernet om du ikke lenger klarer å bo med familien din. Kanskje trenger du ikke flytte for godt, men at du bare trenger en pause?

De aller fleste fylker har akuttboliger for ungdom i regi av barnevernet, for ungdom som ikke lenger takler famlien sin av forskjellige årsaker, også psykiske.

Du trenger helt klart hjelp, du skal ikke trenge å være sterk alene lenger, dette er sånnt man skal ha hjelp til! jeg vil faktisk tro at med en far som du beskriver ville kunne dra til krisesenter for kvinner , men jeg ville nok heller tatt det via barnevern og helstasjon/fastlege. du er verdt noe, og du er betyningsfull! alle mennesker er det, og man skal ikke måtte la seg tyrranisere av foreldre som bruker mat som pressmiddel og maktmiddel!

Jeg håper og krysser fingre for at du tør å be om hjelp, du fortjener å få hjelp, men om du er så flink skuespiller som du beksriver og som jeg frykter, så vet ikke de rette instansene om at du trenger hjelp, og da kan de ikke hjelpe deg.

Du er nødt til å være sterk en gang til vennen min, du er nødt til å be om hjelp...

Jeg skal sende deg alle de posetive tankene jeg kan, ikke aner jeg om det vil hjelpe, men jeg håper det!

Lykke til!