Hjelp, utrolig dårlig samvittighet

[tritonus]

..Jeg vet egentlig ikke hva jeg ber om hjelp for, men jeg trenger bare noen ord med i saken.

Jeg og kjæresten har vært sammen i ett år, og vi har det veldig bra. Jeg elsker han virkelig, jeg kan ikke se for meg å ha vært uten han. I de siste månedene har i vært sammen hver dag, nesten hele tiden. Det har ikke vært så mye å gjøre den siste tiden, så vi har som regel bare vært inne eller gått en liten tur.

Vi krangler ikke veldig ofte, kanskje 10 ganger i løpet av dette året. Noen mener kanskje det er mye, noen mener kanskje det er lite. Jeg hater å krangle, og siden dette er mitt første ordentlige forhold som har vart en stund vet jeg ikke hvor mye det er normalt å krangle (?). Derfor blir jeg utrolig deppa når vi har kranglet. Jeg vet liksom ikke om det er sånn det skal være. Han klarer å gjøre seg ferdig med krangelen og gå videre, han har vært i langtidsforhold før, men jeg har ingen erfaringer på det feltet.

For en stund siden streifet det meg da forbi om jeg er lei. Jeg er ei jente som tenker veldig mye, konstant, jeg er med andre ord VELDIG jentete når det gjelder kjæreste. Det var bare en tanke som fløy, jeg kan være litt paranoid av meg, og jeg vet selvsagt at jeg ikke er lei. Jeg elsker han, og jeg vil ikke miste han. Det er bare at vi har holdt sammen konstant, derfo jeg plutselig begynte å tenke dette. Misforstå meg ikke, vær så snill alle sammen, det var bare en tanke som streifet. Jeg lurer forresten på.. om det er normalt å, en eller annen gang, tenke om sky-forelskelsen er over, og om man er lei, i løpet av et forhold? eller er det bare meg? Vi har det veldig bra sammen, ler, gjør det meste sammen, koser og alt det.

Problemet er at vi kranglet etter dette, det var ingen kjempestor krangel, men jeg gråt og så bare buste jeg ut av meg at jeg er lei, og at jeg ikke visste om vi skulle være sammen lenger. Dette har skjedd før, rett og slett fordi jeg blir så deppa av krangling, og fordi jeg ikke vet om dette er normalt.. Etter å ha snakket med venninner har jeg forstått at det faktisk er normalt av å krangle av og til, og jeg prøver å slå meg til ro med det. Jeg forstår jo at man ikke kan ha det fint hvert sekund i løpet av livet.

Vi har snakket litt om det i ettertid, og han har sagt at det går bra, han vet at jeg egentlig ikke mente det, og at jeg bare sa det der og da. Det er jo sant. Likevel hater jeg følelsen av at jeg virkelig sa det der. At jeg er lei. Om vi burde slå opp. Jeg får så dårlig samvittighet, og jeg aner ikke hva jeg skal tro om meg selv! Herregud, vil jeg det? NEI. Jeg elsker han jo, jeg er nærmest avhengig av han.. Jeg er bare så forvirret og aner ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo egentlig ingenting å gjøre, det er bare en sak for meg, og jeg blir så forvirret og trist over ting jeg har sagt. åååå..

[Gjest brutal_mann]

Finn en samlivsterapaut. Du går dit uansett, han om han gidder.

[tritonus]

Finn en samlivsterapaut. Du går dit uansett, han om han gidder.

Ok, unnskyld meg, men jeg tror kanskje du overreagerer litt.. Vi krangler ikke om stort, vi har det veldig bra som jeg skriver - jeg spør bare om det er normalt å, en eller annen gang, begynne å tenke om man er litt lei når man har vært sammen hver dag hele tiden? Og, jeg sier også at jeg ikke er det, det var bare en tanke som streifet et par dager, men at jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg sa det. Når jeg vet at jeg ikke mente det.

[Gjest brutal_mann]

Jeg overreagerer ikke i det hele tatt og er dønn seriøs. Om det ikke hjelper ditt nåværende forhold så vil det hjelpe ditt neste. Hør på en brent jævel og gjør som jeg sier. Du er mer usikker enn en hengebru i Indiana Jones filmer. terapauten fikser det, om du vil.

[tritonus]

Eh... Jeg er ikke usikker, det er ikke poenget. Men ok, get your point. Må dessverre skuffe deg med at jeg ikke kommer til å gå til terapaut for dette. Hadde jeg vært 40 og gift i flere år, ok, men jeg er bare 18..

[Gjest brutal_mann]

Eh... Jeg er ikke usikker, det er ikke poenget. Men ok, get your point. Må dessverre skuffe deg med at jeg ikke kommer til å gå til terapaut for dette. Hadde jeg vært 40 og gift i flere år, ok, men jeg er bare 18..

Desto større grunn og større nytte. Jo mer ballast du får nå, jo bedre. det er mange på 40 som skulle ønske de hadde samme ballast da de var 18 som de har nå. Vil du seriøst ha et langvarig forholdmed typen? Terapaut. Vil du sikkre deg at det går til helvete? Snakk med venninner.

[tritonus]

Kan vi bare slutte å snakke om dette med terapaut? Jeg orker virkelig ikke, jeg tror ikke dere forstår hele situasjonen. Det handler bare om at jeg trenger å markere for meg selv at situasjonen er over, at det går bra, og at jeg legger ting jeg har sagt bak meg. Det er ingen case mellom meg og kjæresten min, han har ingen harde følelser for dette, og han forstår meg. Vi har faktisk snakket ut om dette - han forstår. Vær så snill, ikke bry med å tipse meg om terapaut. Når jeg selv sier at det er uaktuelt, respekter det. Takk. Ah.

[Gjest brutal_mann]

Nei... Om du ikke vil ha hjelp så greit for meg...

[I Grosny]

Hva er egentlig problemet, og hva er utfordringene?

Dere klarer ikke å kommunisere når ting blir litt vanskelig og konfliktfyllt. Krangling oppstår, og da kommer de vonde ordene som ett etter ett tar livet av all kjærlighet.

Terapeut og samlivskurs er det rådet som oftest kommer opp fra eldre, kloke mennesker som har opplevd motgang og livet. Det typiske er at slike hjelpere kommer inn når det virkerlig begynner å rakne, og gjerne for sent. Samlivskurs tror jeg egentlig er den perfekte bryllupsgave. Det handler mye om kommunikasjon, og kommunikasjon er nøkkelen til ett samliv i positiv vekst. Brutal Mann kommer med gode råd.

Dere kan selvfølgelig bedre kommunikasjonen uten ekstern faghjelp også, men det er ikke enkelt. Jeg synes egentlig det er for dumt å rote bort stor kjærlighet med dårlig kommunikasjon, og feil krangling.

Er det normalt å krangle så ofte? Svaret er ja, og det er også normalt at dette fører til dårlig forhold og ofte brudd.

Du tar tak i et alvorlig problem her på KG, det viser iallfall at du jobber med problemene. Det er bra. Du får forslag til bedre tiltak. Du er ikke moden for tanken nå, men du vil modnes.

Jeg snakker om kommunikasjon, Brutal M snakker om å få proffhjelp til å jobbe med deg selv. Å bli trygg med deg selv. Det er jo det vesentligste.

[tritonus]

Takk for et bra svar. Ja, det er sånn det fungerer med kommunikasjonen - jeg er litt dårlig til å kommunisere når vi krangler, han er flink, mens jeg kan komme med vonde ord som jeg angrer på. Dette har forbedret seg, og vi er begge klare over at jeg må åpne meg mer og snakke ut til han når vi krangler slik at vi kan kommunisere bedre. Dette er vi som sagt fullstendig klare over, og derfor har det også forbedret seg. Jeg er fullt klar over mine feil. Dette ser jeg på som et bra tegn, eller?

Ja, som du sier er jeg ikke moden for tanken ang. proffhjelp. Jeg er 18 år, og det høres ut som en fin bryllupsgave, men føler meg ikke helt klar og moden for samlivshjelp allerede nå - spesielt ikke når vi har det så bra sammen, og måtte lette dette gjennom et innlegg på grunn av dårlig samvittighet... Jeg må finne en måte å legge det bak meg på, jeg har vanskelig for å legge alle krangler bak meg, fordi jeg får så dårlig samvittighet og føler meg som en dårlig kjæreste fordi vi har kranglet.

[Gjest brutal_mann]

Jeg kunne, om jeg var grei, fortalt deg at en terapaut vil hjelpe deg med slike samvittighetsspørsmål. Men nå er jeg jo en gjennomført jævel, så det gidder jeg ikke fortelle deg.

[Gjest knudsen]

Drit i terapaut! det er for folk som har store problemer. JEG tror det bare er en fase dere går gjennom. Jeg og min mann har vært sammen i fire år og jeg har også følt sånn som deg! det går nok over. ALLE krangler av og til, det betyr jo ikke at man skal oppsøke terapi med en gang. Jeg har også følt meg litt lei av forholdet vårt, MEN jeg elsker han jo og da skal man bare ikke gi opp!!! Vi jenter kan lære litt av gutter....Faktisk... å ikke begymre oss for alt, og glemme krangler og bli ferdig med det! hehe. Ikke altid lett men. man får det bedre:)

[Gjest brutal_mann]

Ja drit i terapaut! Aldri finn på å få hjelp til å tenke samrt. Nei herregud... Det er jo VIRKELIG teit! Noe så pinlig som å få hjelp fra andre sin kunnskap og erfaring... Skammelig er det!

[I Grosny]

Du sliter med at du får dårlig samvittighet. Jeg synes dårlig samvittighet er en sunn og god reaksjon når man har såret din kjære, og sitt forhold.

Men jeg er amatørsynser, og jeg vet at fagfolk er mye bedre å spørre. Mange av oss på KG er mye eldre og dermed klokere enn deg, men vi er ufaglærte amatører og gir ikke råd på profesjonelt nivå.

Så skriver jeg noe, blir det gjetning og synsing på spinkelt grunnlag.

Det som hjelper mot dårlig samvittighet er å kose gutten din, og se gleden over det i hans øyne.

Jeg leste ett sted at i et forhold kan man tåle 1 ubehagelig greie blant 5 behagelige(Litt usikker på tallet).

[Gjest AnonymBruker]

Terapi er bra det! Men de velger jo selv. Man trenger faktisk ikke terapi for alt, hehe. kommer jo ann på problemet selv og menneskene...

[Kamikatze]

Hver gang du sier at du ønsker deg ut av forholdet, er det som om du tar en diger spade, og spar bort digre stykker i vissheten om at han har deg uansett. Det gjør at han må forholde seg til dette, og dermed se seg om etter alternativer.

[Marabou]

At det gnager litt når man er veldig mye sammen over lengre tid, er ikke unormalt nei. Og dere høres jo ut til å lære mer og mer om hvordan dere skal "krangle" når det skjer. Dere var jo ikke kjent med hverandres reaksjonsmønster da dere møttes, slikt er noe man må finne ut av over tid. Noen klarer det, noen ikke. Det viktigste er kommunikasjon. At dere løser ting og snakker om det, og ikke lukker dere inne og blir såre.

Du er ung, du kan ikke forvente at du skal være ekspert på verken ditt eget temperament eller andres (det blir man forresten aldri 100%..)

Ikke gjør en fjær til fem høns. Minn deg selv på at når dere har skværet opp og han ikke har noen vonde følelser om det som er blitt sagt, skal du gjøre det samme. Ingen grunn til dårlig samvittighet. Neste gang teller du til ti og tenker deg om før du slår i bordet med ord du vet du kan få problemer med å "gjøre usagt".

[Gjest AnonymBruker]

Vi sier alle dumme ting når vi er sinna. Det er helt menneskelig. Om et par uker har du glemt dette!

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[tritonus]

I går tenkte jeg veldig mye, og jeg snakket også med kjæresten. Han er utrolig forståelsesfull, og jeg fortalte akkurat hvordan jeg har følt det. Jeg har innsett at jeg har vært veldig forvirret. Ikke fordi jeg har vært lei, men rett og slett fordi jeg aldri har vært i et så langt forhold, og jeg har ikke opplevd noe annet enn forelskelsesrusen. Denne spesielle rusen går jo bort etter hvert, noe som gjorde meg veldig forvirret. Etter som jeg ble vant til å ha han med meg hver dag begynte jeg nærmest å bli paranoid og kjemperedd, fordi jeg visste jo at jeg elsket han virkelig. Til tross for en krangel nå eller da, så kan jeg ikke gi opp. Jeg har innsett det nå, det er ikke bare han som person som betyr noe. Det er alle småtingene ved han. At han forteller eventyr, alt vi har internt, alt.

Dette høres kanskje veldig klisjeé ut, og noen synes kanskje det høres teit ut, men jeg synes det er godt å endelig ha ro i kroppen og vite hva jeg selv egentlig mener. Ingen av dere trenger å svare på dette hvis dere har noe negativt å komme med, det vil jeg helst ha meg foruten, jeg trenger det ikke. Jeg føler meg så mye bedre nå.