Forelsket, men tørr ikke ta kontakt.. hjelp!

[Gjest Meg]

Hei! Jeg er ei jente på 14. Er skikkelig forelsket i en gutt i klassen. Har vært det nesten ett år faktisk. Eller, blir liksom mer og mer forelsket i han, kjente han heller ikke så godt på begynnelsen.

Men til poenget: Jeg er utrolig lei av å gå rundt og late som ingenting. Tror han egentlig vet at jeg liker han, for veldig mange vet det. Og vertfall den ene veninna mi var sånn: sett deg her da? i lunsjen på skolen og sånn, da han gikk forbi, og hun satt med meg. Okei da, det er veldig lenge siden (starten av 8.kl, og nå har vi sluttet i 8. så. Men tror han fortsatt vet det. Litt mange hit og sånt..) Han er liksom ikke sånn flørtete med meg, bare sånn som med mange andre. Han er nemlig ikke særlig sjenert når det gjelder sånt. Men om han er sjenert når han liker noen sånn på ordentlig, vet jeg ikke. Han er ikke like "klengete" på men som med noen andre jenter, og de han liksom henger mest med til vanlig er de som er litt mer "populære". Men det hender jo flere ganger at han henger med oss også. Han bytter veldig på, for å si det enkelt. Nå har jeg liksom lyst til å ta kontakt med han. Men vet ikke helt om jeg tørr. Har forresten aldri vært sammen med noen, men vet ikke om noen har likt meg. Eller jo, en sånn fyr som jeg slett ikke er/var interessert i. Men, for mye utenomsnakk igjen.. Men altså, jeg kommer sikkert ikke til å møte han så veldig mye nå som det er sommerferie, så det er ikke så mange måter å kontakte han på. Har nummeret hans, og jeg har han på MSN. Det jeg liksom har tenkt, er å kontakte ham via MSN. Og nå som det er sommerferie slipper jeg å møte blikket hans dagen etter, visst det viser seg at han ikke er særlig interessert. Men spørsmålet er om det er noen lur idè å kontakte ham via MSN, og hva skal jeg skrive til ham? Og om det i det hele er noen vits å prøve..

oijda, dette ble et veldig langt (og kanskje litt kjedelig/uinteressant?) innlegg. Men jeg setter veldig stor pris på om dere gidder å svare og gir meg tips. Takk på forhånd!

[Kamikatze]

hva skal jeg skrive til ham?

At venninna di har sagt at han liker deg, og at du synes det er søtt av ham. Så er det bare å skjelle ut den løgnaktige fluksa, hvis det skjærer seg.

Verste som kan skje da, er at dere kommer i prat med hverandre. Det er jo uansett en god start.

[¤Pernille¤]

Thihi, jeg husker jeg hadde akkurat samme greia med en fyr når jeg var ca like gammel som deg Morsomt å tenke tilbake mens jeg leser!

I hvert fall, det lignet veldig på det du forteller. Husker godt at venninnene mine prøvde å hinte til ham og sånt (fant i senere tid ut at han er autist, så det er kanskje ikke så merkelig at han ikke helt forstod de litt vage hintene mine ).

Han var en sånn fyr som jentene ikke helt var interessert i som mer enn en venn, men han "flørtet" hele tiden med alle andre enn meg. Med meg var han helt anderledes, mye mer ordentlig.

Han var litt eldre enn meg, og kunne plutselig også finne på å drite meg ut foran de andre vennene sine, for så å ville være bstevenner etterpå. Jeg husker det var fryktelig forvirrende, så til slutt bestemte jeg meg bare for å spørre han rett ut.

Det var egentlig ikke noe jeg turte å gjøre, og når jeg endelig fikk ham for meg selv, så klarte han ikke høre hva jeg sa. Jeg gjentok meg flere ganger, men mumlet bare. Til ble jeg så flau at jeg bare sa "glem det", og løp

I hvert fall. Det jeg ville si deg, var at jeg tror du må være litt tydelig med ham Slik husker jeg guttene på den alderen, i hvert fall -- litt sånn blinde med mosegrodde ører.

Så hvis du tør, så ville jeg bare snakket i ganske tydelig tekst! Som Kamikatze sier, så har du ikke noe å tape

Lykke til

[Kamikatze]

Du kan like gjerne lære deg den leksen, først som sist: Menn er ikke kvinner, menn er ikke tankelesere. Aldri hint til en mann. Han skjønner ikke hint. Mannehjernen og kvinnehjernen tenker ulikt, så uansett hvor åpenbart og innlysende du synes hintet ditt er; menn skjønner ikke hint. - Vi skjønner knapt nok klartekst.

Sånn, det var godt å få det ut.

[¤Pernille¤]

Veldig sant, det her ovenfor.

Samtidig, så tror jeg ikke alle kvinner er så gode på hint heller

Jeg tok i hvert fall ingen av de "triksene" min kjære prøvde ut på meg.

Likevel hoppet jeg i det, og var frampå. Og det gjorde han også til slutt.

Det var det som funka

[Gjest meg]

takk for svar!

Kamikatze: venninna mi har ikke sagt at han liker meg, men prøvd å få ham til å si hvem han liker. hehe

¤Pernille¤: gøy å høre at du har hatt det nesten likt da, hihi

Nå logget han på MSN også! åhh, tørr ikke snakke til han, redd han ikke føler det samme for meg..

[Hoppetaujenta]

Duverden, duverden! Nå har jeg lært noe i dag også, og takker fra bunnen av mitt kvinnelige hjerte for å få utdelt en aldri så liten bruksanvisning på mitt videre virke her i verden. Jeg har nemlig lurt på det der.

Jeg har tillatt meg å sette det opp i dikts form...og jeg syns at denne mannen har talenter som han ikke burde være ubekvem med å ta frem litt oftere. Vi er mange som setter pris på en nordnorsk poet, en gang i blant.

-------

DIKT

menn er ikke kvinner

menn er ikke tankelesere

aldri hint til en mann

han skjønner ikke hint

mannehjernen og kvinnehjernen

tenker ulikt

så uansett hvor åpenbart

og innlysende

du synes hintet ditt er

menn skjønner ikke hint

vi skjønner knapt nok klartekst.

Sånn, det var godt å få det ut

...og til trådstarter:

har hatt det slik jeg også. Kjente meg veldig igjen på det du skrev der. Du går spennende tider i møte!

[Gjest meg]

tusen takk for svar! setter veldig stor pris på det fint å høre om andre som kjenner seg igjen i denne situasjonen

[¤Pernille¤]

Jeg har tillatt meg å sette det opp i dikts form...og jeg syns at denne mannen har talenter som han ikke burde være ubekvem med å ta frem litt oftere. Vi er mange som setter pris på en nordnorsk poet, en gang i blant.