Gjest Jente Skrevet 19. juni 2010 #1 Skrevet 19. juni 2010 Jeg er ei jente på snart tjue år, som er jomfru. Har ikke akkurat spart meg, sånn bevisst, men har likevel ikke villet ha sex når det har vært anledning til det. Nå kan man si jeg har noe på gang med en jeg liker godt, og ... "må" vel ha sex snart. Han vil hvertfall. Jeg bare gruer meg. Jeg har jo ikke gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan, liksom, og kroppen min er bare ... feil. Liker ikke mitt eget utseende i det hele tatt. Og ... hvordan vet jeg at jeg ikke ser helt rar ut "der nede"? Jeg har da ikke peiling på hva som er normalt! I tillegg er jeg redd det kommer til å gjøre vondt. Jeg fikser ikke å sette inn en tampong en gang! Så, jeg kvier meg. Jeg vil virkelig ikke, omtrent som om det var snakk om å trekke ei tann. Føler meg ganske unormal. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette her, på det store internettet, hvor alle kan lese det jeg skriver. Kanskje for å dele frustrasjonen, bare ... Ingen vet hvem jeg er, så kanskje greit. Eller om noen har noe råd som kan få meg til å faktisk tørre? Eller råd som kan gjøre opplevelsen bedre?
Gjest womenwomen Skrevet 19. juni 2010 #2 Skrevet 19. juni 2010 Jeg er ei jente på snart tjue år, som er jomfru. Har ikke akkurat spart meg, sånn bevisst, men har likevel ikke villet ha sex når det har vært anledning til det. Nå kan man si jeg har noe på gang med en jeg liker godt, og ... "må" vel ha sex snart. Han vil hvertfall. Jeg bare gruer meg. Jeg har jo ikke gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan, liksom, og kroppen min er bare ... feil. Liker ikke mitt eget utseende i det hele tatt. Og ... hvordan vet jeg at jeg ikke ser helt rar ut "der nede"? Jeg har da ikke peiling på hva som er normalt! I tillegg er jeg redd det kommer til å gjøre vondt. Jeg fikser ikke å sette inn en tampong en gang! Så, jeg kvier meg. Jeg vil virkelig ikke, omtrent som om det var snakk om å trekke ei tann. Føler meg ganske unormal. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette her, på det store internettet, hvor alle kan lese det jeg skriver. Kanskje for å dele frustrasjonen, bare ... Ingen vet hvem jeg er, så kanskje greit. Eller om noen har noe råd som kan få meg til å faktisk tørre? Eller råd som kan gjøre opplevelsen bedre? Jeg tror ikke TS tuller eller er et " forumtroll " . Siden TS er 20 år og ikke fixer å få inn en liten tampong engang ...må hun jo ha en gjenstridig, tykk og sterk og inntakt jomfruhinne fremdeles ,som kanskje en lege kan fjerne før hun tenker å ha sex, så hun slipper smerter og en vond førstegans opplevelse med sex .I noen få tilfeller er jomfruhinnen et " problem " , og gir absolutt grunn til å grue seg til sex .Da den forårsaker skarpe smerter om noe kommer mot den osv . Hadde jeg vært deg TS , så ville jeg ikke hatt sex i det hele tatt , så lenge jeg ikke stolte på at jeg kom til å takle det bra og uten smerter . Lytt til hva du selv føler , ta det på alvor - du skal ikke gjøre noe du gruer deg for eller egentlig ikke vil selv , det får du ingen bra opplevelse av uansett . Prøv å undersøk din egen kropp og finn ut hvordan du reagerer på å få noe inn der ...er det uutholdelig vondt , er det bedre at du kontakter en gynekolog og får medisinsk hjelp til å fjerne jomfruhinnen under bedøvelse hos lege - FØR du tenker å ha sex .Så slipper du å få en ubehagelig førstegans opplevelse med sex .Det tror jeg er litt viktig for starten på ditt sexliv .At du kan hoppe til sengs - uten å bekymre deg for smerter .
Gjest AnonymBruker Skrevet 20. juni 2010 #3 Skrevet 20. juni 2010 Jeg hadde også problemer og vondt i forbindelse med innsetting av tamponger, men hadde null problemer med sex for det. Jeg til tror nok ikke du trenger ta steget til lege for å fjerne jomfruhinna for det, sex er nemlig en veldig annerledes situasjon enn innsetting av tamponger. Jeg ville prøvd å ha sex, men selvfølgelig kommunisert til kjæresten at erfaringen var begrenset, og kanskje tatt kontroll over selve inntrengningen ved å være øverst om du er veldig bekymret for om det vil være vondt... Etter et par tre ganger vil nok sex føles übernaturlig!
Gjest AnonymBruker Skrevet 20. juni 2010 #4 Skrevet 20. juni 2010 Men kjære deg, du trenger da ikke å ha sex før du kjenner at du virkelig har lyst til det selv. Det er ikke noe man Må ha, selv om det virker sånn her i verden. Bare fortsett å ha det som du har det, hvis det kjennes mest naturlig for deg. Slutt å tenk på at du Må noe som helst. Bortsett fra å ha det bra med deg og livet ditt.
gbnj Skrevet 20. juni 2010 #5 Skrevet 20. juni 2010 (endret) Jeg er ei jente på snart tjue år, som er jomfru. Har ikke akkurat spart meg, sånn bevisst, men har likevel ikke villet ha sex når det har vært anledning til det. Nå kan man si jeg har noe på gang med en jeg liker godt, og ... "må" vel ha sex snart. Han vil hvertfall. Jeg bare gruer meg. Jeg har jo ikke gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan, liksom, og kroppen min er bare ... feil. Liker ikke mitt eget utseende i det hele tatt. Og ... hvordan vet jeg at jeg ikke ser helt rar ut "der nede"? Jeg har da ikke peiling på hva som er normalt! I tillegg er jeg redd det kommer til å gjøre vondt. Jeg fikser ikke å sette inn en tampong en gang! Så, jeg kvier meg. Jeg vil virkelig ikke, omtrent som om det var snakk om å trekke ei tann. Føler meg ganske unormal. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette her, på det store internettet, hvor alle kan lese det jeg skriver. Kanskje for å dele frustrasjonen, bare ... Ingen vet hvem jeg er, så kanskje greit. Eller om noen har noe råd som kan få meg til å faktisk tørre? Eller råd som kan gjøre opplevelsen bedre? Hvis du ligner på dem som det er bilde av på denne linken(flere bilder på andre språk, i menyen til venstre), så er du nok ikke rar "der nede". Endret 20. juni 2010 av gbnj
elinpelin Skrevet 20. juni 2010 #6 Skrevet 20. juni 2010 Hvis du er helt blank så er barbering et godt tips.
Gjest Jente Skrevet 22. juni 2010 #7 Skrevet 22. juni 2010 Hei, og takk for svar. Jeg er ikke noe forumtroll, nei, hvis det betyr at man bare tuller/finner på ting. Jeg har et liv, og ser ikke helt det morsomme med å dikte opp spørsmål. Faktisk er det litt flaut, dette innlegget ... Hehe Vet jo at jeg ikke må ha sex. Men likevel så må jeg nesten, for om jeg utsetter det lenger, blir det bare verre, har jeg en følelse av. Tenker litt sånn at det er like greit å få det overstått. Tror forresten jeg tar sjansen uten å dra til legen først. Det høres bare kjempeflaut ut, selv om jeg forstår rådet. Men da vil jeg heller ha litt vondt ... :D Ellers har jeg ikke noe særlig å kommentere, men jeg ble glad for svar
olseen Skrevet 22. juni 2010 #8 Skrevet 22. juni 2010 Snakk med han om det. Ingen ting er bedre enn kommunikasjon. Du trenger jo ikke fortelle ham alt, men jeg fortalte han jeg skulle ha sex med at jeg var jomfru, han respekterte det, og tror alt ble mye bedre pga at han viste det. Mitt råd til deg
Gjest Jente Skrevet 23. juni 2010 #9 Skrevet 23. juni 2010 Olseen, takk for svar Han vet at jeg er jomfru, og at jeg er litt ... litt redd også. Men han aner selvsagt ikke at det liksom knyter seg i meg ved tanken, at jeg gruer meg skikkelig. Det handler kanskje egentlig mest om mitt dårlige selvbilde også, og det snakker jeg ikke om. Jeg har alltid gjort det jeg kan for å skjule at selvfølelsen min er veldig dårlig, men så har jeg aldri hatt noen så nære heller, aldri latt noen ta på meg - ikke engang massere meg på skuldrene. Så skjønner jeg at sex kan bli veldig vanskelig, samtidig som det kanskje er viktig at jeg utvikler personligheten min videre ganske fort, før jeg blir enda mer redd for intimitet. Kanskje burde jeg bli såpass kjent med ham at jeg kan snakke om de vanskelige følelsene der. Men sånt sier jeg ikke engang til mine beste venninner, så det kan ta sin tid før dét skjer. Uff, nå er det mye rot her. Jeg er sikker på at kommunikasjon er viktig. Jeg er bare usikker på hvor mye det er lurt å avsløre om dårlig selvfølelse osv. Man hører jo overalt at alt avhenger av den selvtilliten. At man blir attraktiv så fort man har det, og i det hele tatt ... Ja, også det at jeg er kjempeflau over selvfølelsen min, da. Jeg vil rett og slett ikke avsløre så såre ting, for noen i verden (som vet hvem jeg er, altså! Er ikke så skummelt over internett). Uansett er jeg hvertfall glad han vet at jeg er jomfru, så ser at det rådet om å snakke om det er et godt råd!
Maneo Skrevet 23. juni 2010 #10 Skrevet 23. juni 2010 (endret) Heisann! Først og fremst: Kommunikasjon! Det er flott at du har fortalt han at du er jomfru, og dette tar han nok hensyn til. Min selvfølelse har ikke heller alltid vært på topp, men når du har en person i livet ditt som synes du er simpelthen nydelig og vet å uttrykke det, forandrer dette seg. Forhåpentligvis vil dette også skje med deg. Du er sikkert ei nydelig jente. Kanskje burde jeg bli såpass kjent med ham at jeg kan snakke om de vanskelige følelsene der. Det synes jeg du skal. Dersom han er interessert å være sammen med deg, vil han lytte til deg og trolig prøve å få deg til å føle deg vel. Derfor, som sagt, er kommunikasjon så viktig (selv om det kan være supervanskelig). Og ang. at du er redd for at det skal gjøre vondt: Jeg hadde ikke nubbesjans til å få inn en tampong da jeg var jomfru, men sex gikk helt fint. Det gjorde riktignok vondt da jeg hadde sex første gang, men ikke så vondt at jeg ikke turde å prøve igjen. ;-) Et godt råd er å selvsagt "varme opp" før dere har sex, slik at du er skikkelig tent. Ikke tenk for mye, bare gjør det som faller deg inn. Han synes nok du er fantastisk. Endret 23. juni 2010 av Maneo
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. juni 2010 #11 Skrevet 23. juni 2010 Viss du gruer deg for å ha sex, er du kanskje ikke helt klar enda? Det er ikke alle som har sex før de er 18, det er mange som ikke har sex før de er 22 eller 25 eller venter enda lenger av forskjellige grunner, fordi de rett og slett ikke er klare. Viss du føler sånn som du gjør ville jeg ventet. For når du er sammen med noen og virkelig vil ha sex, så vet du det. Jeg onanerte og koste med meg selv ganske lenge før jeg hadde sex med en annen person, da var jeg 22 år. Jeg var virkelig forelsket i han og alt bare føltes rett og naurlig. Selvfølelig var jeg litt spent og nervøs, men samtidig ville jeg dette.Du vet nok innerst inne hva som er rett for deg Jeg har alltid hatt vondt når jeg må putte inn en tampong, så jeg bruker kun bind.
Gjest AnonymBruker Skrevet 23. juni 2010 #12 Skrevet 23. juni 2010 Det er forresten viktig å bli skikkelig kåt og våt når du skal ha sex, ellers vil det bare gjøre vondt når penis skal inn i skjeden.... Og viss du ikke er trygg på han eller tent på han, så kommer du ikke til å få noen deilig opplevelse... Prat med han, men viss du ikke kan pate med han om sånne ting, så er bør du vente, for det er viktig å kjenne hvernadre godt, først da blir det bra
Gjest Jente Skrevet 25. juni 2010 #13 Skrevet 25. juni 2010 Tusen, tusen takk for svar, jeg setter pris på det. Jeg vet på en måte ikke om jeg er klar enda. For på en måte, så er jeg ikke det. Har en slags sperre for intimitet, og hadde ikke engang kysset før i våres en gang. Da var jeg ganske full, og sperrene var vel deaktivert for en stund Samtidig, så er jeg klar. Jeg er lei av å være den eneste i verden (vennegjengen) som ikke har hatt sex, jeg vet at en gang må være den første (så det er like greit å få det overstått), og viktigst: jeg vil egentlig være enda nærere ham enn vi allerede er når vi sitter/ligger helt inntil hverandre. Men så kommer usikkerheten, og jeg tenker at "jeg klarer ikke". Eller "hva om noen hører oss - flaut". Og "tenk om følelsene mine for ham blir sterkere, og jeg til slutt blir såret ...". Men ja. Kommunikasjon. Selvsagt. Det forstår jeg er ganske essensielt. Likefullt er det vanskelig å snakke om ting som er litt personlige. Det å kjenne hverandre bedre har vært mitt "argument" mot å ha sex med ham. Fortsatt mener jeg det, men vet også at jeg kanskje burde utfordre meg selv litt. Hvordan jeg skal bli kåt og våt, aner jeg ikke. Tror ikke jeg har vært det før. Forventer egentlig en klein og litt vond opplevelse, som kanskje likevel kan bli god. Forresten, fint jeg ikke er alene om å ikke fikse tamponger, og at det ikke trenger å ha noe å si når det gjelder samleie!
Gjest AnonymBruker Skrevet 25. juni 2010 #14 Skrevet 25. juni 2010 Bare øv deg litt aleine, og bli kjent med kroppen din. Husk; aldri gjør noe DU ikke vil. Lykke til
Gjest AnonymBruker Skrevet 25. juni 2010 #15 Skrevet 25. juni 2010 Vel, har du noen gang prøvd å onanere? Eller kjenne på deg selv inne i skjeden? Det er kanskje lurt, sånn at det ikke skal bli vondt og ekkelt første gang. Gutter koser med seg selv hele tiden, det er viktig for at de skal kunne forstå hvordan utstyret fungerer. Viss de skulle ventet med å ta på seg selv eller kose med seg selv til den første gangen de skulle ha sex, hadde de ike visst hva de skulle gjort. Men så er det jo naurlig for gutter å ta på seg selv, siden utstyret deres er så lett tilgjengelig... Jenters utstryr er jo litt gjemt, så vi tenker ikke alltid på at det er der. Viss du legger deg om kvlden og fantaserer om kjæresten din eller en annen person? og tar på kroppen din og blir kjent med den, og prøver å finne klitoris og skjeden din, så kan du prøve å ha sex med deg selv? Så vet du jo litt hva det går i?
Gjest AnonymBruker Skrevet 25. juni 2010 #16 Skrevet 25. juni 2010 Glemte å skrive at når du fantaserer og er tent på noen eller kysser/kliner med noen så setter det følelser i sving og da blir man våt og kåt og klar, og skjeden blir klar til å ta imot en penis Det var derfor jeg anbefalte å kose med deg selv, for da er du alene og får ingen sperringer eller hemninger. Det våte kommer fra skjeden, så derfor er det lurt å bruke fingrene inne i skjeden og hente ut det våte slik at det bli lettere å stimulere klitoris når det blir vått rundt den også..
Gjest Elyssa Skrevet 27. juni 2010 #17 Skrevet 27. juni 2010 Jeg er ei jente på snart tjue år, som er jomfru. Har ikke akkurat spart meg, sånn bevisst, men har likevel ikke villet ha sex når det har vært anledning til det. Nå kan man si jeg har noe på gang med en jeg liker godt, og ... "må" vel ha sex snart. Han vil hvertfall. Jeg bare gruer meg. Jeg har jo ikke gjort det før. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan, liksom, og kroppen min er bare ... feil. Liker ikke mitt eget utseende i det hele tatt. Og ... hvordan vet jeg at jeg ikke ser helt rar ut "der nede"? Jeg har da ikke peiling på hva som er normalt! I tillegg er jeg redd det kommer til å gjøre vondt. Jeg fikser ikke å sette inn en tampong en gang! Så, jeg kvier meg. Jeg vil virkelig ikke, omtrent som om det var snakk om å trekke ei tann. Føler meg ganske unormal. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette her, på det store internettet, hvor alle kan lese det jeg skriver. Kanskje for å dele frustrasjonen, bare ... Ingen vet hvem jeg er, så kanskje greit. Eller om noen har noe råd som kan få meg til å faktisk tørre? Eller råd som kan gjøre opplevelsen bedre? Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, så kan hende jeg bare gjentar her, men svarer alikevel jeg. Jeg var jomfru til jeg var 19, det var da det var naturlig for meg. Jeg og han som nå er mannen min ventet nesten 1 år (da klarte vi ikke lenger!) og når vi hadde sex førte gang var alt bare helt naturlig, og selv om det gjorde vondt, kjente vi hverandre så godt, at ingenting var noe problem i det hele tatt. Jeg tror at kommunikasjon er noe av det aller viktigste, og at man er absolutt trygg på den man skal ligge med. Hvis du ikke har lyst, synes jeg ikke du skal gjøre det. Da kommer du antagelig bare til å spenne deg som bare det, og det blir mye vondere enn nødvendig. For oss var det noe som kom av seg selv. Vi hadde begge så lyst at vi nesten sprakk av kåthet, og det er sånn det blir hvis du venter til du føler deg helt klar Forresten, ang. selvbildet ditt... Prøv å tenk på at han nok synes du er kjempefin, ellers hadde han jo ikke vært sammen med deg. Det er jo gjerne sånn at de tingene vi hater mest ved oss selv, de elsker mannfolka! Er det ikke rart Lykke til!
Gjest Elyssa Skrevet 27. juni 2010 #18 Skrevet 27. juni 2010 Forresten, vil bare si at hvis man er usikker første gang, kan det være lurt å bruke en glidekrem. Vanligvis, blir jo skjeden klar og våt ved å få 'lyst', men hvis en er litt nervøs, kan det være godt med litt 'hjelp'
NonJuan Skrevet 27. juni 2010 #19 Skrevet 27. juni 2010 Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, så kan hende jeg bare gjentar her, men svarer alikevel jeg. Jeg var jomfru til jeg var 19, det var da det var naturlig for meg. Jeg og han som nå er mannen min ventet nesten 1 år (da klarte vi ikke lenger!) og når vi hadde sex førte gang var alt bare helt naturlig, og selv om det gjorde vondt, kjente vi hverandre så godt, at ingenting var noe problem i det hele tatt. Jeg tror at kommunikasjon er noe av det aller viktigste, og at man er absolutt trygg på den man skal ligge med. Hvis du ikke har lyst, synes jeg ikke du skal gjøre det. Da kommer du antagelig bare til å spenne deg som bare det, og det blir mye vondere enn nødvendig. For oss var det noe som kom av seg selv. Vi hadde begge så lyst at vi nesten sprakk av kåthet, og det er sånn det blir hvis du venter til du føler deg helt klar Forresten, ang. selvbildet ditt... Prøv å tenk på at han nok synes du er kjempefin, ellers hadde han jo ikke vært sammen med deg. Det er jo gjerne sånn at de tingene vi hater mest ved oss selv, de elsker mannfolka! Er det ikke rart Lykke til! Meget bra skrevet!! Lykke til!!
Gjest Jente Skrevet 27. juni 2010 #20 Skrevet 27. juni 2010 Tusen takk for svar, dere. Det er latterlig, men bare tanken på egen seksualitet har vært fremmed frem til ganske nylig. Som et barn på det området der Jeg vet ærlig talt ikke om jeg har lyst. Det er kanskje litt som fallskjermhopping, jeg har veldig lyst, men tør ikke. Synd om sånt skal sette begrensninger også ... Men ja. Får kanskje se hva som skjer, prøve å slappe av litt og sånt. Tar rådene til etterretning
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå