Han nekter å møte barna...hvorfor gjør han det?

[Gjest Trådstarter]

Jeg har ikke kontakt med en nær slektning av mine barn.

Grunnen til det er veldig personlig, men jeg har hele tiden vært oppmerksom på at dette er mellom han og meg, og jeg har gjort alt jeg kan for å opprettholde kontakten mellom han og barna.

Da barna var små, sendte jeg bilder og holdt ham informert om barnas liv.

Han bor langt unna, men jeg la tilrette for at han skulle kunne møte dem på nøytralt sted når han var i nærheten, og hadde lyst til å møte dem.

Da barna ble større, fikk han mobilnummer og mailadresser til barna, og han har hatt all mulighet til å ha så mye kontakt med dem som han ønsker.

Barna ønsket å ha kontakt, og sendte ofte mail, bursdagsgratulasjoner hvert år, kontaktet ham på msn... I begynnelsen fikk de ofte svar, men de siste to årene har det blitt sjeldnere og sjeldnere. Alt dette har ført til at de har gitt opp å få kontakt med ham, men håpet ble vekket igjen denne uken da de fikk høre at han var i nærheten igjen.

Han kom til nærmiljøet for 4 dager siden, og har hatt muligheten til å møte barna flere ganger i løpet av disse dagene, men han har ikke gjort et eneste forsøk på kontakt med dem, og i morgen reiser han igjen...

Barna har ikke gjort ham noe som helst!

De kjenner ham ikke, men etter de ble store nok til å ta egne avgjørelser om dette, har de prøvd etter beste evne å skape kontakt fordi han er en del av familien deres.

De har ikke gjort noe som tilsier at han ikke skulle ønske å møte dem, og det eneste jeg kan tenke meg er at han tror han straffer meg ved å ikke møte barna... men de eneste han straffer, er barna.

Det som er veldig tragikomisk, er at han utad er veldig stolt av barna.

Jeg har fått vite at han skryter veldig av dem til vennene sine, viser fram bilder av dem... men å snakke med dem, sende dem et bursdagskort, svare på henvendelser fra dem... nei, det vil han ikke.

Jeg kjenner jeg blir utrolig provosert av slik oppførsel.

Straff gjerne meg, men barna er uskyldige.

Han kunne i det minste vært voksen nok til å si at han ikke vil ha kontakt, men slik det er nå, er barna mye mer voksne og modne enn denne mannen er.

Jeg ser de er skuffet, men de klarer likevel å si "ja, jeg er skuffet, men hvis han ikke vil bli kjent med oss, er det hans tap!"

Åh... hvorfor må enkelte bruke barna som brikke i sitt eget lille spill?

[Gjest Dhanu]

Med mindre det er barnets far, så er det vel ikke naturgitt at alle slektninger har kontakt med hverandre, uten at det dermed er noe galt med relasjonen. Kanskje vedkommende rett og slett ikke er spesielt interessert i ungene?

[Gjest AnonymBruker]

Er det din far/barnas bestefar?

[Furstina]

Vem det är spelar väl ingen roll, en far, bestefar, bror eller annan släkting man önskar barnen hade kontakt med.

Tyvärr tror jag du får inse att släktingen är sur och bitter, och inte önskar träffa varken dig eller barnen. Alla människor är inte sociala eller ser vinsten att ha kontakt med släktingar.

Tyvärr.

[Gjest AnonymBruker]

Så lenge det ikke er snakk om barnas morfar eller far, så kan du ikke forlange at andre slektninger skal like barna...eller ønske å ha kontakt med dere. Verden dreier seg ikke rundt andres barn, om mna bare er i slekten.

[Gjest Trådstarter]

Med mindre det er barnets far, så er det vel ikke naturgitt at alle slektninger har kontakt med hverandre, uten at det dermed er noe galt med relasjonen. Kanskje vedkommende rett og slett ikke er spesielt interessert i ungene?

Problemet, som jeg ikke helt klarte å få frem i åpningsinnlegget, er at han utad utgir seg for å være interessert i barna, snakker mye om dem, viser fram bilder av dem, og klager over at han møter dem så sjeldent.

Han gir andre inntrykk av at han vil møte dem, men han vil ikke møte dem når han har mulighet til det!

Det fører til to ting. Først av alt blir barna skuffet, og underordnet, men like viktig for meg... jeg blir syndebukken, han vrir det til at jeg nekter ham å møte barna, noe jeg aldri har gjort!

At han ikke vil ha kontakt med dem er helt i orden. Men da får han slutte å late som om han vil ha det overfor andre som snakker med barna, og som gir dem håp om at de kan bli kjent med ham igjen.

Hvem det er, om det er barnas bror, far, onkel, bestefar, oldefar... evt søster, tante, bestemor, oldemor, har ingen betydning i denne sammenhengen.

Jeg skriver han for enkelthetens skyld.

Furstina har nok rett, jeg får bare akseptere at han er sur og bitter, og la det være med det.

Men jeg skulle nok ønsket at han sluttet å legge ansvaret for egne valg og handlinger over på andre, og enda mer skulle jeg ønsket at han sluttet å såre barna ved å late som om han ønsker å møte dem.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet, som jeg ikke helt klarte å få frem i åpningsinnlegget, er at han utad utgir seg for å være interessert i barna, snakker mye om dem, viser fram bilder av dem, og klager over at han møter dem så sjeldent.

Han gir andre inntrykk av at han vil møte dem, men han vil ikke møte dem når han har mulighet til det!

Det fører til to ting. Først av alt blir barna skuffet, og underordnet, men like viktig for meg... jeg blir syndebukken, han vrir det til at jeg nekter ham å møte barna, noe jeg aldri har gjort!

Da får du bare fortelle barna at person x er en som sier ting han dessverre ikke følger opp i handling. Så lærer barna at slike personer finnes, og at de gjerne er menn.

Ellers kan du ikke forvente så mye av andres interesse for din barn...greit at han er stolt utad, men mye sier jo folk for å være høflige også. Dessuten har de fleste nok med seg og sitt.

[Gjest Tråstarter]

Så lenge det ikke er snakk om barnas morfar eller far, så kan du ikke forlange at andre slektninger skal like barna...eller ønske å ha kontakt med dere. Verden dreier seg ikke rundt andres barn, om mna bare er i slekten.

Jeg forlanger ikke at andre skal like barna... uansett hvem det er.

Det jeg ønsker (merk:ikke forlanger) er at han ikke later som om han ønsker å møte dem, for så å skuffer dem, og dytte ansvaret over på meg, når han ikke vil møte dem likevel.

[Gjest Trådstarter]

Da får du bare fortelle barna at person x er en som sier ting han dessverre ikke følger opp i handling. Så lærer barna at slike personer finnes,

Ja, jeg må nok forklare dem det...