Fortelle barna sannheten ved skilsmisse?

[Gjest Marianne]

Hvor gamle bør barna være før man evt forteller dem sannheten ifm skilsmisse? Eller blir de aldri gamle nok?

Min eksmann sier til barna ”… mor og far har bestemt oss for at det er best at vi ikke bor sammen mer og at far heller flytter til et annet hus. Og da er det jo fint at far har truffet en annen dame, så slipper far å være så ensom”.

Når sannheten er at jeg ikke har fått bestemm noe som helst, far flyttet ut FORDI han hadde truffet en annen dame…

Jeg opplever det urettferdig at barna delvis ”skylder” på meg for at vi ikke lenger er en familie og vet ikke helt hva jeg skal si når de spør om ikke jeg kan la far få lov å komme hjem igjen.

[Piper]

Du kan jo bare si at far ikke vil hjem igjen, og at han ahr fått ny dame, siden han allerede har sagt det til de. Ellers syns ikke jeg at små barn skal vite hele og fulle sannheten i forbindelse med en skilsmisse, for de skal ikke ta parti. Foreldre skal være foreldre, så får foreldrene klare å samarbeide når det gjelder barna.

[FangeLiv]

Jeg syns ikke barna skal få høre sannheten.

Skjønner veldig godt at det føles urettferdig, og at du har lyst til å informere barna om at du ikke er skyld i dette.

Men å fortelle dem sannheten fordi DU skal føle deg bedre blir feil, siden det kan skape ganske leie følelser i forhold til faren om de får vite at han er en drittsekk. Du må rett og slett være voksen mens de får være uvitende barn, selv om det føles vondt og feil.

[Gjest Marianne]

Du kan jo bare si at far ikke vil hjem igjen, og at han ahr fått ny dame, siden han allerede har sagt det til de. Ellers syns ikke jeg at små barn skal vite hele og fulle sannheten i forbindelse med en skilsmisse, for de skal ikke ta parti. Foreldre skal være foreldre, så får foreldrene klare å samarbeide når det gjelder barna.

Han bor lamme dem nye dama, så det vet de. "Små barn" - hva er det? Kan man fortelle sannheten til en 10-åring? En 12-åring? En 16-åring?

[Gjest Gjest]

Kjempevanskelig. Jeg er i en situasjon hvor min versjon setter far i et dårlig lys, mens hans versjon setter meg i et dårlig lys.

Det er klart at saken har to sider, men rent objektivt sett, er nok min versjon nærmest sannheten. Jeg har på én side lyst til å snakke med barna om skilsmissen, men det er omtrent umulig å gjøre det uten at faren blir syndebukk. Dersom jeg ikke snakker med dem om skilsmissen, framstår jeg som syndebukk (pga. diverse omstendigheter).

Jammen ikke enkelt å vite hva man skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Han bor lamme dem nye dama, så det vet de.

Er den nye dama lam? :klø:

[Piper]

Kan man ikke si til barna at dere har funnet ut at dere ikke vil bo sammen lengre, men at dere er like glad i barna for det? Må den ene bli syndebukken?

Jeg syns man skal skåne barn lengst mulig, og som mor ville ikke jeg fortalt at den andre hadde for eksempel vært utro, uansett hvor gammel barna var. Det blir feil å bruke barna som venner, der man skal fortelle alt til de.

[Gjest imli]

Kjem jo an på kor gamle ungane er.

Dessutan - kanskje ungane har rett på å vete det uansett? Slike ting har ein tendens til å kome fram i dagen uansett, og då vil kanskje ungane kjenne seg lurt som ikkje fekk vete noko?

Eg lurar og på dette. No er mine ungar så små at det er uaktuelt å fortelle dei noko no uansett, men seinare? Skal eg fortelle dei kvifor eg forlot faren deira? Han var ikkje utro, men gjorde ting som gjorde det umogleg for meg å leva saman med han...

[Gjest ærlighet]

Han bor lamme dem nye dama, så det vet de. "Små barn" - hva er det? Kan man fortelle sannheten til en 10-åring? En 12-åring? En 16-åring?

Sannheten,men på en PEN måte. Kjærligheten kan en ikke styre eller bestemme over desverre. Om du forklarer på en pen måte at mamma og pappa ikke er forelsket lengre eller glad i hverandre lengre.Bruk ord du vet barnet (ungdommen) forstår.At pappa/mamma nå er forelsket i en annen

Det å juge /forvrenge sannheten vil bare bite den som juger i baken den dagen barnet/ungdommen får høre hele og sanne historien.

(trøtt så litt klønete forklart)

[Gjest ærlighet]

Er den nye dama lam? :klø:

lammen=sammen med

[Gjest AnonymBruker]

Hvis barna er over en viss alder skal du ikke se bort i fra at vennenne deres kjenner til sannheten. Det er vel egentlig bedre å fortelle dette selv enn at de får høre det av andre. Plutselig vet jo alle det bortsett fra dem det anngår.

[Gjest hæ?]

Ellers syns ikke jeg at små barn skal vite hele og fulle sannheten i forbindelse med en skilsmisse, for de skal ikke ta parti.

tuller du? Det er jo nettopp dette de må få lov til! Både pga verdi-grunnlag og pga deres egne følelser. spør du meg så har ikke foreldre noe med å ikke fortelle sånt til barna! Foreldres forhold til noens barn kan ikke bli optimalt før noe slikt er fortalt. Kommer man med slikt noen år senere, så kan barna utvikle forakt eller andre negative følelser

[Piper]

tuller du? Det er jo nettopp dette de må få lov til! Både pga verdi-grunnlag og pga deres egne følelser. spør du meg så har ikke foreldre noe med å ikke fortelle sånt til barna! Foreldres forhold til noens barn kan ikke bli optimalt før noe slikt er fortalt. Kommer man med slikt noen år senere, så kan barna utvikle forakt eller andre negative følelser

Hvorfor i all verden skal man for eksempel fortelle barna at den ene har vært utro? Hvorfor skal man for eksempel fortelle barna at sexlivet ikke fungerer?

Hvorfor skal man fortelle barna at den ene for eksempel er spilleavhengig?

Hvorfor skal man fortelel barna at den ene bruker alt for mye penger?

Hvorfor skal man fortelle barna at den ene ønsker åpent forhold, mens den andre ønsker det ikke?

Det er mange slike, så hvorfor i all verden mener du at et barn skal ta del i noe slikt? Ta og skill mellom venner og foreldre og barn rollen, for barna skal IKKE vite alt som foregår mellom foreldrene. Får være måte på hva man skal legge på barna. Tror du virkelig at barna vil få det bedre, ved at noen forteller noe slikt til de? Jeg hadde blitt forbanna om mine foreldre mente at jeg skulle vite at deres sexliv ikke fungerte, eller at den ene ønsket et åpent forhold osv, og jeg er voksen

[Pinkee]

Slik TS beskriver situasjonen, så synes jeg det blir helt feil slik far har forklart det til ungene. For meg blir det løgn rett og slett. Han burde vært så voksen at han sa sannheta " jeg har funnet ut at jeg er mere glad i ei ny dame, enn i moren deres, derfor flytter jeg" Barn godtar ofte slike enkle forklaringer uten for mye problemer, men slik det ble gjort her, så vil dem ha større sjanse for problemer når dem blir gamle nok til å forstå hvordan det virkelig hang sammen. Men, dette er faktisk fars jobb å fortelle, ikke mors. Løgn fører sjelden noe godt med seg. Så jeg mener unger bør få sannheta, kanskje ikke hele, men i en kort-versjon.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis barna er sinna på deg og tror det er din feil, skjønner jeg at du vil fortelle dem sannheten.

Men da blir de sinna på han i stedenfor, og det gagner ingen det heller.

Jeg synes det beste ville vært å omformulere sannheten på en måte som gjør at barna synes det er greit av begge foreldrene.

[Gjest Marianne]

Jeg synes det beste ville vært å omformulere sannheten på en måte som gjør at barna synes det er greit av begge foreldrene.

Og hvordan formulerer man det?

[Piper]

Pappa er jo nå glad i ...., og vil jo da være sammen med henne. Verken mer eller mindre. Ingen løgn

[Gjest Gorgonzola]

Piper - noe av det mest rasjonelle og fornuftige som er skrevet her inne i forhold til den aktuelle problemstilling. Kred

[Gjest Kevlarsjäl]

Men hva om barnet spør:

-men hvorfor er pappa mere glad i (...) enn i mamma?

[Gjesten]

tuller du? Det er jo nettopp dette de må få lov til! Både pga verdi-grunnlag og pga deres egne følelser. spør du meg så har ikke foreldre noe med å ikke fortelle sånt til barna! Foreldres forhold til noens barn kan ikke bli optimalt før noe slikt er fortalt. Kommer man med slikt noen år senere, så kan barna utvikle forakt eller andre negative følelser

Dette er jeg HELT uenig. Jeg tror barna vil være mer lykkelige som uvitende. Bli enige om en formulering og hold dere til den begge to. Gjerne en som er så sann som mulig uten at den skylder på en av dere.