Kranglet med samboer

[Gjest AnonymBruker]

Jeg og min kjære endte opp i krangel i går etter noen glass med vin.

Jeg fortalte nemlig at jeg har løyet til arbeidsgiver. Saken var den at jeg aldri fikk levert svar på et anbud. Sjansen for å få det var kanskje 2 % og siste uka før fristen gikk ut hadde jeg så mye å gjøre at jeg valgte å "fortrenge" det. Jeg husker jeg vurderte om jeg skulle be om hjelp for å fullføre det, men jeg valgte altså å ikke si noen ting og legge det "nederst i skuffen".

Mange uker senere får jeg spørsmål på fellesmøte om hvordan det gikk med anbudet, og jeg ble litt perpleks og kom med en automatisk løgn: "nei, vi har ikke fått svar ennå". Så det er levert?, spør sjefen. Jada, sier jeg

I går, kom spørsmålet igjen opp på fredagsavslutningen. Og jeg jugde glatt om "nei, vi ble ikke valgt".

Jeg kjenner at jeg selvsagt burde valgt annerledes til å begynne med. Bedt om hjelp, eller nedprioritert de andre oppgavene. Jeg har jo selvsagt håpet at dette skal "bli borte av seg selv", men det gjør det jo ikke. Og det plager meg at jeg har løyet. Jeg lurer vel på om jeg skal si fra til sjefen om dette her at: "beklager, angående anbudet - det ble ikke levert og jeg har løyet om det". Jeg føler meg litt i et dilemma og i går under middagen så ville jeg høre samboers syn på det.

Jeg hadde vel forventet at han kunne sette seg inn i min situasjon og at vi kunne snakke om det på en ålreit måte. Men det som skjedde var at han ble totalt sjokkert og regelrett dømte meg nord og ned. Det var i hvert fall sånn jeg opplevde det. Enden på visa ble høylydt diskusjon/krangel om hvorvidt han har empati eller ikke. Og han fokuserer på at han ikke er bra nok. Og jeg blir såra over at han ikke forstår meg.

Vi har ikke snakket noe mer om det. Jeg tror han tenker at diskusjonen er over pga for mye vin i går, og at det dermed er en unnskyldning for i går. Jeg for min del er fortsatt skuffa over hvordan det utviklet seg og endte. For meg handler det om et tillits-spørsmål, om man kan snakke med partner om vanskelige ting liksom...

Hva tenker dere?

Ps: velger å poste som anonym på denne :gjeiper:

[Gjest navnelapp]

Dette er jo noko som ein berre må lære av, å vere uærleg om noko som er så lett å finne ut av er katastrofe. (Det er katastrofe å vere uærleg uansett, men her er det ei utruleg smal sak å finne ut av om du var ærleg eller ikkje, og du burde teke tak i dette før, som du nemner sjølv.)

Men eg er einig med deg i at ein burde kunne ta opp slike ting utan at den andre parten skal moralisere så veldig over dine valg. Eg hadde tenkt som deg, at dette er ting ein burde kunne diskutere utan å få ein oppstrekk. Du veit jo at det du gjorde ikkje akkurat er etter boka, det treng han ikkje fortelje deg ein gong til.

[Rosalie]

Og jeg er på side med samboeren din. Ærlig talt. Grov løgn til arbeidsgiver (som jo faktisk betaler taket du har over hodet, maten du har i magen og vinen du drikker deg full på) er virkelig langt over mine moralske grenser. Og ja - du bør gå spissrotgang for arbeidsgiver på mandag morgen og innrømme feilen du har gjort.

[Gjest AnonymBruker]

Noen flere?

Ts

[Gjest Gjest]

Noen flere?

Ts

Ja.

Du må rydde opp etter deg.

Klarer du ikke fortelle sjefen sannheten, ta en liten hvit løgn og si at du har undersøkt litt siden det virket rart at du ikke hadde fått en tilbakemelding fra dem. Da viste det seg at anbudet du hadde sendt av en eller annen grunn ikke hadde kommet fram.

Pass nøye på at du ikke plasserer ansvaret på noen andre, uskyldige!

Så spør du sjefen hva han ønsker du skal gjøre med saken... Ønsker sjefen at du skal undersøke videre, evt høre om anbudsrunden er avgjort, og om dere kan komme med et "etteranbud"?

Så tar du lærdom av dette, og gjør det aldri igjen!

[Gjest AnonymBruker]

Så det er levert?, spør sjefen. Jada, sier jeg

Det kan nesten virke som at sjefen ikke helt tror på deg når du sier dere ikke hadde fått svar, ellers hadde han vel ikke sett seg nødt til å spørre deg om dette? Jeg tenker at kroppsspråket ditt avslørte at du ikke hadde levert, og det var derfor han måtte spørre for å forsikre seg. Jeg skjønner godt at du helst vil stikke hodet i sanden og håpe det går vekk av seg selv, men om arbeidsgiver tar en telefon og finner ut at du lyver kan konsekvensene bli langt styggere enn om du selv innrømmer feilen.

[Piper]

Ja.

Du må rydde opp etter deg.

Klarer du ikke fortelle sjefen sannheten, ta en liten hvit løgn og si at du har undersøkt litt siden det virket rart at du ikke hadde fått en tilbakemelding fra dem. Da viste det seg at anbudet du hadde sendt av en eller annen grunn ikke hadde kommet fram.

Pass nøye på at du ikke plasserer ansvaret på noen andre, uskyldige!

Så spør du sjefen hva han ønsker du skal gjøre med saken... Ønsker sjefen at du skal undersøke videre, evt høre om anbudsrunden er avgjort, og om dere kan komme med et "etteranbud"?

Så tar du lærdom av dette, og gjør det aldri igjen!

Er jo veldig vanskelig å si det, når hun allerede har sagt at de ikke fikk anbudet.

Jeg tror kanskje dins amboer reagerte på at du løy, og siden du løy der kan du jo lyge andre steder også når det passer for deg. Det er veldig skremmende, fordi man rett og slett ikke kan stole på deg. Noe din samboer kanskje sliter med nå, for han vet jo rett og slett ikke om han kan stole på deg eller ikke.

Du gjorde noe dumt, men jeg ser ikke at det vil bli bedre ved at du går til sjefen og forteller sannheten nå. Som sjef ville jeg hatt store problemer å stole på deg ved andre anledninger, selv om du kom etterpå og sa i fra. Om det ikke er noen risik for at sjefen vil finne det ut, bør du kanskje bare tie om det. Er det en liten sjangse for at sjefen kan finne det ut, bør du fortelle sannheten.

Og du har nok lært at du spør om hjelp, om noe slikt skulle skje igjen. Jeg syns det er en dårlig egenskap hos en person, når personene ikke kan be om hjelp, og der det går ut over arbeidet fordi personen ikke ba om hjelp. Da står det mer respekt av en person som faktisk ber om hjelp, og som prøver alt i sin makt å løse det som eventuelt oppstår.

[Gjest Marisa]

Hvis min samboer hadde fortalt meg noe så vanskelig hadde jeg ikke løpt til konklusjonen om at jeg ikke kan stole på, tvert imot. Du åpner deg jo for ham. At han sier sin ærlige mening er greit men synes vel heller han kunne støttet deg i positiv retning etter å ha gitt sin mening og gitt deg mot til å fortelle sannheten til arbeidsgiver så du og de kan få en løsning på saken.

[Gjest AnonymBruker]

Hvis min samboer hadde fortalt meg noe så vanskelig hadde jeg ikke løpt til konklusjonen om at jeg ikke kan stole på, tvert imot. Du åpner deg jo for ham. At han sier sin ærlige mening er greit men synes vel heller han kunne støttet deg i positiv retning etter å ha gitt sin mening og gitt deg mot til å fortelle sannheten til arbeidsgiver så du og de kan få en løsning på saken.

Takk Marisa. Det var det jeg hadde håpet på.

Grunnen til at jeg la innlegget til samliv og relasjoner, fremfor karriere og utdanning, er jo at mitt issue akkurat nå er samboers reaksjon. Og ikke konkret feilen på jobb. Men jeg skjønner at det er flere enn min samboer som blir overrasket ja..

ts

[Gjest Gjest]

Oi. Du bør rydde opp med arbeidsplassen din. Om det der kommer ut er du føkka. Totalt.

Jeg tror jeg hadde reagert som kjæresten din, og jeg hadde forlangt at du ordnet opp.

[Gjest Marisa]

Takk Marisa. Det var det jeg hadde håpet på.

Grunnen til at jeg la innlegget til samliv og relasjoner, fremfor karriere og utdanning, er jo at mitt issue akkurat nå er samboers reaksjon. Og ikke konkret feilen på jobb. Men jeg skjønner at det er flere enn min samboer som blir overrasket ja..

ts

Joda, litt "overrasket" blir man jo, en pussig ting å gjøre, men livet står vel til å redde selv om det? :gjeiper:

Det er jo du som ultimately må ta konsekvensen av det i forhold til arbeidsgiver, blir lite konstruktivt at kjæresten reagerer som om det er hans anbud du la i skuffen når du drister deg til å fortelle.

Han kan da heller ikke ha trodd at du fortalte for å skryte? Jeg skjønner godt at du måtte ta litt mot og fortelle til en sjel du antar vennlig for å forberede å ta det opp med noen som ikke er følelsesmessig bundet til deg.

Ta en liten prat med ham om at du faktisk stoler på ham og trenger hans støtte i dårlige tider og, at han er din fremste støtte og den som skal gi deg mot og styrke. Vi kan jo alle reagere irrasjonelt en gang i blant og to og at hans reaksjon ikke akkurat legger banen klar for neste gang du har noe du trenger hans støtte på.

Lykke til med begge to, håper alt løser seg greit

[Gjest hogwash]

Enig med Wadjet.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes kjæresten din viser mangel på empati. Selv om han synes du har gjort noe dumt - noe de fleste vil synes - kan han vise deg forståelse. Selv om det var galt er det likevel forståelig hvorfor du gjorde det.

Jeg synes ikke du skal si noe på jobben. Det blir vanskelig å bortforklare to løgner. Likevel er det jo en liten sjanse for at det blir oppdaget. Bare for å kunne slappe av på jobben, tror jeg jeg heller ville søkt meg et annet sted.