Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Nå har jeg vært deprimert og lei meg i flere måneder pga 2 menn.

Jeg har nesten utslettet meg selv i denne perioden. Gjort meg liten, avhengig og svak.

Tror bunnen er nådd, og øynene mine åpnes igjen. Hvordan kan noen mann vise meg respekt når jeg ikke respekterer meg selv?

Ingen mann er verd dette. Hvor ble det av ryggraden min?

Ingen mann bør få lov til å la meg føle meg som søppel.

Jeg er en snill, fornuftig og oppegående jente, som fortjener så mye mye bedre enn dette!!

Nå er nok nok! Jeg tar tilbake styringen i mitt liv og jeg starter nå! :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hejja! :duskedame:

Gjest gjesten
Skrevet

Livserfaring, det er det det kalles, LIVSERFARING.

Opp og frem ha en god sommer, og pass deg for kjekkasene :)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Har du blitt dumpa?

Av den første ja i fjor høst.

Den andre nei. Men synes ikke jeg blir behandlet særlig bra der.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Livserfaring, det er det det kalles, LIVSERFARING.

Opp og frem ha en god sommer, og pass deg for kjekkasene :)

Man bør helst lære noe av denne livserfaringen da, slik at man ikke gjentar seg selv :-)

Takk, og god sommer til deg også :-)

Gjest Ronja
Skrevet

Man bør helst lære noe av denne livserfaringen da, slik at man ikke gjentar seg selv :-)

Takk, og god sommer til deg også :-)

Det er så lett å glemme seg selv når man er opptatt av å gjøre andre til lags.

Men det positive i din situasjoen er at du har husket at "hei, respekt er en toveis ting"!

Things can only get better!

:yvonne:

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Kom over disse to:

If things around you dont change.. CHANGE THE THINGS YOURE AROUND.

If you always do what you've always done,you'll always get what you've always got! - Sarah Bentely

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det er bare en vei å gå, og det er opp :-)

Gjest Christine
Skrevet

Nå har jeg vært deprimert og lei meg i flere måneder pga 2 menn.

Jeg har nesten utslettet meg selv i denne perioden. Gjort meg liten, avhengig og svak.

Tror bunnen er nådd, og øynene mine åpnes igjen. Hvordan kan noen mann vise meg respekt når jeg ikke respekterer meg selv?

Ingen mann er verd dette. Hvor ble det av ryggraden min?

Ingen mann bør få lov til å la meg føle meg som søppel.

Jeg er en snill, fornuftig og oppegående jente, som fortjener så mye mye bedre enn dette!!

Nå er nok nok! Jeg tar tilbake styringen i mitt liv og jeg starter nå! :-)

Så tøff du er som klarer å gjøre noe med det!!! Er i samme situsjon, har vært deperimert i ett år nå pga en mann som ikke viser meg respekt. Og jeg klarer ikke å sette meg selv i respekt (har prøvd) fordi jeg er altfor forelsket i han. Gjør du det slutt med han da eller?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes bare plutselig at nok er nok... Kan ikke forklare det på noen annen måte. Jeg har gått som du lenge. Det er så vondt å ha det sånn, føltes som om jeg revnet fra innsiden..

Tror jeg nådde bunnen nå nylig, noe skjedde i meg, vet ikke hva.. det ble bare nok :-)

Jeg er ikke sammen med han siste, og fra nå av kommer jeg til å gjøre akkurat det som passer meg. Han vil oppleve meg som han aldri har gjort før, det vil si, han vil møte seg selv i døra...

DET skal bli artig å se hvordan han takler det :-) Antagligvis dårlig...

Så svaret er: Dette er begynnelsen på slutten og ja, jeg går videre i livet mitt!

Nok er nok!

Og til kjære deg, det finnes bedre for oss begge!

Du er sterk nok du også! Du fortjener ikke å ha det sånn!

Det finnes helt klart noen der ute som vil ha deg som du er!!

Ikke glem det, ikke glem deg selv :-)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Vel, det var det gjort.. Joda, jeg sa stopp, nå vil jeg ikke mer!

Var utrolig vondt. Men kunne ikke gå sånn lenger...

Men kan noen svare meg på hvorfor han ikke vil la meg gå, når han sier at han skjønner at jeg velger ingenting isteden for smuler?

Hvorfor holder han igjen? Når han samtidig sier at han ikke er klar for et forhold?

I Grosny?? Har du noe svar til meg?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

TS her... Det er så utrolig tøft å komme seg ut av dette.

Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv lenger. Har gjort det altfor lenge, jeg er i fullstendig oppløsning.

Hvordan og hvorfor får enkelte mennesker så utrolig makt over en?

Han ønsker ikke la meg gå helt, samtidig holder han avstand... Hva er det han egenltig vil?

Uavhengig av hva han vil så kan jeg fortsatt ikke gå på akkord med meg selv lenger.... En time av gangen.... dag for dag... og til slutt vil det vil gå greit?

Bare han holder seg unna.... Hvem sa at livet var enkelt?

:gjeiper:

Skrevet

Du vet selv hvorfor han ikke vil la deg gå. Ingen mann med en viss kvalitetssans vil gi slipp på ei slik dame.

Hvorfor han ikke er klar for forhold aner jeg ikke. Men det er normalt å være inkonsekvent, og han kan være ustabil etter forrige dame. Ellers så er jo forpliktelser noe mas da. Han har vel egentlig mest lyst til å tulle rundt her og der, og slappe av med deg innimellom.

Eller kanskje han bare vil ha deg, men trenger mye alenetid, til kamerater, nettspill, fotballvm, studier, trening,... Kanskje det å forholde seg mye til en person er litt i overkant krevende.

Ei kone konfronterte en gang mannen sin slik:" Du er utro! Du elsker meg ikke lenger". Mannen protesterte heftig: " Hvordan kan du si at jeg ikke elsker deg! Hva får deg til å tro at jeg føler annerledes for deg enn for andre kvinner? selvfølgelig elsker jeg deg også!"

Skrevet

Hvordan og hvorfor får enkelte mennesker så utrolig makt over en?

Han ønsker ikke la meg gå helt, samtidig holder han avstand... Hva er det han egenltig vil?

:gjeiper:

Kanskje han driver med misforstått pickupartist-adferd. Prøver å holde deg på tuppa med taktisk manipulerende spill. Men mest sannsynlig så vil han bryte, men det gjør nok så vondt at han ikke klarer det helt. Han har vel noen konflikter i hodet og hjertet.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar I Grosny :-)

Så da er det normalt at jeg har vært inkonsekvent også da :-) Det er godt å høre, for jeg trodde jeg begynte å bli gal :-)

Han er ikke en fyr som roter rundt, så mere at han har ønsket å være med meg når det har passet han tenker jeg. Iallefall nå i det siste...

Han holder meg på tuppa med taktisk manipulerende spill, tror jeg... for de FÅ gangene han ikke har hatt oversikt over hvor jeg har vært og hvem med, og hvorfor jeg ikke har sagt at jeg reiste noen steder, så har han tatt helt fullstendig av!!! Helt til han har fått bekreftelse på at joda, jeg er der jeg alltid har vært.. "ventene" på han... og da har han vært like lugn igjen....

Han sier at han ikke er klar for forhold fordi han har så mange ting han rydder opp i.. så per i dag så kan han ikke gi meg det jeg vil.

Så da spør jeg ... hvorfor var han så ivrig i starten da? Særlig når jeg sa at jeg ikke er klar for forhold på lenge...

Se, bare rot :-) Og dette har endt opp i at jeg går på akkord med meg selv, jeg har tatt det jeg har fått og bitt i meg resten. NÅ skriker hele psyken min at NÅ MÅ DU SLUTTE og gi slipp og gå videre i livet!

Og det gjør så jævlig vondt...jeg er fortiden i sterk psykisk ubalanse. Forandre mening i ett... går opp går ned, gråter.. går opp og går ned ned ned... for det meste ned...

Skrevet

Er det slik at han tuller og leker med deg?

Vil du egentlig ha ha han, hvis hanblir stabil og spiller på laget ditt?

Tror du dere bør ta en alvorsprat?

Er du usikker og skifter mening, fordi han er ustabil?

Jeg tror dere skal ta en vinn eller forsvinn prat. Enten blir dere enig om samliv, eller totalt og ugjenkallelig brudd. Du kan ikke leve i en slik bergogdalbane. Det må du si i klartekst, og du må forlange at han spiller på laget ditt med 100% innsats hvis han skal få være med. Du tåler ikke mindre.

Jeg synes faktisk at du skal nekte å kysse han mer, hvis han ikke tar med gullring og blir med i kjerka. Vielse. Enten - eller.

Vil han ikke gifte seg før 1. September, så får han bare stikke, og da må han forsvinne for godt. Ikke noe komme sjarmerende tilbake, lure deg til sengs, løfte deg til himmelen, for å slippe deg ned fra knusende høyde.

Jeg tror en slik kompromissløs og dønn ærlig prat med alle kortene på bordet trengs. Enten for å få klarhet i at brudd er det rette, eller at ekteskap er det rette.

Skrevet

Er det slik at han tuller og leker med deg?

Vil du egentlig ha ha han, hvis hanblir stabil og spiller på laget ditt?

Tror du dere bør ta en alvorsprat?

Er du usikker og skifter mening, fordi han er ustabil?

Jeg tror dere skal ta en vinn eller forsvinn prat. Enten blir dere enig om samliv, eller totalt og ugjenkallelig brudd. Du kan ikke leve i en slik bergogdalbane. Det må du si i klartekst, og du må forlange at han spiller på laget ditt med 100% innsats hvis han skal få være med. Du tåler ikke mindre.

Jeg synes faktisk at du skal nekte å kysse han mer, hvis han ikke tar med gullring og blir med i kjerka. Vielse. Enten - eller.

Vil han ikke gifte seg før 1. September, så får han bare stikke, og da må han forsvinne for godt. Ikke noe komme sjarmerende tilbake, lure deg til sengs, løfte deg til himmelen, for å slippe deg ned fra knusende høyde.

Jeg tror en slik kompromissløs og dønn ærlig prat med alle kortene på bordet trengs. Enten for å få klarhet i at brudd er det rette, eller at ekteskap er det rette.

Er så enig i dette! fremtiden for dere må klareres kompromissløst! Det er enten eller. TS - du må ta denne praten med ham og være forberedt på at han velger deg vekk. Du kan ikke leve i en slik emosjonelle berg-og-dalbane. Ingen kan det. De fleste klarer å øyne en løsning når man blir helt tydelig.

Skrevet (endret)

Takk for svar I Grosny :-)

Og det gjør så jævlig vondt...jeg er fortiden i sterk psykisk ubalanse. Forandre mening i ett... går opp går ned, gråter.. går opp og går ned ned ned... for det meste ned...

De følelsene du har nå er bare så innmari typisk kjærlighetssorg i ureint brudd. Jeg har vært der selv. Det var ikke godt. Jeg begynner nesten å grine når jeg tenker på deg nå.

Endret av I Grosny
Gjest AnonymBruker
Skrevet

Kjære I Grosny og Havbris!

Jeg har hatt ett innlegg om dette "forholdet" når det var helt i starten. Dere hadde innlegg der begge to. Som dere sa da var at dere er begge to brente og trenger å ta ting sakte...

Jeg klarte ikke det! Ba om forsikringer som jeg ikke kunne få. Han står på det han sa i starten, vil bruke tid og bli kjent så får vi se hva som skjer... Å ha ett forhold, som samtidig ikke er ett forhold, det takler jeg ikke. Alt for uvisst..

Jeg har sagt flere ganger at jeg kan ikke mer, sist sa jeg at jeg må ha alt eller ingenting. Han sier han kan ikke gi meg alt! Hvor jeg svarer at da velger jeg ingenting!!

DA sier han SAMTIDIG at han kan ringe meg, og vi kan ha kontakt via telefon, nett osv.. til han er tilbake igjen fra en jobb.. hvis jeg fremdeles vil..

Jeg har også sagt, ikke bruk følelsene jeg har for deg. Hvorfor kan du ikke bare la meg gå, når jeg er så svak som jeg er og jeg sier jeg kan mer.

DET Vil han ikke! Jeg har også sagt at det vil aldri fungere mellom han og meg, hvor han svarer: Det vet du ikke!

Jeg har også sagt at ja, jeg er ustabil, men ikke av de grunnenen han tror, men det er fordi jeg har kjærlighetssorg, så la meg gå....

Ja, I Grosny, det er jævlig vondt! Vært bedre om han ba meg ryke og reise, da hadde jeg hatt noe å forholde meg til! Nå må jeg GÅ samtidig som han holder meg igjen. Det er et helvete... gråten ligger i halsen hele tiden...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...