Bringebærjenta Skrevet 18. juni 2010 #1 Skrevet 18. juni 2010 Hva er det slemmeste, vondeste, flaueste, værste eller mest ydmykende noen har gjort mot deg? Og hvordan reagerte du?
Fluffe Skrevet 18. juni 2010 #2 Skrevet 18. juni 2010 3års mobbing uten at jeg noen gang vet hvorfor.
Gjest Huffsa Skrevet 18. juni 2010 #3 Skrevet 18. juni 2010 Jeg ble voldtatt. Jeg reagerte med sjokk, og sørget seinere for at vedkommende fikk gjennomgå.. Eksen min banka meg også engang på fest, foran en god del tilskuere. Dårlig miljø, narkotika, ergo ingen som brydde seg. Har aldri vært så ydmyket i hele mitt liv..
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #4 Skrevet 18. juni 2010 Mange år med mobbing. Men den eneste episoden som stikker seg frem var den gangen alle jentene flytta seg fra benken i gymgarderoben og heller satt på det skittne gulvet enn å sitte ved siden av meg. Jeg ser for meg at dette kan bli en veldig deprimerende tråd.
I.am.me Skrevet 18. juni 2010 #5 Skrevet 18. juni 2010 Æsj, jeg må bare si kondolerer til de over meg som har opplevd alle disse fæle tingene og håper så meget at det ikke stikker for mye den dag i dag. Har ingenting å bidra med her, og det er litt synd for jeg føler at den karmaen at jeg ikke har opplevd noe fælt, gjør at det kommer til å skje noe senere :/
twilight01 Skrevet 18. juni 2010 #6 Skrevet 18. juni 2010 Æsj, jeg må bare si kondolerer til de over meg som har opplevd alle disse fæle tingene og håper så meget at det ikke stikker for mye den dag i dag. Har ingenting å bidra med her, og det er litt synd for jeg føler at den karmaen at jeg ikke har opplevd noe fælt, gjør at det kommer til å skje noe senere :/ Sier meg enig i denne, kan bare kondolere til dere som har opplevd disse forferdelige tingene! Slikt burde absolutt ingen bli utsatt for!! ... Det mest ydmykende jeg har opplevd var da jeg fløy til utlandet for å treffe kjæresten min, men ble stående på flyplassen uten at han dukket opp. Noen gang ever igjen. Kom sms 2 dager senere, hvor han kun skrev "som du sikkert skjønte, er vi ikke sammen mer." Fikk aldri noen forklaring, og fikk heller ikke tak i han igjen. MEN herregud, det er jo ingenting ifht. mobbing og voldtekter!
marylinm Skrevet 18. juni 2010 #7 Skrevet 18. juni 2010 mine verste er: jeg ble utsatt for incest. mobbing. ütover det pappa var utrloig ekkel mot meg (så han har jeg kuttet ut i voksen alder) og en x som psyka meg ut.. jeg føler med alle som har vært igjennom vonde ting. vondt å lese. det positive med det er at jeg har vokst opp og blitt sterk,trygg,ansvarsfull,vakker,smart,ömsorgsfull,velger hvem jeg vil omgås,og stoler ikke blindt på mennesker..
tinamarie Skrevet 18. juni 2010 #8 Skrevet 18. juni 2010 Vet nesten ikke hva som er det slemmeste, nok å velge i.. Men synes det var drøyt da "vennene" mine bestemte seg for at jeg ikke var bra nok da jeg fikk en diagnose. De kom aldri mer til meg etter jeg fortalte dem det. Og er ikke spesielt gøy å handle i butikken når hun ene jobber der(og er nabo), var sammen hele tiden før, nå er det et helt vanlig hei som om hun ikke kjente meg. Greit nok, vi var unge alle sammen, men absolutt gamle nok til at slik oppførsel ikke er ok. Det er ikke det slemmeste, men noe som jeg aldri kommer til å glemme og har gjort at jeg nå har problemer med å kontakte folk..
Gjest Savannah Skrevet 18. juni 2010 #9 Skrevet 18. juni 2010 Er nødt til å være anonym her... Gjentagende overgrep og voldtekter i et forhold da jeg var 14, hvor typen truet med å ta livet sitt om jeg ikke lå med ham og gjorde alt han sa. Og alt han ville jeg skulle gjøre var vondt og ydmykende. Trist nok forsto jeg ikke i den alderen at det var bare å gå, og så slå alarm til hans og mine foreldre om selvmordstankene hans. Det var ikke mitt ansvar, men det ble likevel pålagt meg... Jeg var livredd, og utviklet depresjon, 5 år med bulimi, 3 år med anoreksi. Og enden på visen var at en ridder kom ridende inn i livet mitt, reddet meg, og jeg har det den dag i dag veldig veldig veldig bra og skal straks gifte meg med verdens snilleste, og snilleste og snilleste mann.
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #10 Skrevet 18. juni 2010 Å få meg til å tro at det er heeeelt normalt at omsorgspersoner hviler middag hver dag med en hånd godt plantet ned i buksa på deg..
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #11 Skrevet 19. juni 2010 Å få meg til å tro at det er heeeelt normalt at omsorgspersoner hviler middag hver dag med en hånd godt plantet ned i buksa på deg.. Fy faen, så jævlig. Håper du får hjelp for dette tullet her, er så mye dritt folk finner på for tiden...
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #12 Skrevet 19. juni 2010 To utenlandske menn som dopet meg ned, tok meg til en leilighet og voldtok meg. Det vondeste var nok det øyeblikket jeg forsto at det kanskje ikke var helt sikkert at jeg ville komme ut derifra igjen.
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #13 Skrevet 19. juni 2010 12 år med mobbing. Og et år hvor jeg ble uthengt på nettet overalt, usanne rykter ble lagt ut, mailer om meg florerte med usannheter, trusseltelefoner, folk som kom på døra og skulle "ta meg" pga disse usannhetene og politiet som ikke ville gjøre noenting.
Gjest Gry Skrevet 19. juni 2010 #14 Skrevet 19. juni 2010 To utenlandske menn som dopet meg ned, tok meg til en leilighet og voldtok meg. Det vondeste var nok det øyeblikket jeg forsto at det kanskje ikke var helt sikkert at jeg ville komme ut derifra igjen. Det måtte ha vært en helt forferdelig opplevelse, kan ikke engang forestille meg redselen.. Håper du anmeldte dette?! (Selv om jeg er kjent med at det dessverre kan være vanskelig å få voldtektsmenn dømt.)
Gummiloppa Skrevet 19. juni 2010 #15 Skrevet 19. juni 2010 Så mye grusomt dere har gått gjennom! Får helt vondt inni meg jeg Kan vel bare prise meg lykkelig over at jeg ikke har gått igjennom noe i nærheten, og tenke meg om et par ganger før jeg klager...
Gjest gjesten Skrevet 19. juni 2010 #16 Skrevet 19. juni 2010 Har aldri opplevd noe i nærheten av det jeg leser her. Kommer ikke på noe som jeg kan karakterisere som det slemmeste om jeg skal sammenlikne med det som står her. Beundrer dere alle som enda er såpass oppegående etter slike trauemer at dere enda er i stand til å lese og skrive og ikke minst håntere en pc. I tillegg klare å lese om andres triste og grusomme skjebner. Det rører vel i alle og enhver og gjør vel ikke ens sak hverken mindre eller større. Ønsker dere alle en riktig god sommer, uten å dvele ved fortiden men heller se fremover
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #17 Skrevet 19. juni 2010 12 år med både fysisk og psykisk mobbing. Det som har brent seg fast som det mest ydmykende var nok da jeg var med min far på en tilstelning. Omtrent alle jentene i klassen min var der, også, og jeg tenkte å gå bort og hilse på for de pleide jo å oppføre seg som folk når det var andre voksne til stede. Jeg gikk mot de og de gikk i min retning helt til de var kun meter fra meg. Da ropte de "Æsj," bråsnudde og løp fra meg mens de lo høyt. Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var men et sted mellom 11 og 14 år.
Gjest Gjest Skrevet 19. juni 2010 #18 Skrevet 19. juni 2010 Hva er det slemmeste, vondeste, flaueste, værste eller mest ydmykende noen har gjort mot deg? Og hvordan reagerte du? Kjæresten leste mine SMS.
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #19 Skrevet 19. juni 2010 Æsj, jeg må bare si kondolerer til de over meg som har opplevd alle disse fæle tingene og håper så meget at det ikke stikker for mye den dag i dag. Har ingenting å bidra med her, og det er litt synd for jeg føler at den karmaen at jeg ikke har opplevd noe fælt, gjør at det kommer til å skje noe senere :/ Meg som skrev innlegget kl. 10:43: Det er snart 15 år siden helvete sluttet, og jeg lever et tilsynelatende harmonisk og bra liv med samboer, god jobb, fritidsaktiviteter og venner. Men jo, det henger i. Kraftig. Min store angst ligger i å ha avtalt noe med noen, også møter de ikke opp uten å gi beskjed. Derfor passer jeg alltid på å komme noen minutter for sent dersom vi har avtalt å møtes på kafe eller restaurant. Gjerne står jeg skjult med utsikt til møtestedet for å se at de jeg skal møte faktisk dukker opp. Mine nærmeste venner vet om dette, da, så de har ingenting i mot å bli spionert på. :gjeiper: Ellers er jeg redd for å slippe folk innpå meg. Jeg har en stor omgangskrets, men veldig få venner. Jeg var i mange år "frivillig" venneløs ved at jeg trakk meg unna med en gang bekjentskap var i ferd til å gå over i vennskap. Alle de jeg vil kalle venner har jeg blitt kjent med de siste 8 årene.
Gjest AnonymBruker Skrevet 19. juni 2010 #20 Skrevet 19. juni 2010 Jeg ble også mobbet i alle år på barne og ungdomsskolen. Jenter er det jævligste som finnes i hele verden. Derfor jeg har vokst opp med "avsky" for jentejenter. Du kan se hvilken type jenter som har mobbet. Foretrekker guttejenter, mine beste venninner går så bra overens med menn at det er bare herlig. Heldigvis er jeg velsignet med en selektiv hukommelse. Husker smerten, men ingen spesielle enkeltepisoder, fordi det var så mange. Men jeg har og blitt slått av en x fordi jeg ikke ville ha trekant med ham. Den dag i dag er jeg en lykkelig, smilende, blid og glad dame/jente som har veldig lett for å få kontakt med menn. Får mange kompiser og jobber i et mannsdominert yrke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå