Har du et godt forhold til foreldrene dine?

[Gjest Gjest]

Har du et godt forhold til foreldrene dine?

Hva er i såfall grunnen til at du ikke har det?

[Gjest Airi Chikako]

Har du et godt forhold til foreldrene dine?

Hva er i såfall grunnen til at du ikke har det?

I såfall?

[Gjest fireflies]

Har bestandig hatt et veldig godt forhold til mine foreldre. De har alltid vært de som har stått meg nærmest og de jeg har pratet med om så og si alt. Er så utrolig glad for det

[tinamarie]

Nei. Og det gjør meg ingenting heller Ikke noe behov for å ha slike mennesker i livet mitt.

[Rumohra]

Har et helt overfladisk forhold som bare er for det praktiske. Har absolutt ingen ønsker om noe mer. Måten de har behandlet meg på gjennom oppveksten gir meg ingen grunn til å ønske kontakt i mitt voksne liv. Det har de ikke fortjent.

[Shopoholiker]

Har ett veldig godt forhold til foreldrene mine

Min mor kan av og til være som min beste venn. Forholdet til min far er litt mer, vil ikke si ubehagelig, men kommer ikke på noe annet. Vi har et godt forhold, men pga skilsmisse er jeg næmest moren min. Min far har også alltid reist veldig mye.

[marylinm]

har ikke kontakt med faren min. fordi han bare lyger om meg,slenger dritt,og mange verre ting.

har god kontakt med mamma, men hun drikker altfor mye, så det er på ett vennskapelig plan.

[Gjest Huffsa]

nei det har jeg ikke.

Mamma er gæren og pappa er idiot.

Endret 20. juni 2010 av Huffsa

[Gjest Gjest]

Nei. Faren min har jeg ikke sett siden jeg var 10 år.

Moren min slo meg, spyttet på meg og var ute av stand til å ta vare på meg fysisk og følelsesmessig i min oppvekst, og har heller ikke stilt opp etter at jeg ble voksen.

Jeg har ingen kontakt med foreldrene min i dag.

[Gjest Gjest]

Har du et godt forhold til foreldrene dine?

Hva er i såfall grunnen til at du ikke har det?

Greit forhold til moren min, men ikke til far. Far misbrukte meg økonomisk når jeg var yngre, satte regninger i mitt navn, tømte kontoen min og drev identitetstyveri og annet som gikk ut over meg, han gjorde det samme med søsknene mine.

[Gjest AnonymBruker]

Ja jeg har et fantastisk forhold til begge (fortsatt sammen). Mamma snakker jeg med alt om og pappa er helten min! Elsker foreldrene mine! (jeg er voksen, selv om det kanskje ikke høres sånn ut)

[Aftensol]

Mamma og stefaren min (siden jeg var liten) har jeg et godt forhold til.. Men det var bedre før jeg ble gravid.. Fra den dagen jeg fortalte at jeg var gravid så ble det så sykt mye mas om alt mulig rart (ikke negativt altså...) at jeg rett og slett fikk nok.. Og sånn har det bare fortsatt..

Den biologiske faren min har jeg vel ikke noe spesielt forhold til.. Han ringer i fylla når han føler for det, jeg tar ikke tlf, han ringer i fylla, jeg tar ikke tlf osv osv

[Nita]

Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, spesielt mamma'n min forholdet til faren min er mer ambivalent, men jeg bærer ikke nag for gammelt "skrot" så vi har det hyggelig når vi er sammen.

[Gjest Gjest]

Nei. Ikke kontakt med min mor lenger, hun valgte sin alkoholiserte dritt av en mann igjen for tusnende gang. Etter å ha brukt meg som krisesenter igjen. For så å gå tilbake og vende raseriet mot meg. Denne gangen greide jeg å si takk og farvel for godt.

Min far kjenner jeg så vidt bare.

[Gjest Gjest]

Helt ok forhold til moren min. Hun kan være litt rar, masete.

Veldig godt forhold til faren min. Han er verdens beste, snilleste og morsomste pappa. :D

[Gjest stillness]

Jeg har nok et litt anstrengt og overfladisk forhold til mine foreldre.Måten de behandlet meg på er nok det som er årsaken til det.Er nok flere og komplekse grunner som jeg ikke vil gå inn på her.

Mamma er nok den jeg har best forhold til selv om hun kan være litt rar og tolke ting på de merkeligste måter.

Pappa var mye borte når jeg var liten og jeg var nok litt redd for han så vi har et litt anstrengt forhold.

Forteller dem svært lite om personlige ting for de gangene jeg har gjort det så blir det tolket på en helt annen måte enn det jeg mente med det.De har også en tendens til å snakke over hodet på meg enn til meg,noe som irriterer meg siden jeg er godt voksen nå.

Det hjelper heller ikke at de forskjellsbehandler meg og søsteren min der hun blir fremstilt som den perfekte og pene mens jeg er stygg og mislykket.

Var en stund da alt dette gjorde meg svært deprimert,men nå tenker jeg at jeg er voksen nå og det er jeg som har kontroll over mitt liv og ikke dem.

Kommer nok aldri til å få det forholdet jeg gjerne skulle hatt til dem,men jeg reiser på besøk til dem når jeg kan og vi har det som regel ganske så hyggelig.

Endret 21. juni 2010 av stillness

[Gjest AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Foreldrene mine har alltid stilt opp for meg og har alltid støttet meg og gitt meg all tillit og frihet jeg har behøvd. Forholdet til min mor er av og til temmelig anstrengt, hun er en veldig vanskelig person, jeg tror hun er manisk depressiv, men hun hører til en generasjon hvor man ikke fant ut av sånne ting og nå er hun " for gammel". Derfor reagerer hun veldig rart av og til og vi krangler så busta fyker, men hun har et godt hjerte og er en veldig god venninne. Hun reiste fra Trondheim til Oslo for å være sammen med meg da eks-samboeren min gjorde det slutt for en del år siden, hun reiste med første mulige tog etter at jeg ringte. Far er ikke dårligere og jeg gruer meg til de ikke finnes lenger. Jeg blir alltid lei meg når jeg tenker på at de én dag er borte.

Jeg poster som anonym fordi dette innlegget er for meg veldig privat og jeg har ikke noe behov for at noen skal vite hvem jeg er, håper dere kan forstå det

Jeg synes det er forferdelig trist å lese om dere som fikk tildelt dårlige foreldre, det gjør meg veldig sint på deres vegne for selv om det går bra med dere nå (håper jeg virkelig) så kan det ikke ha vært greit å være barn og ungdom. Jeg håper dere har gode mennesker rundt dere nå.

[Vera Vinge]

Ja, har et godt forhold til foreldrene mine. Står riktignok min far mye nærmere - deler det meste med ham. Men treffer samtidig moren min oftere, vanligvis en gang i uken, evt. annen hver uke, mye fordi hun bor nærmere enn faren min. Jeg og moren min har det også greit sammen, men vi er veldig ulike som personer, og har egentlig ikke så mye til felles utover at vi er mor og datter. Men betegner likevel forholdet som godt fordi vi er glad i hverandre, er stort sett venner, og jeg har ikke så mange forventninger utover det (men har nok andre forventninger til faren min og forholdet til ham).

[Sequax]

Jeg er så heldig å ha et veldig godt forhold med både mamma og pappa.

Syns det er trist å lese om hvor mange som ikke kommer overens med sine foreldre

[-milla j-]

Foreldre ja.. har kontakt to-tre ganger i måneden og mest per telefon. Synd å si det men det er stort sett bare jeg som tar kontakt selv om vi har det greit når vi er sammen. Det føles skitt når jeg kjenner etter, men likevel vet jeg at hvis jeg trenger noen så vet jeg hvor jeg kan gå. Skulle likevel ønske at der var mer interesse andre veien også.

Har inntrykk av at det er en del som har det slik, og det er dumt å mangle de båndene. Men jeg lever mitt liv og har det godt der jeg er nå så jeg lider ikke noen nød da. På den annen side; hva vet vel jeg om hva jeg aldri har hatt?