Overvektige mennesker

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en biologisk svikt i hjernen som er påvist ved EEG-undersøkelse på Rikshospitalet. Denne gjør at jeg har slitt mye psykisk og at jeg har hatt ukontrollert overspising. Til daglig hadde jeg et noenlunde sunt kosthold, men når overspisingsperiodene slo til hadde jeg en sult som var umulig å stille og som gjorde meg helt desperat. Jeg tror det kan sammenlignes med å være rusavhengig.

Takket være en dyktig psykiater som fant ut dette har jeg endelig fått riktig hjelp. Jeg har gått på medisinene Lamictal og Topimax, noe som har har redusert depresjonene og samtidig også gjort matlysten mindre. Dette har gjort at jeg har gått ned 20 kg i løpet av et åt uten å føle at jeg har fulgt noen hard slankekur. Jeg har bare fått hjernen til å fungere mer normalt

Er jeg et bedre og mer verdifullt menneske fordi jeg har gått ned 20 kg?

Hva mener dere som er så dømmesyke om dette?

Hilsen Trulte

[Gjest AnonymBruker]

En overvektig person har større magesekk enn normalvektige, og blir dermed ikke like fort mett. Magesekken har gradvis utvidet seg ettersom han/hun har spist litt mer hver dag, og dermed lagt på seg. Det er ikke et bevisst valg; det er faktisk noe som sniker seg på.

Utvidet magesekk er grunnen til at de overvektige forsyner seg med større porsjoner enn andre; simpelthen for å bli mett. Jeg har flere venninner som er overvektige og som ikke spiser så veldig mye mer enn meg, men det er vel det lille ekstra hver dag som legger seg på sideflesket.

Stemmer ikke i alle tilfeller Jeg er litt overvektig, ikke kjempemye, men nok:p Jeg har mye mindre magesekk enn den tynne venninna min. Jeg blir mett etter 2 minutt med middag, mens den tynne venninna min hiver i seg så mye mat at det er nesten skummelt å se på Du har nok rett i at det er det lille ekstra som legger seg, for jeg har brukt kanskje 10 år på å gå opp de 15 kiloene for mye, ikke fordi jeg hiver i meg ubegrenset mye mat

[Sequax]

Stemmer ikke i alle tilfeller Jeg er litt overvektig, ikke kjempemye, men nok:p Jeg har mye mindre magesekk enn den tynne venninna min. Jeg blir mett etter 2 minutt med middag, mens den tynne venninna min hiver i seg så mye mat at det er nesten skummelt å se på Du har nok rett i at det er det lille ekstra som legger seg, for jeg har brukt kanskje 10 år på å gå opp de 15 kiloene for mye, ikke fordi jeg hiver i meg ubegrenset mye mat

Ja, det finnes sikkert unntak fra regelen også !

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en biologisk svikt i hjernen som er påvist ved EEG-undersøkelse på Rikshospitalet. Denne gjør at jeg har slitt mye psykisk og at jeg har hatt ukontrollert overspising. Til daglig hadde jeg et noenlunde sunt kosthold, men når overspisingsperiodene slo til hadde jeg en sult som var umulig å stille og som gjorde meg helt desperat. Jeg tror det kan sammenlignes med å være rusavhengig.

Takket være en dyktig psykiater som fant ut dette har jeg endelig fått riktig hjelp. Jeg har gått på medisinene Lamictal og Topimax, noe som har har redusert depresjonene og samtidig også gjort matlysten mindre. Dette har gjort at jeg har gått ned 20 kg i løpet av et åt uten å føle at jeg har fulgt noen hard slankekur. Jeg har bare fått hjernen til å fungere mer normalt

Er jeg et bedre og mer verdifullt menneske fordi jeg har gått ned 20 kg?

Hva mener dere som er så dømmesyke om dette?

Hilsen Trulte

Om du leser tråden så ser du at poenget er at vedkommende hiver innpå diger porsjoner søppelmat dagen lang, og syter over vekten sin. Tviler på sykdommer eller hva det kalles som dette er i det hele tatt vurdert fra TS sin side. Det er ikke snakk om mengden fett på kroppen, men holdningen til personen.

[AngeliqueW]

[quote name='AnonymBruker' date='19 juni 2010 - 09:51'

Jeg spiser sjelden godterier, likevel er jeg kraftig overvektig. Mitt største problem har vært sult. Jeg har vært konstant sulten i masse år. Og når sulten river gjennom kroppen (selv om det bare er to timer siden siste måltid) så er det faktisk ikke "bare" å la være å spise. Sulten gjør meg svimmel, kvalm, ør i hodet og gretten, så jeg må faktisk spise for å kunne fungere normalt i hverdagen. Dette har vært en vond sirkel.

Nå har jeg imidlertid funnet måten som fungerer for meg, så jeg kan spise så ofte jeg vil med god samvittighet. Jeg regner med at folk "tenker sitt" når de ser meg handle på butikken, for handlekurven min inneholder nesten alltid egg, et par pakker bacon og masse kjøtt, i tillegg til seterrømme og ekte majones. Jeg koser meg med masse god mat, og likevel har jeg gått ned mange kilo de siste ukene (det er det selvsagt ingen som ser på meg siden de ikke kjenner meg). Hvordan? Lavkarbo!

Endret 19. juni 2010 av AngeliqueW

[Gjest Eurodice]

Nylig begynt en ny medarbeider på min arbeidsplass. H*n er overvektig. Ikke sånn svær, men det er en stund siden h*n hadde sin trivselsvekt.

H*n går ut å kjøper junk-food til lunsj hver dag, drikker brus hele dagen og har alltid sjokolade og annet snop å spise på. Og h*n spiser hele/halve dagen.

Er det bare meg eller er det andre også som reagerer på slikt? Jeg prøver å holde et åpen syn, men kjenner jeg synes det er ekkelt, kanskje også en begynnende forakt for personen. H*n klager på vekta, på manglende trening, skulle gjort ditt og skulle gjort datt. Men så gjør det da for pokker! Jeg klarer ikke å føle med personen.

Hvordan reagerer dere?

Utenom tema, hvorfor skriver du h*n? Du skriver som anonym bruker, da kan ikke vedkommende identifiseres og heller ikke du.

[Marabou]

Men for å gå ned i vekt som normalt frisk overvektig person MÅ man tåle sult i en periode.

Nei, det er fullt mulig å gå ned i vekt uten sult, med riktig sammensetning av matvarer og livsstilsendring/aktivitet. Tvert om så er det ikke lurt å basere vektnedgang på sult, da er sjansen større for at man går opp igjen når man etterhvert skal normalisere kostholdet.

Sukker-sug er noe annet, der må man nok tåle en slags "sult" til kroppen blir vant.

[AngeliqueW]

Nei, det er fullt mulig å gå ned i vekt uten sult, med riktig sammensetning av matvarer og livsstilsendring/aktivitet. Tvert om så er det ikke lurt å basere vektnedgang på sult, da er sjansen større for at man går opp igjen når man etterhvert skal normalisere kostholdet.

Sukker-sug er noe annet, der må man nok tåle en slags "sult" til kroppen blir vant.

Da er det nok meg som forveksler begrepene litt. Jeg tenker mer på den typen sug man opplever en stund etter å ha spist et normalt måltid hvor man ikke har spist seg overmett, eller om det suget man gjerne får mellom måltidene. Det er lett å forveksle disse med vanlig sult, tenker jeg.

Det er klart man skal spise, men jeg forestiller meg at å krympe magesekken etter å ha spist for mye over lenger tid vil innebære en viss følelse av utilfredshet etter et måltid? (Som jeg da kaller sult.)

Jeg kuttet selv ned på sukker for en del år siden, litt halvhjertet egentlig. Men nå spiser jeg nesten ikke godteri lenger fordi kroppen ikke ber om sukker hele tiden. Det er nesten litt trist å kjøpe inn til lørdagskosen, for å så å oppdage at man ikke orker mer enn én bit. (Jeg var fullstendig sukker-holiker før...)

Og bare for at ingen tror at jeg er "holier than thou"; Jeg røker. Og klarer ikke å slutte...

Endret 19. juni 2010 av AngeliqueW

[Marabou]

Da er det nok meg som forveksler begrepene litt. Jeg tenker mer på den typen sug man opplever en stund etter å ha spist et normalt måltid hvor man ikke har spist seg overmett, eller om det suget man gjerne får mellom måltidene. Det er lett å forveksle disse med vanlig sult, tenker jeg.

Det er klart man skal spise, men jeg forestiller meg at å krympe magesekken etter å ha spist for mye over lenger tid vil innebære en viss følelse av utilfredshet etter et måltid? (Som jeg da kaller sult.)

Jeg kuttet selv ned på sukker for en del år siden, litt halvhjertet egentlig. Men nå spiser jeg nesten ikke godteri lenger fordi kroppen ikke ber om sukker hele tiden. Det er nesten litt trist å kjøpe inn til lørdagskosen, for å så å oppdage at man ikke orker mer enn én bit. (Jeg var fullstendig sukker-holiker før...)

Og bare for at ingen tror at jeg er "holier than thou"; Jeg røker. Og klarer ikke å slutte...

Ok, skjønner hva du mener

Går på dette med å ville ha noe å putte noe i munnen, det er jo mer psykisk enn fysisk "sult". Vaaaaanskelig å erstatte ja, det tar tid å venne seg til å fokusere på distraksjoner Veldig mye det samme problemet med røykeslutt forøvrig..

[~white lady~]

åssen vet du at det er akuratt den personen som skal spise? Tenkt om det er til noen hjemme da? Alt man handler er automatisk ment at den som handler spiser?

Såklart kan det jo være at man handler til skoleavslutninger og bursdager, sånt vet man jo ikke. Men som regel handler folk til seg og sine.

[~white lady~]

Siden du har løsningen så kan du vennligst også opplyse oss om hvorfor det likevel finnes mange som trøstespiser.

En velkjent måte å døyve sorg, dårlig selvbilde osv. er ved å trøstespise. Så smaker det nok uansett bedre med en sjokolade (som inneholder serotonin ) enn ei gulrot. Synd men sant.

[Moshyen]

Når skal folk få hodet ut av ignoransen og innse at man er ikke overvektig fordi man VIL være det, men fordi man ikke klarer å regulere matinntaket fordi mat er såpass knyttet opp til følelser?

Overspising er et emosjonelt problem, ikke et spørsmål om viljestyrke. Man har bare begrenset mengde viljestyrke, og den svekkes av alle typer emosjonelle påkjenninger. Hadde du vært i deres kropp med de samme opplevelsene som de har hatt ville du også hatt nøyaktig det samme problemet.

Løsningen til å bli kvitt overvekt er å bli kvitt de emosjonelle årsakene til at man er overvektig. Hat, stigmatisering og stygge kommentarer bidrar bare til å øke den emosjonelle påkjenningen overvektige opplever, for så å gjøre problemet verre.

[Gjest AnonymBruker]

Feite folk som sitter på ræva og spiser dritt og drikker brus hele dagen - dem om det. Men kom for svingende ikke å klag over vekta. Hallo. Idiotiske folk.

Jeg er stor, og har aldri klaget over min vekt til noen. SItter ikke på baken og drikker og spiser søppel heller. Hvor i alle dager har du slikt et syn fra? Er det så utenkelig for deg å forstå at mange store, overvektige mennesker kan være ganske fornøyde med seg og sitt? Det er egentlig peset fra "dere andre" som gjør en veldig oppmerksom på at en er en pest og en plage for enkelte. Men jeg gir f... og trives med meg selv, jobben , vennene, kjæresten. Sitt og surmul så mye du vil. Snart får du magesår og må inn og oppta plass på sykehuset, som de skikkelig syke faktisk kune hatt bruk for.

[Gjest Siton]

Jeg er stor, og har aldri klaget over min vekt til noen. SItter ikke på baken og drikker og spiser søppel heller. Hvor i alle dager har du slikt et syn fra? Er det så utenkelig for deg å forstå at mange store, overvektige mennesker kan være ganske fornøyde med seg og sitt? Det er egentlig peset fra "dere andre" som gjør en veldig oppmerksom på at en er en pest og en plage for enkelte. Men jeg gir f... og trives med meg selv, jobben , vennene, kjæresten. Sitt og surmul så mye du vil. Snart får du magesår og må inn og oppta plass på sykehuset, som de skikkelig syke faktisk kune hatt bruk for.

Hva er det du snakker om? Surmuler ikke jeg, hva skal jeg surmule om? Du har tydligvis ganske høye tanker om deg selv. Vist du leser innlegget mitt en gang til (LES). Så forstår du kansje poenget mitt. (eller ikke)

Siden du drar opp dette med sykehus. Er nok heller du som blir til og havne der, mette tette blodårer, hjerteproblemer, diabetes ol. Tenk hvor mye midler vi hadde hatt til overs til helsevesen, viss overvektige folk hadde greid og holde seg normalvektige!

Endret 22. juni 2010 av Siton

[Gjest AnonymBruker]

Når skal folk få hodet ut av ignoransen og innse at man er ikke overvektig fordi man VIL være det, men fordi man ikke klarer å regulere matinntaket fordi mat er såpass knyttet opp til følelser?

Det er mange som VIL være det. Det er jo en egen fetish å fete opp kona mest mulig.

[Gjest AnonymBruker]

Siden du drar opp dette med sykehus. Er nok heller du som blir til og havne der, mette tette blodårer, hjerteproblemer, diabetes ol. Tenk hvor mye midler vi hadde hatt til overs til helsevesen, viss overvektige folk hadde greid og holde seg normalvektige!

svar: riktignok er jeg stor ja, men jeg har et sunt kosthold og et passe aktivt liv. På veien hit har det blitt mere inntak enn jeg har forbrukt, men i mange år har jeg stått på den vekten jeg har nå, har drevet aktiv trening og er i god form. Jeg er sunn og frisk. Og altså stor i tillegg. Har ingen livsstilssykdommer, bruker ingen medisiner.

Ikke helt sikkert at mine årer tetter seg noe mere enn dine egne, min venn. Ikke døm "oss" på grunnlag av hva du tror. Du kan ta grundig feil.

[Moshyen]

Det er mange som VIL være det. Det er jo en egen fetish å fete opp kona mest mulig.

"Mange" er vel ikke helt riktig når man ser de som gjør dette pga fetisjer kontra de som er overvektige av andre, og da hovedsaklig emosjonelle, årsaker.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg overspiser. Jeg putter alt jeg finner i munnen, før det har kommet til magesekken angrer jeg, men jeg gjør det igjen likevell. Jeg kan ikke bare ta meg sammen, det er ikke så lett.

Jeg skammer meg over vekten min, syter aldri om meg selv til andre.

Hvorfor skal vi som overspiser bare kunne ta oss sammen så lett som bare det? Du sier vel ikke til en med anorexia, "ta deg sammen og spis!" Det er mye av det samme, det sitter i hodet.

Ikke døm andre bare fordi de er anderledes enn deg selv og fordi du ikke skjønner hvorfor de gjør som de gjør.

[Gjest AnonymBruker]

Hva er det du snakker om? Surmuler ikke jeg, hva skal jeg surmule om? Du har tydligvis ganske høye tanker om deg selv. Vist du leser innlegget mitt en gang til (LES). Så forstår du kansje poenget mitt. (eller ikke)

Siden du drar opp dette med sykehus. Er nok heller du som blir til og havne der, mette tette blodårer, hjerteproblemer, diabetes ol. Tenk hvor mye midler vi hadde hatt til overs til helsevesen, viss overvektige folk hadde greid og holde seg normalvektige!

Gamle myter sitter hardt i, skjønner jeg. Undervektige koster også samfunnet masse penger pga vekt, og de fleste som får hjertetrøbbel og tette blodårer er faktisk normalvektige. Undersøkelser viser at undervekt koster mer for samfunnet enn overvekt. Hva er det som gjør at du har en så negativ innstilling til overvektige i forhold til andre grupper?

Ved å innføre systematisk forebygging og behandling av underernæring, vil man oppnå gevinster i form av færre komplikasjoner, mindre bruk av medikamenter og antibiotika, færre reinnleggelser og redusert liggetid i sykehus, bedre livskvalitet, fysisk funksjon og bedre overlevelse.

http://matportalen.no/Matportalen/artikler/2010/1/1264579003.21

En underernært pasient i sykehus har opp til tre ganger så lang liggetid i institusjon

som en velernært pasient, avhengig av graden av underernæring (22). Studier viser

også at ernæringsstatus kan forverres i løpet av institusjonsoppholdet (7;12).

Figuren under viser at 10 - 60 % av pasienter som innlegges i sykehus er underernærte

ved innleggelse og at over halvparten av disse går ytterligere ned i vekt under

sykehsuoppholdet. Dette fører til økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og

reinnleggelser.

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00066/Nasjonale_faglige_re_66099a.pdf

[Gjest AnonymBruker]

Når skal egentlig folk slutte å hevde at overvektige er så kostbare for samfunnet?

The British Association for Parenteral and Enteral Nutrition” (BAPEN) har beregnet at

behandling av pasienter med ernæringssvikt beløper seg til over 7 milliarder pund per

år i Storbritannia, noe som tilsvarer om lag 10 % av de totale helsekostnadene. Til

sammenligning var de rapporterte kostnadene knyttet til undervekt over dobbelt så høy

som kostnadene knyttet til overvekt (25).

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00066/Nasjonale_faglige_re_66099a.pdf

Ingen grunn til å tro at tallene i Norge er så veldig annerledes enn i Storbritannia.