Overvektige mennesker

[Pinkyh]

En på jobben er unormalt overvektig, på grensen til det groteske. Når han forskyner seg i kantina er det helt enorme posjoner, og jeg kan ikke unngå å tenke "å ja, det er ikke rart du er tykk!".

Men er det ikke normalt å tenke slik da? Jeg prøver å ta meg selv å ikke være fordømmende, da jeg ikke vet historien hans. Men reaksjonen min kommer av seg selv, så det er kanskje noe jeg må jobbe med.

[The Kitten]

Jeg tenker også mitt når jeg ser en sterkt overvektig person forsyne seg med masse/usunn mat. Det er ikke min sak hva de spiser eller hvordan de lever livet sitt, men jeg kan ikke noe for det.

Men å forakte en person basert på utseende? Nei, det gjør jeg ikke.

[minni123]

Jeg er overvektig. Og jeg føler skikkelig på det. Om jeg sitter med venner, og de spiser sjokolade eller noe, så føler jeg sykt på det om jeg også spiser det. Føler alle ser på meg "og tenker sitt".

[Gjest navnelapp]

På jobben må vel dette vere heilt uvesentleg? Eg jobbar saman med ein som er overvektig, han har hatt eitt fråver dei siste tre åra, då opererte han nokre sener inne i handa som låg i klem. Så lenge han gjer jobben sin og ikkje plagar andre, men tvert imot er ein hyggeleg kar som tek i eit tak når det trengst, kvifor i alle dagar skulle eg irritere meg over kva han et?

[Gjest AnonymBruker]

En på jobben er unormalt overvektig, på grensen til det groteske. Når han forskyner seg i kantina er det helt enorme posjoner, og jeg kan ikke unngå å tenke "å ja, det er ikke rart du er tykk!".

Men er det ikke normalt å tenke slik da? Jeg prøver å ta meg selv å ikke være fordømmende, da jeg ikke vet historien hans. Men reaksjonen min kommer av seg selv, så det er kanskje noe jeg må jobbe med.

Bare for å nevne det først, jeg er overvektig selv.

Men ja, jeg tror det er helt normalt å tenke slik. Mennesker tenker da alt mulig rart av "forbudte" tanker, og det er jo helt greit mener jeg. Så lenge man holder det for seg selv. Jeg synes ikke det i seg selv er å være fordømmende.

Det jeg synes er verre er mennesker som automatisk antar at en overvektig person er lat og dum. De som mener at alle overvektige ligger på sofaen hele dagen og spiser snop, og som mener det bare er å ta seg sammen for å gå ned i vekt. Hvis det var så enkelt ville vel folk hverken vært overvektige, eller undervektige.

[Gjest AnonymBruker]

Sto bak ei dundre i kassa på Obs i dag. Jeg telte 30 ferdigpizza'er og 25 potetgullposer da hun la varene sine på disken, samtidig som jeg tenkte mitt.

[Gjest AnonymBruker]

Å bruke ordet forakte var vel noe sterkt, jeg tror absolutt ikke at jeg er et bedre menneske enn h*n. Det er slik mange andre har skrevet her; man tenker sitt. Er det ikke slik da at vi alle "tenker sitt"?! Jeg tror ikke jeg er alene om å tenke mye rart for meg selv, både i positiv og negativ retning i samhandling til andre mennesker. Jeg tror det er slik vi mennesker er, kanskje noen er snillere i sin tanke, mens andre kanskje ikke tør å innrømme for andre at de ha slikt tanker.

Vil vil alle tenke vårt i eksempelet med en overvektig person som handler 30 ferdigpizza og 30 potetgullposer, hvis ikke så tror jeg folk lyver til seg selv.

Hilsen TS

[Gjest AnonymBruker]

P.S

Det var ikke utseende jeg mente jeg foraktet (om en skal bruke det ordet) men personens handlinger. H*n spiser usunn mat/snop/brus hele/halve dagen! Jeg får avsmak av å se denne personen hele tiden stappe i seg noe! Har du ikke fått nok/trenger du virkelig den/ tror du har hatt nok av slike allerede tenker jeg. Er det så unormalt?! Tror ikke det jeg!

Hilsen TS

[Gjest AnonymBruker]

Hva mener egentlig dere som sier "jeg tenker mitt"? Altså, dere ser en tjukk person kjøpe noe usunn mat, og tenker aha, kan det være en sammenheng der? Det bør vel ikke komme som noen overraskelse? Hvis dere derimot tenker at personen er en taper med svak viljestyrke, ja så velger jeg å tenke mitt om dere

Alle har vi våre laster, noen er synligere enn andre.

[Gjest AnonymBruker]

Det var ikke utseende jeg mente jeg foraktet (om en skal bruke det ordet) men personens handlinger. H*n spiser usunn mat/snop/brus hele/halve dagen! Jeg får avsmak av å se denne personen hele tiden stappe i seg noe! Har du ikke fått nok/trenger du virkelig den/ tror du har hatt nok av slike allerede tenker jeg. Er det så unormalt?! Tror ikke det jeg!

Det er synd at det ikke synes på folk når de tenker foraktelige tanker om andre. Dvs noen ganger kan man vel se det på blikket, men ikke alltid. Jeg skulle ønske verden var litt som i filmen Shallow Hal, der snille folk ble pene og slemme folk ble stygge som bare fy

Hvis man ser en tjukk fyr stå i kassa med et berg potetgull, og en slank, smekker, oversminket berte står bak og sender ham et foraktelig blikk mens hun måler ham opp og ned, så er ikke jeg i tvil om hvem jeg helst ville blitt kjent med. Kom hit, tjukkas, get lost, berta

[Sequax]

En på jobben er unormalt overvektig, på grensen til det groteske. Når han forskyner seg i kantina er det helt enorme posjoner, og jeg kan ikke unngå å tenke "å ja, det er ikke rart du er tykk!".

Men er det ikke normalt å tenke slik da? Jeg prøver å ta meg selv å ikke være fordømmende, da jeg ikke vet historien hans. Men reaksjonen min kommer av seg selv, så det er kanskje noe jeg må jobbe med.

Jeg tenker også mitt når jeg ser en sterkt overvektig person forsyne seg med masse/usunn mat. Det er ikke min sak hva de spiser eller hvordan de lever livet sitt, men jeg kan ikke noe for det.

Men å forakte en person basert på utseende? Nei, det gjør jeg ikke.

En overvektig person har større magesekk enn normalvektige, og blir dermed ikke like fort mett. Magesekken har gradvis utvidet seg ettersom han/hun har spist litt mer hver dag, og dermed lagt på seg. Det er ikke et bevisst valg; det er faktisk noe som sniker seg på.

Utvidet magesekk er grunnen til at de overvektige forsyner seg med større porsjoner enn andre; simpelthen for å bli mett. Jeg har flere venninner som er overvektige og som ikke spiser så veldig mye mer enn meg, men det er vel det lille ekstra hver dag som legger seg på sideflesket.

[AngeliqueW]

Jeg er veldig opptatt av å spise sunt selv, og har både kolleger og venner som er overvektige. Jeg ville aldri nevnt noe om kostholdet deres til dem, men når jeg ser hva de spiser og i hvilke mengder, er det klart jeg undrer på hvorfor de gjør de valgene de gjør.

Så vidt jeg vet (ettersom jeg ikke har spurt alle), er de fleste av dem opptatt av vekten sin og vil gjerne bli smalere. Men hvordan tenker de da når de hele tiden spiser usunn mat? Det er umulig å unngå å få med seg hva man bør og ikke bør spise for å få bukt med overvekten, så hvorfor går det da i brus, godteri og usunn mat hele dagen?

Jeg hadde selv gått opp i vekt med en gang dersom jeg spiste schnitzel med pommes frites og bernaisesaus o.l. til middag hver dag, selv om det "bare" var én porsjon.

Jeg har aldri vært overvektig selv, så det er selvfølgelig umulig å sette meg inn i hvordan det er. Jeg har et anstrengt forhold til mat, men på en helt annen måte, jeg har aldri hatt problemer med tvangsspising/overspising. Derfor ville jeg heller aldri gitt råd til fete mennesker, siden deres problemer er helt fremmede for meg.

[Gjest AnonymBruker]

En overvektig person har større magesekk enn normalvektige, og blir dermed ikke like fort mett. Magesekken har gradvis utvidet seg ettersom han/hun har spist litt mer hver dag, og dermed lagt på seg. Det er ikke et bevisst valg; det er faktisk noe som sniker seg på.

Utvidet magesekk er grunnen til at de overvektige forsyner seg med større porsjoner enn andre; simpelthen for å bli mett. Jeg har flere venninner som er overvektige og som ikke spiser så veldig mye mer enn meg, men det er vel det lille ekstra hver dag som legger seg på sideflesket.

Problemet da er at de ikke ser på hva normalvektige spiser og prøver å kutte ned sin egen porsjon, sultfølelsen er ikke farlig så lenge man får i seg nok næring.

[Sequax]

Problemet da er at de ikke ser på hva normalvektige spiser og prøver å kutte ned sin egen porsjon, sultfølelsen er ikke farlig så lenge man får i seg nok næring.

Ja, det er selvfølgelig det som er problemet, men jeg skjønner veldig godt at de selv ønsker å spise til de er gode og mette også.

[Gjest AnonymBruker]

Sto bak ei dundre i kassa på Obs i dag. Jeg telte 30 ferdigpizza'er og 25 potetgullposer da hun la varene sine på disken, samtidig som jeg tenkte mitt.

Kan hende det var meg du så, da jeg handlet inn til en skoleavslutning. Det var ikke jeg som hadde bestemt at elevene skulle få pizza og potetgull, men det var jeg som handlet inn.

Ellers hender det også at jeg kjøper både ferdigpizza og potetgull tul privaten, men jeg spiser det ikke selv. Det er til samboeren min og sønnen hans. De er slanke og spiser mye usunn mat til tross for at jeg prøver å endre kostholdet i huset.

Jeg spiser sjelden godterier, likevel er jeg kraftig overvektig. Mitt største problem har vært sult. Jeg har vært konstant sulten i masse år. Og når sulten river gjennom kroppen (selv om det bare er to timer siden siste måltid) så er det faktisk ikke "bare" å la være å spise. Sulten gjør meg svimmel, kvalm, ør i hodet og gretten, så jeg må faktisk spise for å kunne fungere normalt i hverdagen. Dette har vært en vond sirkel.

Nå har jeg imidlertid funnet måten som fungerer for meg, så jeg kan spise så ofte jeg vil med god samvittighet. Jeg regner med at folk "tenker sitt" når de ser meg handle på butikken, for handlekurven min inneholder nesten alltid egg, et par pakker bacon og masse kjøtt, i tillegg til seterrømme og ekte majones. Jeg koser meg med masse god mat, og likevel har jeg gått ned mange kilo de siste ukene (det er det selvsagt ingen som ser på meg siden de ikke kjenner meg). Hvordan? Lavkarbo!

Jeg er i midten av 30-årene, og det er ikke sånn at jeg aldri har prøvd å slanke meg før. Men dette er første gang jeg har funnet en metode som jeg faktisk kan leve med på sikt.

Så vær nå ikke så raske med å dømme overvektige mennesker. Det er slett ikke alle som momser godteri og brus.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet da er at de ikke ser på hva normalvektige spiser og prøver å kutte ned sin egen porsjon, sultfølelsen er ikke farlig så lenge man får i seg nok næring.

Nei, det er ikke farlig. Men det er svært ubehagelig.

Har du prøvd å gå sulten i et år eller to? Jeg har. Aldri mer! Takk og lov for at jeg fant lavkarbo.

Tina (forrige gjest)

[~white lady~]

Mange selvgode mennekser her. Har ikke noe i mot om personen veier 39 kilo eller 100kg. De er like mye menneske og like mye verdt som meg. Jeg går ikke rundt å ser ned på mennesker forde de lever et annet liv en meg. Man burde kanskje bruke hode sitt litt lengre å tenke at alle kan ikke for de er fete..gener,depresjoner(så ei på tven som hadde gått opp en del etter hun mista sin unge på 3år) og sykdomer kan være faktorer.

TS snakker om en person som spiser junkfood og heller i seg brus halve dagen. Det sier jo seg selv at man går opp i vekt da. Ikke alle har bakenforliggende grunner til at de er overvektige- noen kan ene og alene skylde på kostholdet.

Jeg innrømmer at jeg synes det er patetisk når en svært overvektig person handler mye usunn mat, hvorfor ødelegge helsa si?

Er klar over at mange trøstespiser- men man kan enten stappe i seg frukt og grønt, gå til terapi eller finne på noe som okkuperer tida og tankene så man ikke får tid til å spise.

[Fluffe]

TS snakker om en person som spiser junkfood og heller i seg brus halve dagen. Det sier jo seg selv at man går opp i vekt da. Ikke alle har bakenforliggende grunner til at de er overvektige- noen kan ene og alene skylde på kostholdet.

Jeg innrømmer at jeg synes det er patetisk når en svært overvektig person handler mye usunn mat, hvorfor ødelegge helsa si?

Er klar over at mange trøstespiser- men man kan enten stappe i seg frukt og grønt, gå til terapi eller finne på noe som okkuperer tida og tankene så man ikke får tid til å spise.

åssen vet du at det er akuratt den personen som skal spise? Tenkt om det er til noen hjemme da? Alt man handler er automatisk ment at den som handler spiser?

[Gjest AnonymBruker]

Er klar over at mange trøstespiser- men man kan enten stappe i seg frukt og grønt, gå til terapi eller finne på noe som okkuperer tida og tankene så man ikke får tid til å spise.

Siden du har løsningen så kan du vennligst også opplyse oss om hvorfor det likevel finnes mange som trøstespiser.

[Gjest soffe]

Kan hende det var meg du så, da jeg handlet inn til en skoleavslutning. Det var ikke jeg som hadde bestemt at elevene skulle få pizza og potetgull, men det var jeg som handlet inn.

Ellers hender det også at jeg kjøper både ferdigpizza og potetgull tul privaten, men jeg spiser det ikke selv. Det er til samboeren min og sønnen hans. De er slanke og spiser mye usunn mat til tross for at jeg prøver å endre kostholdet i huset.

Jeg spiser sjelden godterier, likevel er jeg kraftig overvektig. Mitt største problem har vært sult. Jeg har vært konstant sulten i masse år. Og når sulten river gjennom kroppen (selv om det bare er to timer siden siste måltid) så er det faktisk ikke "bare" å la være å spise. Sulten gjør meg svimmel, kvalm, ør i hodet og gretten, så jeg må faktisk spise for å kunne fungere normalt i hverdagen. Dette har vært en vond sirkel.

Nå har jeg imidlertid funnet måten som fungerer for meg, så jeg kan spise så ofte jeg vil med god samvittighet. Jeg regner med at folk "tenker sitt" når de ser meg handle på butikken, for handlekurven min inneholder nesten alltid egg, et par pakker bacon og masse kjøtt, i tillegg til seterrømme og ekte majones. Jeg koser meg med masse god mat, og likevel har jeg gått ned mange kilo de siste ukene (det er det selvsagt ingen som ser på meg siden de ikke kjenner meg). Hvordan? Lavkarbo!

Jeg er i midten av 30-årene, og det er ikke sånn at jeg aldri har prøvd å slanke meg før. Men dette er første gang jeg har funnet en metode som jeg faktisk kan leve med på sikt.

Så vær nå ikke så raske med å dømme overvektige mennesker. Det er slett ikke alle som momser godteri og brus.

DU ER KJEMPEFLINK!!

Utrolig sterkt av deg å ta tak i deg selv mens du må se på at resten av familien " Mesker" seg i alt de vil.

Jeg er fullt klar over at det fins tusenvis av tynne mennesker som spiser veldig usunt uten å legge på seg.

verden er urettferdig slik, men tenk på det positive, mange av de vil aldri bli klar over at det likevell er farlig å spise slik og at det kan føre til sykdommer. ( ikke at jeg unner noen det, men tynne folk som ikke legger på seg kan være utrolig stae til å innse at de også burde ta tak i seg selv hvis de er veldig usunne.)

Du har fått en del kunnskap om kosthold som du kommer til å nyte godt av resten av livet, og når familien ser hvor fantastisk sterk og flink du er til å gjennomføre, så vil de kansje bli mer interressert i å følge deg?

Du vil ihvertfall få en fantastisk opptur og selvtillit av å mestre kosthold og trening, og det vil motivere deg til å fortsette.

ha ett realistisk mål om å ha en sterk og frisk kropp.

Jeg er normalt slank, men må være streng med kosthold pga insulinresistens og veldig lavt stoffskifte.

Det som imidlertid skremmer meg litt er når jeg opplevde to kjempestore jenter på jobben som ventet på slankeoperasjon, fordi de gikk bare ikke ned i vekt påsto de.

Men de satt faktisk å spiste f.eks store hvetebaguetter, skolebrød og drakk minst en liter pepsi max hver dag.

Men jeg kan ikke skjønne at slankeoperasjoner ikke skremmer de til å prøve alt de kan på egenhånd, eller med profesjonell hjelp først..det er en ganske voldsom greie, med lang ettervirkning.

Dette gjaldt forøvrig også de veldig unge tynne jentene, bare for å ha sagt det.

det virker som om noen tror at de ikke trenger å drikke vann!!

Det er ingen forskjell bortsett fra at noen legger enormt på seg, mens noen legger ikke på seg ett gram, men de spiser det samme!!

Så alle der ute, slutt å forhåndsdøm andre mennesker før dere kjenner dem og vet at de faktisk ikke gjør noe for å endre livet sitt!!

Dere skal ikke dømme da heller, men kansje spørre forsiktig om de kunne tenke seg noen råd og tips og støtte for å komme seg i form.

( på tomannshånd selfølgelig)

Jeg ville aldri dømt noen bare utifra å se store mennesker i en butikk, det kan være sykdom eller medisiner osv som er mye av grunnen også.

Fortsett på den fine veien du har begynt på du og blås i hva andre måtte tenke! Vær stolt av deg selv, for det har du all grunn til.