Ensom og vennløs..(nok et "klage" innlegg)

[Gjest AnonymBruker]

Hei alle der.

Vel, jeg er en jente på 21 år, som alltid har hatt en fast vennegjeng. Vi holdt sammen i tykt og tynt, inntil for et par år siden hvor jeg brått ble frøset ut uten noe forklaring. Stod igjen som et spørsmålstegn og skjønte lite. Etterhvert ble vi "venner" igjen, og hadde sporadisk kontakt. Jeg har slitt mye med ensomhet etter dette, og det har faktisk ødelagt meg litt. Ser bilder på facebook osv hvor de er sammen og koser seg, mens jeg sitter hjemme og er bitter og ensom. Klarer ikke ordentlig å stole på andre jenter og "slappe av" i deres selskap, derfor har jeg rett og slett ingen jentevenner, eller noen andre for øvrig. Har ikke snakket med noen av dem på over et halv år, og plutselig ser jeg at flere av de har slettet og blokket meg på facebook, etter at vi liksom var "venner". Blir så utrolig lei meg.. Høres sikkert teit ut, og som om det er noe å ikke bry seg om, men det stikker utrolig dypt. Lurer virkelig på hva jeg gjør feil? Har virkelig folk så mye i mot meg? Akk..

[Gjest Gjest]

Hvilken by er du fra? Er umulig å si hva som er galt ut i fra en slik tekst, men blir du med å gå en tur en dag så kan jeg jo leke litt hobby-psykolog og finne ut av det

Oslo jente

[Gjest pia]

Hei TS!

Trist å høre at du har det sånn.

Men du må jo ha gjort noe for at de plutselig fryser deg ut/sletter/blokkerer deg? Ikke at jeg skal unnskylde dette, men tenker at det må ha hendt noe. Har du spurt noen av disse "venninnene" hvorfor? Du fortjener å høre grunnen, uansett hva den er.

(hvis det ikke bare er at du ikke vil innrømme hva dette dreier seg om da...)

[Gjest Gjest]

Det var trist å høre. Men jeg synes du skal konfrontere en eller to av disse eksvenninnene og spørre om grunnen til at de har frosset deg ut. Det kan for eksempel hende at det er en av jentene som har satt ut et falskt dårlig rykte om deg, og har klart å overbevise de andre jentene. I så tilfelle er du jo helt uskyldig, og det kan være greit å få klarhet i det istedenfor å gå i det uvisse som du gjør nå.

[Rumohra]

Hei TS! Dette var ikke hyggelig lesning.. Er selv omtrent på samme alder som deg, og vet hvordan jenter kan være. Jeg vet også om tilfeller der jenter har blitt fryst ut uten noen særlig grunn... De kan ha blitt for vellykkede, så de blir truende for gjengen, eller de kan (dessverre) ha blitt for håpløse så de trekker gjengen ned.. Slike jentegjenger kan være nådeløse.. Alle venninne mine flytter fra meg til høsten, så håper jeg klarer å finne nye venner på nytt Universitet.. Er ikke hyggelig å være ensom! Sender deg en klem

[Gjest oda]

uff, dette var leit å høre. har opplevd noe a det samme selv. ble frosset ut, mistet kontakten en periode, og ble så venner igjen. det gjorde utrolig vondt. fant senere ut grunnen, kommer ikke til å nevne det her, men det var misforståelser fra begge sider. (men når jeg tenker tilbake på det, ser jeg at jeg ble behandla dårlig.) etterhvert er vi kommet nærmere, men det blir aldri som før. vi har lagt det bak oss, og har det gøy når i er sammen. jeg har selv slitt med å åpne meg for nye jenter, men det kommer seg. nettverket mitt er fremdeles lite, har ingen jeg kan betro meg 100 % til. skal begynne på studier til høsten, og da håper jeg å bli kjent med nye, spennende mennesker.

det høres jo ekstremt ut det du beskriver, tror du må vurdere om dette er folk du har lyst til å ha i livet ditt. å bare kutte all kontakt uten noen grunn høres jo helt sprøtt ut. har du tenkt på å konfrontere de med det? uansett, det er nok ikke deg det er noe galt med, søte. jeg vet hvor vondt det gjør når vennene dine snur ryggen til deg. føler med deg. men du er bare 21 år, som meg, og livet har såvidt begynt. det ordner seg, selvom det kanskje ikke føles sånn nå. hvordan er situasjonen din nå da? studerer du? jobber? tenker på å møte nye mennesker.

hilsen ei som (nesten) vet hvordan du har det.

[Gjest fireflies]

Jeg opplevde noe lignende for noen år siden, og jeg ble også sittende igjen ganske så bitter og ganske så alene. Forstår godt hvordan det er å være i din situasjon, og jeg vet hvor trist og tomt det er. Men vet du hva? Hev deg over det! Det er faktisk bedre å ha noen få gode venner enn mange dårlige. Finn deg venner en annen plass, og velg venner med omhu.

Når det gjelder de gamle vennene dine, så syns jeg du skal slette de og blokke de fra facebook, og alle andre plasser. Det gjorde jeg, og det hjalp utrolig! Å sitte og se på bilder av de og lese hva de driver mer, er bare selvpining.

[Gjest AnonymBruker]

Helt enig med de over her. Jeg har levd i usikkerhet rundt vennene mine i flere år nå, har opplevd utfrysning, baksnakking (merker stemninger altfor godt...) og litt for mye tøying av grenser. Desverre er jeg litt for "snill". Flytter i løpet av neste år, og håper virkelig det hjelper... Nå er det slik at jeg sliter endel med selvtillitt og et rimelig stygt syn på meg selv takket være miljøet, men håper det kan forandre seg. Har fått inntrykk av at Norge kanm være litt kaldt, møtte nylig et par amerikanske jenter på norgesbesøk som var utrolig hyggelige... Uansett, jeg synes ikke slike venner som du beskriver er verdt å ta vare på. Når slike ting skjer er det vanskelgi å skape ekte tillit igjen, så det aller beste er å finne seg noen nye du forhåentligvis kan stole 100 % på. Noen som deler de samme interessene som deg og skjønner hvordan du har det. Rykter kan gjøre utrolig mye ødeleggelse. Hadde en gang en venninne som lå med en jeg hadde holdt på med, vi hadde drevet med både det ene og det andre, hun visste jeg var betatt, men allikevel klarte hun ikke å la være. Greit nok at alle ghar skyld i det som skjedde, men som venninen hun var hadde hun også et ansvar. Vi er frenmdeles venninner, men ingenting er som før. Hun la ut rykter om meg og snakket med alle våre felles "venner" om det som skjedde, og nå har til og med min aller nærmeste kamerat snudd ryggen til meg fordi jeg "var egoistisk og teit fordi jeg bare ville ha tilbake min pulevenn", which is not true (jeg drømte om ham hele tiden..).Hun er rett og slett en person som ikke tåler å ta feil, og hun vet at som den stygge personen jeg er vil jeg aldri bli trodd, ever. Jeg snakkker sjeldent om mine forelsker, så det jeg har funnet ut er at det beste er å være åpen og ærlig. Ville derfor også spurt om hva det virkelige problemet var. La dem si sannheten slik at du kan gå videre og leve livet uten for mange ødeleggende tanker. Det å leve i uvisshet unnes ingen, det trekker fra en energien fortere enn svint. Hør med dem, la dem forkmlare, og forklar selv om det skulle være noe å forklare igjen. Håper for din skyd ting ordner seg :-)

[Gjest AnonymBruker]

Det var trist å høre. Men jeg synes du skal konfrontere en eller to av disse eksvenninnene og spørre om grunnen til at de har frosset deg ut. Det kan for eksempel hende at det er en av jentene som har satt ut et falskt dårlig rykte om deg, og har klart å overbevise de andre jentene. I så tilfelle er du jo helt uskyldig, og det kan være greit å få klarhet i det istedenfor å gå i det uvisse som du gjør nå.

Spør helst en som ikke er en ledertype. Jeg fikk rykter på meg og rykter har en tendens til å bli verre enn sannheten. En skolevenninne fortalte meg hvilke rykter som verserte og jeg er takknemlig for det. Det endte med at jeg flyttet. Hun som la ut ryktene var en lekker dame, en ledertype som også lå med en jeg var sammen med og som ikke hadde omgang med mine venninner siden hun var litt eldre, men hun fant venninner der og begynte å prate dritt om meg. Jeg har problemer med å stole på jenter. Med årene har jeg fått fire venninner jeg stoler på, men vi bor litt spredt så det er ikke så ofte vi møtes, men vi mailer og prater i telefonen og prøver å møtes par ganger i året. Ingen av de kjenner hverandre, uten at det er noe bevisst valg. Men kanskje jeg burde invitert de til å møtes en dag. Jeg føler meg ofte ensom, men har kontakt med dem og kan kan snakke om min angst og usikkerhet selv om jeg fokuserer på det positive for det meste.

Du er ung og det finnes mennesker du vil like som vil bli glad i deg som en venn.

[Gjest AnonymBruker]

TS her.. Tusen takk for alle fine svar. Det setter jeg virkelig pris på! Har gått lenge og tenkt og fundert på hva jeg har gjort gale, men i og med at jeg ikke har kontakt med noen av disse på nesten et år nå, eller har hatt noe kontakt med felles kjente, skjønner jeg ikke hva det kan være. Vet nesten ikke om jeg orker en konfrontasjon. Er redd for at jeg bare blir kjempe lei meg og oppgitt. Føler det er en som er i spissen for det hele, resten bare "følger" med, hvis dere skjønner. Irriterer meg at dette går sånn inn på meg. Er faktisk slik at jeg svært ofte (iallfall 2-3 ganger i uken) drømmer om disse venninnene om natten. At vi er kjempe gode venner og har det kjekt sammen. Høres helt rart ut, I know. Klarer virkerlig ikke å leve livet og slippe andre folk innpå meg igjen. Det gjør selvfølgelig sitt til at jeg blir enda mer lei meg og bitter på hele verden.. Tror rett og slett jeg er litt for ukristisk i valg av venner. Dessverre. Frister mer og mer å bare flytte til en annen kant av landet og starte på nytt, hvor ingen kjenner meg. Men samtidig må jo jeg også forandre meg, og tørre å slippe folk innpå meg, dessuten har jeg jo familie her.. Huff =/