Din tenåring har stjålet i butikk, angrer, hva gjør du?

[Gjest AnonymBruker]

Hva gjør man om tenåringsbarnet kommer hjem og forteller at han har stjålet i butikk, det er snakk om en gjenstand til ca. 2-300 kr. Han gråter og angrer... Hva kan jeg som mor gjøre?

[Gjest AnonymBruker]

På en eller annen måte få ham til å skjønne alvoret og at stjeling er veldig galt. Samtidig vil du jo sette veldig pris på at han faktisk sier det til deg og faktisk angrer. Så litt vanskelig balansegang. Hvor mye stoler du på at han aldri vil gjøre det igjen?

Jeg stjal selv småting som tenåring et par ganger. Så ble jeg tatt og det var helt forferdelig. Jeg stjal aldri mer! Men jeg tror jeg trengte at den opplevelsen var litt traumatisk. Jeg trengte den ydmykelsen og at de var strenge mot meg.

Du kan vurdere om du vil tvinge ham til å gå tilbake til butikken med det han har stjålet, kommer litt an på butikken. Kommer også litt an på hva slags forhold dere har ellers og hvor mye tillit det er mellom dere.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde blitt med ungdommen tilbake til den aktuelle butikken slik at han/hun måtte levere tilbake det som hadde blitt stjålet.

[Gjest fireflies]

Jeg ville tatt en alvorsprat med han, men latt det bli med det. Gutten angrer jo, og det er lov til å gjøre sånne dumme feil i den alderen. Hvis det gjentar seg, så er det noe annet.

[sjøhest]

Jeg ville tatt en prat med han, sagt at det var galt osv, og blitt med å levert gjenstanden tilbake. Han er tross alt i besittelse av noe som han ikke eier, så den biten er veldig viktig syns jeg.

Endret 18. juni 2010 av sjøhest

[Berentsens]

Jeg ville ha ringt butikken og sagt fra om hva som hadde skjedd. Så hadde jeg reist til butikken, sammen med barnet, og gitt tilbake gjenstanden. Barnet skulle også unnskylde seg for det som har blitt gjort. Og barnet ville fått en straff hjemme, som svir, f.eks. inndratt lommepenger og slikt, ingen tv-spilling eller pc-bruk. En alvorsprat hører også med.

Rett og slett ville jeg gitt barnet en støkk, slik at det ikke frister å gjøre det samme flere ganger.

[Gjest Gjest]

Er han over 15 så vet jeg helt ærlig ikke om jeg hadde tatt sjansen på at butikken kan komme til å politianmelde det jeg.. enkelte butikker er faktisk kjempestrenge på det, uavhengig om de blir ferska eller kommer selv og innrømmer det og leverer tilbake. Men han hadde nok fått en straff i hjemmet og en alvorsprat, samtidig som jeg ville vist at jeg var glad for at han selv sa ifra og at han tydelig viser anger (hadde det vært meg så hadde jeg ikke sagt det til foreldrene mine uansett hvor mye jeg angret).

[Gjest Tipo]

Jeg hadde nok ikke tatt med gutten tilbake til butikken og bevist at han har nasket av dem, om han får en plett på rullebladet kan det ødelegge mye for framtiden hans, med tanke på enkelte yrker som da blir avstengt for ham.

[Kattugla]

Jeg ville ha ringt butikken og sagt fra om hva som hadde skjedd. Så hadde jeg reist til butikken, sammen med barnet, og gitt tilbake gjenstanden. Barnet skulle også unnskylde seg for det som har blitt gjort. Og barnet ville fått en straff hjemme, som svir, f.eks. inndratt lommepenger og slikt, ingen tv-spilling eller pc-bruk. En alvorsprat hører også med.

Rett og slett ville jeg gitt barnet en støkk, slik at det ikke frister å gjøre det samme flere ganger.

Det virker ikke som om det er så veldig stor gjentakelsesfare her, i og med at han både angrer og tilstår av egen fri vilje, så jeg synes det holder med alvorsprat og eventuelt en tur til butikken. Det er både viktig og bra at han sa selv i fra og hvis straffen blir like streng som om foreldrene hadde tilfeldigvis funnet det ut, så er det fare for at neste gang han finner på noe "dumt" så holder han heller kjeft i stedet. Og det er vel ikke så ønskelig?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde blitt med ungdommen tilbake til den aktuelle butikken slik at han/hun måtte levere tilbake det som hadde blitt stjålet.

Enig i denne. Jeg og venninna mi stjal i en butikk da jeg gikk på barneskolen, og jeg angret noe helt utrolig etterpå. Endte opp med at moren min kjørte meg til butikken hvor jeg forklarte det som det var og betalte for det jeg (og venninnen min) hadde stjålet (jeg sa ikke noe om venninna mi, for hun nektet å gjøre opp for seg). Fikk streng beskjed av butikkeieren om at man ikke gjorde sånt, om hvor mye penger han tapte i året på at unger som meg kom og stjal osv. Men jeg fikk betalt og det virket som om ting var greit mellom oss da jeg dra. Jeg var vanvittig flau, men følte at jeg hadde gjort noe riktig og stjal aldri igjen.

[Berentsens]

Hadde barnet vært 15 år, synes jeg det hadde vært greit dersom han/hun ble anmeldt. Er man så gammel, vet man at slike ting kan få alvorlige konsekvenser.

[Gjest Gjest]

Om gutten på eget initiativ har fortalt noe som ellers ikke ville bli oppdaget så kommer han jo ikke til å gjøre dette igjen! Skal en slik åpenhet belønnes med ydmykelse i butikken?! Da vil han nok tenke seg om neste gang før han er åpen om dårlige valg.

[Gjest Trajan]

Hva gjør man om tenåringsbarnet kommer hjem og forteller at han har stjålet i butikk, det er snakk om en gjenstand til ca. 2-300 kr. Han gråter og angrer... Hva kan jeg som mor gjøre?

Ta han med til politiet slik at de kan avgjøre hva slaks straff kjeltringen skal ha

[Gjest gjest]

Jeg ville tatt en alvorsprat med han, men latt det bli med det. Gutten angrer jo, og det er lov til å gjøre sånne dumme feil i den alderen. Hvis det gjentar seg, så er det noe annet.

Og latt være å betale for tyvegodset? Med andre ord lære bort til tenåringen at det å stjele går helt greit så lenge man ikke blir tatt og man sier at man angrer etterpå.

Tenåringen vet faktisk selv at han har gjort noe galt og kommer til foreldrene. Da er neste trinn å lære hvordan man retter opp igjen feilskjæret.

Jeg ville nok kontaktet butikken og tilbydt meg å betale for tyvegodset. Så ville jeg trukket disse pengene fra lommepengene til ungdommen etterpå.

[Gjest fireflies]

Og latt være å betale for tyvegodset? Med andre ord lære bort til tenåringen at det å stjele går helt greit så lenge man ikke blir tatt og man sier at man angrer etterpå.

Tenåringen vet faktisk selv at han har gjort noe galt og kommer til foreldrene. Da er neste trinn å lære hvordan man retter opp igjen feilskjæret.

Jeg ville nok kontaktet butikken og tilbydt meg å betale for tyvegodset. Så ville jeg trukket disse pengene fra lommepengene til ungdommen etterpå.

Poenget er at alle kan gjøre feil. Hvis dette var et engangstilfelle og han viser at han angrer, så syns jeg ikke man trenger å straffe ham så hardt. Enkelte ganger er anger den verste straffen. Hadde det gjentatt seg, så ville det selvsagt blitt noe annet.

Når det gjelder tyvegodset, så ville jeg nok lagt det umerkbart tilbake i butikken

[Lykkelitenen]

mange butikker er strenge, men når det er barn og unge involvert i slike situasjoner som her er beskrevet, så er de fleste veldig fornøyd om de får tilbake varene sine personlig av vedkommende med foreldre. De aller fleste butikkansatte skjønner at sjangsen for gjenntagelse er liten... (blir man tatt mens man nasker der i mot, da er butikkene strenge da..). Så jeg ville ringt og forklart og avtalt tid til å komme innom med barn og vare.... Ringer man på forhånd vet man jo også hvordan butikken reagerer

[Leanne]

Jeg ville blitt med barnet til butikken hvor barnet måtte betale for gjenstanden som barnet stjal. Har ikke tenåringen penger ville jeg lagt ut, men dette skal tilbake betales. Har ikke tenåringen jobb, så får han/hun skaffe seg det.

Gjenstanden ville jeg lagt ut for salg på finn.no, og pengene ville jeg beholdt selv, evt. gitt til et veldedig forhold. Tenåringen skal ikke ha de i hvertfall!

Opplevde en gang at min da 3årige datter åpnet en kjærlighet i en kiosk og skulle til å putte den i munn. Jeg fortalte strengt at det ikke var lov og at vi måtte betale den, ellers ble det stjeling. Jeg betalte kjærligheten og kastet den i søpla.

Det skal ikke lønne seg å stjele. Hun gjorde aldri det igjen

[Piper]

Jeg ville blitt med barnet til butikken hvor barnet måtte betale for gjenstanden som barnet stjal. Har ikke tenåringen penger ville jeg lagt ut, men dette skal tilbake betales. Har ikke tenåringen jobb, så får han/hun skaffe seg det.

Gjenstanden ville jeg lagt ut for salg på finn.no, og pengene ville jeg beholdt selv, evt. gitt til et veldedig forhold. Tenåringen skal ikke ha de i hvertfall!

Opplevde en gang at min da 3årige datter åpnet en kjærlighet i en kiosk og skulle til å putte den i munn. Jeg fortalte strengt at det ikke var lov og at vi måtte betale den, ellers ble det stjeling. Jeg betalte kjærligheten og kastet den i søpla.

Det skal ikke lønne seg å stjele. Hun gjorde aldri det igjen

Aha, så foreldre skal tjene penger på at tenåringen stjeler i butikken, siden du mener at tenåringen skal betale for gjenstanden, men du skal senge den og få pengene for den. Merkelig holdning. Er det ikke da bedre at du gir den vekk eller kaster den? Hvorfor i all verden skal du tjene penger på at tenråingen stjal noe?

Ellers er jeg enig i at det ikke skal lønne seg å stjele, men det skal heller ikke lønne seg for foreldrene at ungdommen stjeler.

Jeg ville enten gått tilbake til butikken med tingen, og butikken fikk velge om den skulle betales for eller om de tok den tilbake. Eller så ville jeg kastet tingen i bosset, gitt tenåringen beskjed om at skjer det igjen, så måtte tenåringen gå tilbake til butikken eller så ville du personlig anmeldt tenåringen.

Endret 18. juni 2010 av Piper

[Sweetpea25]

Siden han kom hjem, var såpass ærlig og fortalte deg at han hadde stjålet, og angret på det i etterpå, ville jeg tatt en alvorsprat med han, fortelle hva konsekvensene av det hadde vært, dersom han hadde blitt tatt for tyveri. Men siden han angrer, er det vel forhåpentligvis ikke noe som kommer til å gjenta seg.

Alle kan gjøre dumme ting, og man skal ikke stjele, men tror ikke jeg ville tatt med meg barnet til butikken, for å fortelle hva han hadde gjort, det hadde nok vært en real lærepenge, men er han over den kriminelle lavalder, kan han bli anmeldt for det, og kan få det på rullebladet sitt, noe som kan ødelegge mye for han i framtiden.

På en annen måte, er man såpass gammel, så burde han visst at han ikke skal stjele, men kanskje han syntes det virket "spennende" der og da? Og gjorde det på impuls, men angret etterpå?

[Leanne]

Aha, så foreldre skal tjene penger på at tenåringen stjeler i butikken, siden du mener at tenåringen skal betale for gjenstanden, men du skal senge den og få pengene for den. Merkelig holdning. Er det ikke da bedre at du gir den vekk eller kaster den? Hvorfor i all verden skal du tjene penger på at tenråingen stjal noe?

Ellers er jeg enig i at det ikke skal lønne seg å stjele, men det skal heller ikke lønne seg for foreldrene at ungdommen stjeler.

Jeg ville enten gått tilbake til butikken med tingen, og butikken fikk velge om den skulle betales for eller om de tok den tilbake. Eller så ville jeg kastet tingen i bosset, gitt tenåringen beskjed om at skjer det igjen, så måtte tenåringen gå tilbake til butikken eller så ville du personlig anmeldt tenåringen.

Jeg ville solgt gjenstanden rett og slett fordi jeg synes det blir unødvendig å kaste brukbare ting bare fordi de er stjålet. Ser ingen grunn til å ta det tilbake til butikken og be de ta det tilbake, da får ikke tenåringen noen straff. Jeg mener barnet skal betale for gjenstanden.

Ved å selge det på finn, så skrev jeg beholde pengene selv eller gi til et veldedig forhold. Kommer jo litt an på prisen, får man en 50lapp for det man selger kan man beholde det selv, men får man inn et større beløp, over 100 kr så ville jeg donerte til et veldedig forhold. Er det en gjenstand med lite verdi ville jeg kanskje også bare gitt det bort hvis jeg kjente noen som ville ha det...

Endret 18. juni 2010 av Leanne