Når man er i sammen, kan man bestemme over hverandre..?

[Kjetil S.]

Når man er i sammen, hvor greit er det, og når er det greit, at man bestemmer over den andre part - og over hva?

[I.am.me]

Nei.

[Strenge Frk.Gerd]

Nei.. det kommer nok aldri til å skje at noen bestemmer over meg etter fylte 18 år.

Det er derimot ikke ensbetydende med at jeg aldri føyer meg etter andres ønsker eller lytter til deres forslag og gjennomfører det de foreslår.

Men det er altså et valg jeg tar, og ikke noen som har bestemt det eller tvunget meg til det.

[Gjest Eurodice]

Nei.. det kommer nok aldri til å skje at noen bestemmer over meg etter fylte 18 år.

Det er derimot ikke ensbetydende med at jeg aldri føyer meg etter andres ønsker eller lytter til deres forslag og gjennomfører det de foreslår.

Men det er altså et valg jeg tar, og ikke noen som har bestemt det eller tvunget meg til det.

Jeg slutter meg til ovenstående .

[Antlers]

Synes ikke det er greit å bestemme over den andre, med mindre det er snakk om alvorlige problemer som rusmisbruk, utroskap eller lignende. Da er det greit å si fra at "Nei, det lar jeg deg ikke gjøre" når det oppstår situasjoner hvor partner kanskje ikke er sterk nok til å si nei.

Når man er i et seriøst forhold må man inngå kompromisser, og av og til svelge noen kameler, men forhåpentligvis kan man bestemme ting sammen. Begge må si fra, både om hva de forventer, og om hva som ikke er akseptabelt. Om man er ærlig om slikt fra starten er det lettere å unngå usaklig krangling, siden partner vet hva som er greit og hva som ikke er OK.

Noen ganger er det faktisk umulig å bestemme over partner, selv om man kanskje ønsker det. Hvis vedkommende velger å gjøre ting som er svært sårende, uten å bry seg om dine følelser, vel da synes jeg det er greit å gjøre det slutt. Enkelte "regler" bryter man bare ikke uten at det får alvorlige konsekvenser. Lettere sagt enn gjort i mange tilfeller, men ens egen fysiske og psykiske velferd bør gå foran det meste, synes jeg.

Jeg kan godt finne frem klær jeg synes passer bra sammen, og ytre et ønske at partner skal bruke de, men bestemme at han skal ha de på gjør jeg ikke. Tar han på seg noe jeg virkelig hater er det fortsatt hans valg, men han risikerer å måtte dra på butikken alene den dagen Synes egentlig ikke det er greit å bestemme noe når det angår begge, men det er lov å insistere, og man må ta hensyn til hverandre. Det går jo fint an å bli enige om at den som ikke fikk viljen sin om hvor ferieturen skulle gå, får lov til å "bestemme" neste år

Endret 17. juni 2010 av Antlers

[Gjest fireflies]

Nei, å bestemme er ikke greit, men å kunne være med på å påvirke en eventuell bestemmelse - helt ok.

[Gjest vanndar]

Nei, det er selvsagt ikke greit å diktere over andre. Enten lar man andre mennesker være slik de er, ellers får man finne seg noen andre å forsøke å plage. Utrolig teit spørsmål, siden det ikke skal mye intellekt til for å forstå at mennesker har full rett til å være den de er.

[Tabris]

Jeg har aldri forstått de som sier: "Han/hun får ikke lov til...". Vedkommende er da et voksent menneske, man kan ikke nekte eller "gi lov" til noe som helst.

[Gjest Prøvis utlogga]

Nei.. det kommer nok aldri til å skje at noen bestemmer over meg etter fylte 18 år.

Det er derimot ikke ensbetydende med at jeg aldri føyer meg etter andres ønsker eller lytter til deres forslag og gjennomfører det de foreslår.

Men det er altså et valg jeg tar, og ikke noen som har bestemt det eller tvunget meg til det.

Enig i denne

[Kråkesaks]

Synes ikke det er greit å bestemme over den andre, med mindre det er snakk om alvorlige problemer som rusmisbruk, utroskap eller lignende. Da er det greit å si fra at "Nei, det lar jeg deg ikke gjøre" når det oppstår situasjoner hvor partner kanskje ikke er sterk nok til å si nei.

Nei, å bestemme er ikke greit, men å kunne være med på å påvirke en eventuell bestemmelse - helt ok.

Enig i disse to utsagnene. Man kan ikke bestemme, men si hva man mener om ting.

[Gjest arne]

Enig i disse to utsagnene. Man kan ikke bestemme, men si hva man mener om ting.

Jeg tror det er vanlig å bestemme at partner hverken får knulle eller råkline med andre. Jeg kunne godt ha gjort slikt hvis jeg hadde trodd at det var greit for henne, men det er ikke greit. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det heller.

[Harlekin]

Jeg tror det er vanlig å bestemme at partner hverken får knulle eller råkline med andre. Jeg kunne godt ha gjort slikt hvis jeg hadde trodd at det var greit for henne, men det er ikke greit. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det heller.

Det er jo ikke hun som bestemmer det, det er du, fordi du vet at hun ikke vil du skal gjøre det.

[Kråkesaks]

Jeg tror det er vanlig å bestemme at partner hverken får knulle eller råkline med andre. Jeg kunne godt ha gjort slikt hvis jeg hadde trodd at det var greit for henne, men det er ikke greit. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det heller.

Hvis du leste hva jeg siterte så lå det i det at man kan bestemme at den andre ikke kan ha sex eller kline med andre.

Synes ikke det er greit å bestemme over den andre, med mindre det er snakk om alvorlige problemer som rusmisbruk, utroskap eller lignende.

[Gjest molte]

Jeg tror det er vanlig å bestemme at partner hverken får knulle eller råkline med andre. Jeg kunne godt ha gjort slikt hvis jeg hadde trodd at det var greit for henne, men det er ikke greit. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det heller.

Man bestemmer ikke slikt, man blir enige om at man ikke skal gjøre det. Jeg ville ikke vært sammen med en jeg måtte bestemme over for at han skulle holde seg på matta.

[fink]

Synes ikke det er greit å bestemme over den andre, med mindre det er snakk om alvorlige problemer som rusmisbruk, utroskap eller lignende. Da er det greit å si fra at "Nei, det lar jeg deg ikke gjøre" når det oppstår situasjoner hvor partner kanskje ikke er sterk nok til å si nei.

Når man er i et seriøst forhold må man inngå kompromisser, og av og til svelge noen kameler, men forhåpentligvis kan man bestemme ting sammen. Begge må si fra, både om hva de forventer, og om hva som ikke er akseptabelt. Om man er ærlig om slikt fra starten er det lettere å unngå usaklig krangling, siden partner vet hva som er greit og hva som ikke er OK.

Noen ganger er det faktisk umulig å bestemme over partner, selv om man kanskje ønsker det. Hvis vedkommende velger å gjøre ting som er svært sårende, uten å bry seg om dine følelser, vel da synes jeg det er greit å gjøre det slutt. Enkelte "regler" bryter man bare ikke uten at det får alvorlige konsekvenser. Lettere sagt enn gjort i mange tilfeller, men ens egen fysiske og psykiske velferd bør gå foran det meste, synes jeg.

Jeg kan godt finne frem klær jeg synes passer bra sammen, og ytre et ønske at partner skal bruke de, men bestemme at han skal ha de på gjør jeg ikke. Tar han på seg noe jeg virkelig hater er det fortsatt hans valg, men han risikerer å måtte dra på butikken alene den dagen Synes egentlig ikke det er greit å bestemme noe når det angår begge, men det er lov å insistere, og man må ta hensyn til hverandre. Det går jo fint an å bli enige om at den som ikke fikk viljen sin om hvor ferieturen skulle gå, får lov til å "bestemme" neste år

Rusmisbruk og utroskap er vel to ganske ulike ting. Jeg kan ikke bestemme over min kjæreste og hva han velger å gjøre, jeg kan kun bestemme over meg selv. Jeg kan derfor hypotetisk sett si at om han velger å ligge med andre, vil ikke jeg være sammen med ham, ikke " Det får du ikke lov til".

[Gjest Gjest]

Ifølge kvinner er det slik som dette.

Kvinner kan bestemme over mannen, men mannen kan aldri bestemme over kvinnen.

[fink]

Ifølge kvinner er det slik som dette.

Kvinner kan bestemme over mannen, men mannen kan aldri bestemme over kvinnen.

hvor har du dette fra?

[allover]

Nei Kjetil S, man tar H E N S Y N til hverandre.

-det er to svært forskjellige opplevelser, som dessverre ikke alle forstår betydningen av.

Endret 18. juni 2010 av allover

[Gjest Gjest]

hvor har du dette fra?

erfaring

[Gjest Gjest]

Jeg kan selvsagt ikke bestemme over partneren min, men jeg kan velge hva jeg er villig til å leve med.

Dersom jeg ikek likte at han så på porno ville jeg altså måtte ta et valg om det ver noe jeg var villig til å leve med eller ikke. Om det er noe jeg ikke er villig til blir det opp til meg å gjrøe det slutt heller enn å kreve at han skal slutte. Jeg kan sellvsagt ikke kreve det av ham og vile heller ikke ønsket at han skulle det bare pga meg. MEN dette er et tenkt eksempel i dette tilfellet.

Jeg kan ikke bestemme at partneren min ikke skal drikke seg dritings, men det er selvsagt begrenset hvor lenge jeg gidder å være sammen med en som gjør det i tide og utide. Jeg kan ikke bestemme og si "nei, du får ikke lov til å gå ut for da kommer du bare til å gjøre noe jeg missliker". Jeg har ingen rett til å bestemme dette, men det er noe vi kunne snakka sammen om og jeg kunne luftet mine tanker om at dette var noe jeg kanskje ikke var villig til å leve med. Kanskje var han villig til å leve med å ikke drikke seg dritings.

Jeg misliker en del av klærne til mannen min, men bestemmer likevel ikke hva han skal gå i. Jeg forteller ham når det er på tide å klippe seg siden han hater dette og unngår det til det lengste, men bestemmer likevel ikke at nå MÅ han klippe seg... Men jeg sier hva jeg syntes.

Sum summarum; jeg bestemmer ikke over partneren min. Han er et voksent menneske som råder over seg selv. Jeg sier mine meninger, noen ganger tar han hensyn til dem ander ganger bryr han seg lite om hva jeg mener. Jeg må forholde meg til hans valg, og om jeg merker at jeg ikke klarer det får jeg heller gjøre det slutt enn å forsøke å presse mine meninger over på ham og forandre ham.