Gjest AnonymBruker Skrevet 17. juni 2010 #1 Skrevet 17. juni 2010 Jeg har en venninne som er veldig kontrollerende, og jeg føler at problemet nesten bare blir større og større. Er vi ute og går f.eks og jeg går mot høyre kommer hun alltid med en eller annen forklaring på at det er raskere/mer lønnsomt å gå mot venstre. Er vi på vei et sted går hun alltid målrettet mot det stedet, og hvis jeg vil innom en butikk må dette på en måte klareres. Når vi er på byen vil hun veldig ofte hjem før meg, og dette er som regel i de tilfellene hvor jeg har det gøy, snakker med gutter og danser med andre. Hun har alltid fått med deg alt av siste nyheter osv, og forteller jeg om en ny juice, ent sminkeprodukt eller hva som helst egentlig kan jeg være hundre prosent sikker på at hun vet mer om meg enn dette og at hun kan bekrefte at det jeg forteller er feil, eller at hun har brukt tingen et halv år allerede osv, f.eks fordi hun har fått tak i det i utlandet tidligere. Jeg blir helt sprø av dette. Hun planlegget alt ned til hver minste detalj. Dersom hun er med meg og kopierer noe på skolen tar hun kopiene mine når de kommer ut før jeg har rukket å tenker over det selv en gang. Når vi er ute og går går hun alltid kjempefort selv om vi absolutt ikke har dårlig tid. Hun overlater aldri noe til tilfeldighetene, og dermed rekker vi heller aldri å dumpe borti noe morsomt eller spennende. Hvordan skal man oppdage nye steder dersom man aldri går seg vill? Selv er jeg ganske vimsete og laid-back, samtidlig som jeg elsker alt som er gøy. Hun er helt motsatt og har en masse prinsipper og meninger. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette. Jeg har ganske få venner, men jeg føler ikke at jeg kan la vennene mine holde på på den måten bare fordi jeg er redd for å miste de heller. Noen erfaringer? Jeg har prøvd å nevne for henne at hun alltid er stresset, men det nekter hun alltid for, selv om det er så opplagt at hun ikke kan ha unngått å merke det selv.
Kjetil S. Skrevet 17. juni 2010 #2 Skrevet 17. juni 2010 Gjør alle de utroligste mest uforutsette ting du bare kan finne på å gjøre mens du er i sammen med henne, snakk usammenhengende og gjør helt plutselige og ut av det blå bevegelser mens du sier uforståelige setninger i noen helt ubegripelige utbrudd. Lykke til! :-))
Gjest AnonymBruker Skrevet 17. juni 2010 #3 Skrevet 17. juni 2010 Gjør alle de utroligste mest uforutsette ting du bare kan finne på å gjøre mens du er i sammen med henne, snakk usammenhengende og gjør helt plutselige og ut av det blå bevegelser mens du sier uforståelige setninger i noen helt ubegripelige utbrudd. Lykke til! :-)) Jeg prøver på det. Hun har til og med fått telefonnummeret til gutter jeg flørter med på byen før jeg har fått det selv. Når det er jeg som flørter med de, og jeg vet det er meg de er interessert i. Hun blander seg liksom inn i alt og alle.
Gjest fireflies Skrevet 17. juni 2010 #4 Skrevet 17. juni 2010 (endret) Hadde selv ei sånn venninne for noen år siden. Prøvde det meste, men ingenting hjalp. Til slutt bare dreit jeg i henne, og gjorde slik jeg ville. Det endte selvsagt med at hun ble snurt og trassig, og derfor kuttet jeg henne ut etterhvert. Slike venninner orker jeg rett og slett ikke å ha. Tror foresten at det handler like mye om sjalusi som kontrollbehov. Endret 17. juni 2010 av fireflies
Kjetil S. Skrevet 17. juni 2010 #5 Skrevet 17. juni 2010 Jeg prøver på det. Hun har til og med fått telefonnummeret til gutter jeg flørter med på byen før jeg har fått det selv. Når det er jeg som flørter med de, og jeg vet det er meg de er interessert i. Hun blander seg liksom inn i alt og alle. Så kutter du helt tvert, og ferdig med det. Helt greit å ha venner, men de bør da i det meste være en virkelig venn. Har du ingen virkelig venn, så se deg rundt etter én. Idioter kan få finne sine egne idiotvenner, og ikke dra med seg skikkelige mennesker ned i dragsuget de skaper, spør du meg.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 17. juni 2010 #6 Skrevet 17. juni 2010 Her må man snakke sammen. Virker ikke det, må den ene dumpe den andre og finne seg noen den klarer å leve med. Jeg har minimalt med kontakt med mine kontrollerende/manipulerende venner. Denne jenta viser ganske tydelige trekk på at hun vil ha kontroll over alt, og det kan hun faktisk aldri få. Og tenk deg så frustrert hun må være inni seg fordi hun ikke hadde kontroll på alt når hun er med deg. Jeg tror hun vil gagne på at du snakker med henne om dette, såvel som at du kanskje får situasjonen oppklart.
Gjest AnonymBruker Skrevet 17. juni 2010 #7 Skrevet 17. juni 2010 Når vi er på byen og jeg har det skikkelig gøy så skal hun nesten alltid hjem, og det er ofte hun sover hos meg siden hun bor et stykke unna. Greit nok at hun sier hun er sliten og vil hjem, men hvorfor er hun da våken og har lyset på når jeg kommer hjem to timer senere? På morgenen er det samme greie. Det er ikke snakk om at hun står opp dersom hun våkner før meg. Neida hun ligger der og slumrer med vekkerklokka, taster og prater i mobilen. Det er liksom ikke snakk om å stå opp så jeg som er trøtt skal få sove ut i fred.
Gjest AnonymBruker Skrevet 17. juni 2010 #8 Skrevet 17. juni 2010 Her må man snakke sammen. Virker ikke det, må den ene dumpe den andre og finne seg noen den klarer å leve med. Jeg har minimalt med kontakt med mine kontrollerende/manipulerende venner. Denne jenta viser ganske tydelige trekk på at hun vil ha kontroll over alt, og det kan hun faktisk aldri få. Og tenk deg så frustrert hun må være inni seg fordi hun ikke hadde kontroll på alt når hun er med deg. Jeg tror hun vil gagne på at du snakker med henne om dette, såvel som at du kanskje får situasjonen oppklart. Ja, men veldig vanskelig å snakke med henne, når hun ikke forstår. Jeg prøvde å fortelle henne i går at hun ikke trengte å stresse, noe som endte med at hun ble fornærmet og gikk bak meg med museskritt og ikke turte å si noe. Og når vi var på ferie sammen og jeg spurte om vi skulle gå ut å spise litt tidligere en dag en vi gjorde dagen før, ble hun kjempestresset og lurte på hvor lang tid hun hadde på seg og sånt. For min del kom jeg jo bare med en forslag på en ting vi kunne gjøre annerledes. Virker som hun blir superstresset hvis jeg foreslår noe uten at det ligger en logikk eller mening bak. På en måte føler jeg at hun har respekt/er redd for meg også. For hvis jeg sier at jeg har lyst på is f.eks er det om å gjøre å finne raskesete veien til nærmeste isbod, og det er det som irritereer meg noe så sinnsykt.
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #9 Skrevet 18. juni 2010 Det kan være at denne jenta strever med aspergers? Det er jo ikke sikkert, men det høres slik ut. Det er ikke sikkert at denne jenta kan forandre seg, så kansje du burde få deg flere venner som er mere på din bølgelengde.
¤¤¤Ariel¤¤¤ Skrevet 18. juni 2010 #10 Skrevet 18. juni 2010 Det høres ut som om venninnen din sliter litt, siden alt må planlegges til minste detalj og hun er så avhengig av klare rutiner.
Gjest jomfrua Skrevet 18. juni 2010 #11 Skrevet 18. juni 2010 Vær så snill.........ikke kast ut diagnoser. Vi mennesker er forskjellige. Vi har forskjellige behov for å føle trygghet og finner trygghet på forskjellige måter. Noen føler trygghet når de har forutsigbarhet. TS er tydeligvis ikke av den typen, mens venninnen tydelig søker forutsigbarhet; planlegging, legge en plan på hvordan dagen skal være og trives ikke med impulsive handlinger. Jeg føler ikke at noen av dere har feil eller rett..........dere har bare forskjellige behov. For noen skal det lite til for å "vippe av pinnen" andre har en mye høyere terskel - utfra hvilke behov en har. Tror du, TS, uten å eskalere DINE problemstillinger som du får av hennes behov for forutsigbaret, bør ta ett valg over hvor mye av dette du orker å forholde deg til. Kanskje blir valget ditt at dette blir for mye for deg......så er det vel det. Men det er ikke noe feil/rett..........vi mennesker er bare forskjellige - så handler det om å ta stilling til hva en selv ønsker å forholde seg til. Lykke til
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #12 Skrevet 18. juni 2010 Ja, jeg trenger kanskje ikke å kutte henne helt ut, men har skjønt nå at det er uaktuellt at vi drar på ferier sammen bare jeg og henne lenger. Skal ikke gi noen diagnose nei, men virker som hun har et sykelig kontrollbehov. Hun kan være med på å avvike fra planer, men da må det på en måte avklares på forhånd. Hvis vi f.eks går forbi en butikk og jeg går inn for å kikke i butikken sier hun alltid noe sånt som "Å, ja du vil inn hit å kikke litt ja". Hun kan liksom ikke la noen ting passere uten at hun har kontroll på det. Her om dagen prøvde hun å vekke meg for å fortelle at mobilen min måtte lades. Jeg var helt i ørska og gadd selvfølgelig ikke å stå opp bare fordi mobilen min hadde lite batteri, men alt sånt blir hun kjempestresset over. Saken er at nå har det tilspisset seg helt. Vi er på tur sammen og jeg takler ikke mer, så jeg har bare koblet henne helt ut. Vi ble kjent med noen folk her nede en kveld, som jeg tenkte vi kunne be på vorspiel eller gå ut med, men det var uaktuellt for henne, gud forby at vi blir kjent med nye mennesker altså. Så håpet mitt om å kanskje se litt andre ansikter her ble borte.
sophiaM Skrevet 18. juni 2010 #13 Skrevet 18. juni 2010 Hvorfor skulle HUN bli sur på deg for at du prøver å bli kjent med nye mennesker? Herregud, hun virker jo helt latterlig kontrollfreak spør du meg ... Det er nok på tide med en aldri så liten "utblåsning", der du får sagt hva du mener om at hun skal kontrollere alt. Hun kan jo ikke fortsette slik å nekte deg alting ..
The Kitten Skrevet 18. juni 2010 #14 Skrevet 18. juni 2010 Hvorfor er du med henne? Hva er de gode sidene hennes? Noen må hun jo ha.
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #15 Skrevet 18. juni 2010 Hvorfor skulle HUN bli sur på deg for at du prøver å bli kjent med nye mennesker? Herregud, hun virker jo helt latterlig kontrollfreak spør du meg ... Det er nok på tide med en aldri så liten "utblåsning", der du får sagt hva du mener om at hun skal kontrollere alt. Hun kan jo ikke fortsette slik å nekte deg alting .. Nå var det ikke akkuratt sånn at hun ble sur på meg fordi jeg prøvde å bli kjent med noen, men hun skulle absolutt dra hjem tidlig den dagen vi møtte dem, og når jeg foreslo vorspiel dagen etter var hun helt uinteressert. Så det er jo ikke sånn at hun nekter meg det, men hun vil ikke bli med selv. Noe som førte til at jeg ble sur, ikke bare pga denne ene tingen, men hele greia, Hun er liksom negativ til alt som er gøy, spennende og kreativt. Er ikke så lett for å meg å takle dette når jeg selv har adhd og hele tiden dør etter å oppleve spenning og uforutsigbarhet. Enkelthendelsene virker kanskje ikke så ille, men helheten har fått alt til å toppe seg. Ikke drikker hun heller, med mindre hun vet vi skal ut, så et glass vin på terrassen er også uaktuellt. Det vil si, det blir vin på terrassen, men jeg må ta den alene. Hun kan være med å ta et par drinker etter middag(ingenting under middagen), men da er det jo bare sånn at jeg og henne sitter alene i et hjørne på utestedet
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #16 Skrevet 18. juni 2010 Hvorfor er du med henne? Hva er de gode sidene hennes? Noen må hun jo ha. Hmm, hun er ok i små porsjoner, men nå har jeg vært alene med henne i mange dager og har liksom fått nok. Hun mener vel heller ikke noe vondt, men virker som hun har en del issues.
The Kitten Skrevet 18. juni 2010 #17 Skrevet 18. juni 2010 Hmm, hun er ok i små porsjoner, men nå har jeg vært alene med henne i mange dager og har liksom fått nok. Hun mener vel heller ikke noe vondt, men virker som hun har en del issues. Da har du løsningen der. Vær med henne i små porsjoner. Hvis du ikke vil kutte henne helt ut da?
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #18 Skrevet 18. juni 2010 Da har du løsningen der. Vær med henne i små porsjoner. Hvis du ikke vil kutte henne helt ut da? Ja, jeg kan vel ikke forandre henne, så løsningen blir nok mindre kontakt ja.
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #19 Skrevet 18. juni 2010 Synes hun høres usikker ut og har dermed et behov for å ha kontroll over omgivelsene sine til enhver tid + at det sikkert også er noe av personligheten hennes, denne planleggingen iallefall.. Utover det høres det ut som dere er svært ulike. Kan dere ha noe å lære av hverandre?
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #20 Skrevet 18. juni 2010 Nå har jeg dårlig samvittighet også, fordi jeg har vært så kjip mot henne de siste dagene. Hun var ikke interessert i noe av det jeg hadde lyst til å gjøre, derfor har jeg vært negativ til alt hun har foreslått også. Jeg vet det er utrolig barnslig av meg, men jeg har liksom bare fått nok. Nå har vi det ganske kjipt begge to. På en måte vil jeg si unskyld til henne, men på en annen side synes jeg ikke oppførselen hennes er grei. Det er ting som har irritert meg over flere år, og nå som vi har vært en uke på ferie sammen både jeg og henne, så har det liksom tippet over. Hun ville tydeligvis på pensjonistferie, mens jeg hadde håpet på litt festing og tull og tøys. Tror jeg har ødelagt ferien hennes, men hun har jo ødelagt min også. Jeg skammer meg over det, og nå er jeg sint både på henne og på meg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå