klar/moden

[blåveis]

Litt inspirert av tråden "flau" der mange mente at "gjest" ikke var klar/moden for "oppgaven";

når i livet/forholdet/persoling utvikling er man klar for å gifte seg?

hva mener du at man bør ha for "sjekkliste"/"tegn" på at man er klar (dersom du skulle vurdere en annen)

hvordan følte du at du var klar?

din kjære; når bla han klar, hvordan skjønte du det osv??

[Engel]

Man er klar når man vet at det ikke er noe annet i hele verden man har mer lyst til å gjøre enn å dele resten av livet med din kjære, og man har vært såpass lenge sammen at man vet at man fungerer sammen, og at følelsene er dype og inderlige, og ikke bare den første stormforelskelsen. Når man ønsker å "binde" forholdet, gjøre det forpliktende, og vise for hele verden at denne personen vil jeg dele livet mitt med!

Da er man klar! :D

Man vet vel at mannen er klar når man forlover seg?? Min kjære snakket tidlig om ekteskap, men har holdt litt igjen i de siste årene når jeg begynte å bli ivrig fordi han ønsket vi skulle ha en solid økonomisk plattform først, noe som jo er fornuftig siden vi har tenkt å få barn når vi har giftet oss.

[Tusenfryd]

For oss var det noe vi bare visste. Lange tenkeperioder med sjekklister og kjenne etter og sånn - jeg vil si at hvis det er nødvendig, så er man ikke klar.

[Gjest Tex]

Som Tusenfryd sier: Du bare vet det.

Du blir fyllt av en slags indre ro, en følelse av å ha kommet hjem.

Jeg har ikke vært i tvil ett sekund i alle de årene vi har vært sammen, jeg drømte lenge om forlovelse og var ikke det minste i tvil da han fridde.

Ikke har jeg hatt et fnugg av tvil i ettertid og jeg vet selv i de argeste krangler at dette er mannen jeg vil ha.

[bookwormgirl]

Jeg var veldig klar over at jeg ønsket å gifte meg på et eller annet tidspunkt. Jeg var akkurat kommet ut av et lengre forhold (nesten 7 år...) da jeg møtte min nåværende samboer igjen etter å ikke ha sett ham på et par år. At vi begge plutselig var singel, og at vi har hatt et godt øye til hverandre alltid, var selvfølgelig litt for perfekt. Men samtidig var jeg veldig klar over at jeg ikke ønsket å bruke 7 år til på et forhold som ikke kommer seg "fremover". Min tidligere samboer ville hverken ha barn eller gifte seg (hint, hint liksom...).

Men jeg var veldig klar på dette da jeg og min nåværende ble kjærester, han visste at dette ikke kunne være noe tull. Det er klart at disse gutta får litt angst noen ganger når de føler at presset blir litt for stort, men min kjære gikk i seg selv og fant at det var faktisk dette også han ønsket.

Jeg tror man vet. Hvis man kjenner etter på hva som er riktig så vet man. Det betyr ikke at det som er riktig for meg er riktig for alle andre. Men det betyr mye for meg. Og at bookwormmannen skulle gå avgårde og fri etter bare 6 måneder hadde jeg da aldri regnet med!!

[Pip]

Man er klar når man vet at det ikke er noe annet i hele verden man har mer lyst til å gjøre enn å dele resten av livet med din kjære

Enig!!

Ville dessuten satt som 'krav' at paret hadde hatt et par skikkelige krangler... Ingenting man lærer mer om hverandre av enn en krangel... (Dette kommer kanskje litt av at en venninne av meg giftet seg et år etter hun møtte sin kjære - og de svever på den rosa skyen ennå... Tror ikke det er helt sunt...)

[Miracl3]

Det er bare noe du vet og føler av hele ditt hjerte . Når du vet at du ikke kan leve uten kjærligheten du føler for din tilkommende da er du klar. Det er en eneste god følelse av ro og indre harmoni , selvsagt blandet med litt bryllupsnerver. Jeg har vist at jeg ønsket å gifte meg med min kjære helt siden jeg sa jeg elsker deg for første gang.

[Gjest Lampeskjerm (ikke innlogg]

Jeg er enig med de andre her i at en må kjenne at mannen er "den rette". Det er jo en selvfølge.

Vi var samboere før vi gifta oss, men jeg vil ikke sette det som noe krav.

Jeg kjenner mange som er gift som ikke har vært samboere fra før. De har gode og stabile ekteskap. I mange tilfeller virker det som om folk setter så mange krav før de kan gifte seg at de nesten blir uoppnåelige.

Å gifte seg er også å ta en sjanse. Ingen kan planlegge alt. Ingen vet med sikkerhet hvordan livet vil arte seg framover. Ytre og indre omstendigheter kan svinge veldig.

For par som har fått flere planlagte barn sammen, mener jeg det bør være selvsagt at de er klar for å gifte seg. Legg merke til at jeg skrev planlagte.

Hvis en går til det skritt og setter planlagte barn til verden, bør man også ha valgt en partner til barna som en vil satse på framover.

[blåveis]

I mange tilfeller virker det som om folk setter så mange krav før de kan gifte seg at de nesten blir uoppnåelige.

Å gifte seg er også å ta en sjanse. Ingen kan planlegge alt. Ingen vet med sikkerhet hvordan livet vil arte seg framover. Ytre og indre omstendigheter kan svinge veldig.

Helt enig! Det var den følelsen jeg fikk også når folk begynnte å stemple andre med at "du er nok ikke moden" og "om du virkelig lurer på det/tenker sånn så bør du nok droppe hele ideen" osv

Skal vi ikke være her for å hjelpe hverandre og ikke for å dømme?

Hvordan kan egentlig noen vite hvor moden noen andre er etter et lite innlegg på en debattside

Hvor "perfekt" må kjærlighet være for at man skal gifte seg?

Selv har jeg bodd sammen med min kjære i snart 4 år og har hele tiden tenkt at jeg ønsker å gife meg med han.. Planleggingen er nå så smått i gang, men det er jo ikke slik at jeg har sluttet helt å analysere forholdet vårt osv

Alle de menneskene jeg kjenner som er gift, er valige mennesker med feil og mangler, tvil og tro osv. 100% modne i alle situasjoner er de heller ikke

Betyr dette at jeg ikke synes de burde være gift? Nei!

Gifte oss er noe vi vil for å markere for samfunnet og omverdenen at vi hører sammen, få papirene i orden, lage et minne for livet osv

Vi gjør det ikke fordi vi ikke tror vi kunne ha hatt det like bra som samboere, eller fordi vi er 100% sikkre på alt i framtida;

vi gjør det fordi vi har lyst.. nå.. og da spiller det ingen rolle hva andre synes.

Jeg synes ekteskap er en alvorlig sak.. som ikke skal tas for lett på. Samtidig skal man ikke overdrive; det er lov å prøve å feil, være menneskelig, ta sjanser - selv i slike saker

[Gjest Anonymous]

Som Tusenfryd sier: Du bare vet det.

Du blir fyllt av en slags indre ro, en følelse av å ha kommet hjem.

Jeg har ikke vært i tvil ett sekund i alle de årene vi har vært sammen, jeg drømte lenge om forlovelse og var ikke det minste i tvil da han fridde.

Ikke har jeg hatt et fnugg av tvil i ettertid og jeg vet selv i de argeste krangler at dette er mannen jeg vil ha.

Amen

[Gjest Anonymous]

Amen