Gjest AnonymBruker Skrevet 16. juni 2010 #1 Skrevet 16. juni 2010 Litt kryptisk tittel, men var ikke plass til hele spørsmålet. Når sexen ikke fungerer i et forhold som ellers er perfekt, og man absolutt ikke akter å slå opp på grunn av dette, hvor langt bør man egentlig gå for å prøve å få det til å fungere? Samboeren min og jeg har det perfekt ellers, men fungerer bare ikke sammen i senga. Forskjellige preferanser, forskjellig sexlyst, han synes at jeg er altfor opphengt i sex og kropp, mens jeg synes han virker fullstendig uinteressert i min kropp. Vi har hatt endel runder med diskusjon på det, og kommer ingensteds. Jeg kan vel teknisk sett leve med at alle orgasmer kommer på egenhånd og ingen beundrende blikk. Men jeg synes samtidig at jeg går glipp av noe stort, og jeg ønsker å få det til å fungere. Føler at neste steg må være parterapi av noe slag, men er det kanskje på tide å gi opp temaet? Vil videre press bare gjøre vondt verre, gi problemer også i andre områder av forholdet? Noen med erfaring der ute kanskje?
Gjest MikeWaters Skrevet 16. juni 2010 #2 Skrevet 16. juni 2010 (endret) Litt kryptisk tittel, men var ikke plass til hele spørsmålet. Når sexen ikke fungerer i et forhold som ellers er perfekt, og man absolutt ikke akter å slå opp på grunn av dette, hvor langt bør man egentlig gå for å prøve å få det til å fungere? Samboeren min og jeg har det perfekt ellers, men fungerer bare ikke sammen i senga. Forskjellige preferanser, forskjellig sexlyst, han synes at jeg er altfor opphengt i sex og kropp, mens jeg synes han virker fullstendig uinteressert i min kropp. Vi har hatt endel runder med diskusjon på det, og kommer ingensteds. Jeg kan vel teknisk sett leve med at alle orgasmer kommer på egenhånd og ingen beundrende blikk. Men jeg synes samtidig at jeg går glipp av noe stort, og jeg ønsker å få det til å fungere. Føler at neste steg må være parterapi av noe slag, men er det kanskje på tide å gi opp temaet? Vil videre press bare gjøre vondt verre, gi problemer også i andre områder av forholdet? Noen med erfaring der ute kanskje? Dere må være villige til å snakke sammen om det som oppleves som et problem, hvis dere ikke klarer å forstå hverandre så vil dere også slite med å akseptere situasjonen. Hvis dere har forskjellige preferanser så er det alternative måter å leve på, men det fordrer kommunikasjon, forståelse og åpenhet. Har dere ikke det, blir det vanskelig. Er det greit for deg å leve slik resten av livet? Endret 16. juni 2010 av MikeWaters
Gjest Trine Skrevet 16. juni 2010 #3 Skrevet 16. juni 2010 Ja jeg kjenner meg veldig igjen! I min verden så elsker jeg sex, jeg elsker også å beundre mannen min seksuelt.. Leke ,flørte, ta på han, beundre kroppen hans, prøve å kle meg sexy og vise meg fram, med det resulata at han overhodet ikke ser meg! Han ser ikke sultent på meg, han måler meg ikke opp og ned, slik jeg gjør med han. Han vil ikke ha sex slik som meg, og det ender opp med at all orgasmen jeg får er alene! Jeg har prøvd å snakke med han okm dette flere ganger, han vet at jeg ikke kan leve slik,, han sier han skal prøve, men hva skjer? Joda han prøver ikke, !! Han fortsetter i samme dur og jeg skjønner ikke hvorfor , for han er jo så redd for å miste meg sier han. Han sliter en del med prestasjonsangst også men jeg har alltid vært forståelsesfull angående det.. du er ikke alene, og jeg vet at jeg ikke kan leve slik hele livet mitt, så hva gjør jeg? Alle de andre egenskapene er gode, men så er det dette med sexen da..
CeeCee Skrevet 16. juni 2010 #4 Skrevet 16. juni 2010 Din mann kommer nok neppe til å forandre seg helt plutselig, og iallefall ikke uten terapi eller medisinsk hjelp. Sier han "ja" vil det ta lang tid og masse jobb, og det er ikke sikkert dere oppnår tilfredstillende resultater. Nekter han å være med på dette må du spørre deg selv: Er det slik jeg vil leve resten av mitt liv? Vil du kunne være trofast mot ham resten av livet til tross for et utilfredsstilt sexliv? Kan du leve med å ikke bli beundret og begjært av din mann? Vil selvfølelsen din være like sterk til tross for at du aldri får bekreftelse på at du er vakker og attråverdig? Lykke til!
Krill Skrevet 16. juni 2010 #5 Skrevet 16. juni 2010 Jeg har også hatt det sånn og det ble slutt gitt.. Og stå naken i foran en som aldri "ser" meg eller aldri har behov for å stryke på kroppen min eller kommentere noe på meg... Det funker ikke for meg! Da er det noe som ikke stemmer, uansett hvor bra man har det.. Hva hvis du møter en mann som plutselig begjærer deg.. Skummelt!
Gjest Vosmann Skrevet 17. juni 2010 #6 Skrevet 17. juni 2010 Hvis dere vil vite hvorfor dette skjer så hør her. Dere mangler likevekt i forholdet. Det er ubalanser i den sexuelle energien mellom dere. Istede for å skylde på den andre partneren sin manglende sexlyst, så må du ta tak i deg selv. Der finner du løsningen. Hvilken som helst problemer du må ha i livet ditt er aldri andre sin skyld. Du får akuratt det livet du har laget deg selv. Bare du kan gjøre noe for å endre livet ditt, og hvordan du vil bli behandlet.
Gjest Gjest Skrevet 17. juni 2010 #7 Skrevet 17. juni 2010 jeg var i et slikt forhold og jeg må bare si at takk gud for han jeg har nå. jeg kunne ikke vært mer fornøyd
Gjest AnonymBruker Skrevet 18. juni 2010 #8 Skrevet 18. juni 2010 Jeg mener at dere bør gjøre noe, uten at jeg vet hva dere bør gjøre. Du sier at du klarer det nå fordi forholdet ellers er perfekt. Hva skjer den dagen forholdet ikke lenger er perfekt..? Den dagen kom for meg, og kjæresten ble en eks...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå