Behandlet forskjellig av kvinner og menn i jobbsammenheng

[Gjest AnonymBruker]

Ettersom jeg fortsatt studerer er jeg ikke supererfaren innen arbeidslivet men har jo hatt noen sommer- og deltidsjobber opp gjennom årene. I disse jobbene har jeg alltid blitt godt tatt imot av mennene, mens kvinnene ofte har vært mer lunkne. Noen kvinner er selvsagt veldig hyggelige og hjelpsomme og noen av dem har jeg fått god kjemi med. Men ofte opplever jeg at mens mannfolka er mer smilende og inkluderende og tar mer initiativ for å hilse og bli kjent, gjør oppførelsen til mange av kvinnene at jeg rett og slett føler meg liten. Feks. skjer det ofte at de så vidt gidder å hilse på meg når jeg møter de for første gang, og at de ekskluderer meg fra samtalene ved å snakke om interne (ikke jobbrelaterte) ting uten å forsøke å få meg med. I tillegg er de ofte mer sjefete og har en "dette kan jeg mye bedre enn deg"-holdning som får meg til å føle meg ubrukelig. Er det andre som har lignende erfaringer? Hvorfor er det slik? Er dette nok et eksempel på "kvinner er kvinner verst"?

[Gjest AnonymBruker]

Ettersom jeg fortsatt studerer er jeg ikke supererfaren innen arbeidslivet men har jo hatt noen sommer- og deltidsjobber opp gjennom årene. I disse jobbene har jeg alltid blitt godt tatt imot av mennene, mens kvinnene ofte har vært mer lunkne. Noen kvinner er selvsagt veldig hyggelige og hjelpsomme og noen av dem har jeg fått god kjemi med. Men ofte opplever jeg at mens mannfolka er mer smilende og inkluderende og tar mer initiativ for å hilse og bli kjent, gjør oppførelsen til mange av kvinnene at jeg rett og slett føler meg liten. Feks. skjer det ofte at de så vidt gidder å hilse på meg når jeg møter de for første gang, og at de ekskluderer meg fra samtalene ved å snakke om interne (ikke jobbrelaterte) ting uten å forsøke å få meg med. I tillegg er de ofte mer sjefete og har en "dette kan jeg mye bedre enn deg"-holdning som får meg til å føle meg ubrukelig. Er det andre som har lignende erfaringer? Hvorfor er det slik? Er dette nok et eksempel på "kvinner er kvinner verst"?

Har alltid jobbet med kvinner i min deltidsjobb. Men samboeren min har opplevd mye forskjellig, de guttene har det alltid så bra sammen. De gangene han har noe galt på jobben, er det pga en jente/dame som har gjort noe som har stoppet det gode miljøet en stund.

Selv vet jeg ikke hva jeg skal forvente, da jeg bare har jobbet med jenter/damer. Merker hvertfall at det er et mye hardere miljø hos meg, enn hos han. Vi begge har hatt noen få forskjellige jobber mens vi studerer.

Synes det er veldig surt, ts, og jeg har en følelse av det samme. På tide at vi jenter tar oss sammen!

Hvordan hadde din drømmekollega vært da, personlighetsmessig?

Min hadde vært:

Positiv

Sprudlende

Trygg på seg selv og ikke nedlatende

Ikke fnisete på den spydige måten

Ikke drevet med baksnakkingen

Saklig ang syting og klaging

Vært litt enklere, som de gutta:P Noe jeg i grunn har liten tro på

[AnneBonny]

Ettersom jeg fortsatt studerer er jeg ikke supererfaren innen arbeidslivet men har jo hatt noen sommer- og deltidsjobber opp gjennom årene. I disse jobbene har jeg alltid blitt godt tatt imot av mennene, mens kvinnene ofte har vært mer lunkne. Noen kvinner er selvsagt veldig hyggelige og hjelpsomme og noen av dem har jeg fått god kjemi med. Men ofte opplever jeg at mens mannfolka er mer smilende og inkluderende og tar mer initiativ for å hilse og bli kjent, gjør oppførelsen til mange av kvinnene at jeg rett og slett føler meg liten. Feks. skjer det ofte at de så vidt gidder å hilse på meg når jeg møter de for første gang, og at de ekskluderer meg fra samtalene ved å snakke om interne (ikke jobbrelaterte) ting uten å forsøke å få meg med.

Jeg har heller ikke så mye erfaring i arbeidslivet, derfor kan det godt være at mine erfaringer bare er individuelle for mange, ikke en sak som bestemt trenger å bety at det er slik. Men nå har jeg snakket med venner og familie om slike ting, hvor de fleste ser ut til å ha fått nogenlunde det samme inntrykket.

Jenter er ikke like inkluderende, smilende og morsomme som gutta i arbeidslivet. Gutter tar ting opp på en helt annen måte enn jenter, som sitter å ruger på eggene til de eksploderer - etter mye forsiktig baksnakking eller enda verre.

Jenter sender småstikk, gutter er mer "få nå dette dramaet ut av verden"

Jeg har ikke tenkt til å jobbe med bare jenter - aldri mer!