prøverør, fortelle venner og familie?

[Emmicke]

Hei!

Ojoj nå begynner ting å skje for oss. Har prøvd i godt over et år. Da ingenting skjedde tok jeg kontakt med lege, som henviste meg videre til gynekolog. Siden da har ting gått relativt fort, nesten litt skummelt.

Har vært gjennom utredning av han (antallet hans var bra, men dårlig bevegelighet)

Masse blodprøver, ultralyd og hsg røntgen for meg.

De finner ikke noe feil, KAN være jeg har noe sammenvoksninger. Dette kan derimot bare vises ved lap, og det syntes gynekologen det var unødvendig for meg å måtte gjennom. (hsg undersøkelsen var veldig lite behagelig, kontrastvæsken var treg å få gjennom på den ene siden)

Er det fler her inne som er i startfasen og nettopp har vært eller skal inn til samtale?

Føler meg/oss litt alene.. Dette er veldig personlig for meg, og det føles rart å måtte få hjelp til å bli gravid..

Er derfor kun en venninne som vet, og sånn vil jeg det skal forbli. Vet ikke helt hvorfor egentlig, føler meg kanskje litt "dårligere" enn andre.. og det er sikkert vanskelig for andre som ikke er der selv å forstå følelsen.

Venninner blir gravide hele tiden om dagen syns jeg hihi. Er selvfølgelig veldig glad på deres vegne:)

men jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg var dem..

Hva gjør dere andre, er dere åpne om dette til familie og venner?

Sambo har en kompis som vet, han har i tillegg vært gjennom dette selv med sin kone.

Foreløpig har jeg bedt han instendig om å ikke fortelle til flere.

Jeg har egentlig et veldig godt forhold til min familie, men dette har jeg lite lyst til å fortelle.

Har aldri vært snakk om pergo for meg, siden mensen er så regelmessig.

Men burde det ikke det ikke prøves da, i tilfelle det kan fungere likevel.. Føles nesten litt drastisk å stå på venteliste for ivf før "alt" annet er prøvd..

Litt rotete tanker dette.. Ønsker alle prøvere en fin kveld:)

/Emmicke

[barnesangen]

Hei.

Vi har bak oss 1 ivf forsøk og 2 tin forsøk sidne sept i fjor. Enda er jeg ikke gravid. vi valgte å fortelle familien vår om hva vi holdt på med. Jeg vaglte også å informere arb giver da vi jobber tett sammen, til tider veldig nært. var lettere å få forståelse for hvorfor jeg var borte fra jobb, eller kommer senere/gikk før grunnet undersøkelser eller kontroller på sykehuset. Jeg angret litt da jeg fortalte om pos test, for etter bare to dager gikk det galt, og jeg måtte gi kontra beskjed. LIkvel er jeg glad for at de visste, så jeg fikk støtte i opp og nedturene. Arb giver har jeg hatt en åpen dialog med hele tiden.

Når det gjelder følelsen av "å klare selv" skjønner jeg den godt. Vår utfordring ligger i min alder, og at vi de siste 2,3 årene ikke har fått lov til å "klare selv". Jeg har kommet til den konklusjon om at vi skal klare å få et barn, er dt flott at det finnes IVF-behandling å få. Vi har ikke gitt opp p klare det selv, men er vedlig takknemlig fro Riksen og det de tilbyr. Jeg har mange dette året(7 i tallet) som har fått/skal få barn. Desvere var det ikke vår tur i år heller.Jeg føler det ikke som et nederlag lengre, da Riksen mest sannsynlig er vår port inn til verdens under.

[Pixie88]

Hei =) så lenge det ikke er deg som er problemet er det nok ikke nødvendig å prøve noe særlig sånt =) ? ville jeg tro...selv har vi time til samtale om bare tre dager =) endelig !! har gått ca halvannet år fra utredning for oss så her har det ikke fått fort for seg hvertfall !! akkurat det med å føle seg dårligere enn andre kan jeg godt forstå men har måttet si til oss selv at det er helt feil og tenke sånn ! ingen som kan bestemme om eller når de skal bli gravide, noen har bare mer flaks enn andre !det er absolutt ikke rettferdig , men nå er ikke verden rettferdig heller....men man vil jo veldig gjerne at det skal skje naturlig slik det burde =( jeg har fortalt det til nærmeste venner og familie, var som deg veldig i tvil om det lenge men klarte ikke holde det for oss selv og gå igjennom det alene. Så er det jo akkurat det med å ha støtte rundt seg om det kansje ikke går som man skulle ønske =) men vi er jo alle forskjellige og så lenge du hvertfall har ei venninne å betro deg til har du hvertfall noen og det er jo bedre enn å være helt alene =)

[Strix]

Vi var lenge veldig restrktive med hvem vi fortalte dette til. Vi ville ikke at andre skulle lure på når vi skulle inn på sykehus, om jeg var gravid nå, eller nå, om det hadde gått bra, eller ikke.

For oss er dette temmelig privat og vi ville ikke fortelle noen før vi var sikre på at vi ikke ville angre. Man vet aldri hvor lang tid det tar og i lengden kan det være slitsomt at alle rundt vet det og ser på dere og lurer på hvor dere er i prosessen.

Men dette er jo noe hvert par må kjenne på. Vi har fortalt det til noen få nære venner og min familie. Arbeidsgiver, slekt, venner generelt vet ingenting og det er sånn vi vil ha det for vår del.

Apropos Pergo så hadde jeg veldig stabil syklus, men noe usikker el så gyn. ville jeg skulle prøve dobbel dose. Jeg hadde veldig negative og plagsomme bivirkninger med den og ingen effekt, fikk dårlig oppfølging også. Jeg syns selv det er et stort steg å gå i gang med ivf før en har blitt utredet skikkelig, samtidig er det noen leger som mener at f.eks lapraskopi er drastisk og at hsg-røntgen kan være undøvendig mens andre mener det motsatte så det kommer litt an på hvem en går til.

Lykke til!

[sonjamor]

Jeg ble gravid naturlig først i 2006. Og hadde SA i uke 9:( Vi var alt for sjappe til å fortelle det til familien hans og min. Så alle viste om det. Siden denne gang har vi prøvd og prøvd uten å lykke:( Det var først i 2007 vi bestemte oss for å gjøre noe med det. Fikk pergotime av legen, funka ikke. Fikk også beskjed av legen å ikke stresse med det. Det var lett for han å si det men HARDT for meg:/ Måned etter måned med menstrasjon år etter år med bare skuffelser og bare nedturer klarte jeg å overtale mannen min til videre forsøk. Og da hadde jeg/vi en samtale med gynekologen min/vår i slutten av 2008 og ble anbefalt Inseminasjon. Da måtte jeg blir grundig undersøkt før behandling kunne starte og samme gjalt mannen min og. Alle prøvene av mannen min var fine. Og jeg måtte gjennom Lapraskopi for å skjekke om eggstokkene mine var fine og egglederne var vide og åpne og ikke tette. Det ble gjort i Januar av 2009. Og det viste seg at alt var helt perfekt hos meg også. Fikk første Inseminasjon forsøk i Mai i fjor og ble gravid MEN den var utenfor livmor og satt fast i venstre eggleder inntil jeg måtte havne på akuttavdelig og ble operert i full fart OG MISTET VENSTRE EGGLEDER:((( Verste dagen i livet mitt:( Legene mente at jeg var heldig som var i livet for det var store indre blødninger. Er takknemlig til gud for det. Forsøk nr. to var negativ og nå har jeg fått tredje forsøk og venter i spenning.

IKM lørdag 26...

Vi har bestemt oss for å ikke fortelle til noen verken familie eller venner. Vi føler at det er veldig privat og touchy tema. Og jeg vi anbefale deg å vente med IVF og eventuelt høre med legen om enten Inseminasjon eller andre behandlinger før Ivf. Det er liksom absolutt det siste valg for oss. Som vi må ta hvis ingenting funker. Lapraskopi er også veldig lurt for da kan du få indre ro at alt er bra hos deg. Det er en lettelse, tro meg.

Ville også nevne det at vi klarte å overtale legen vår til å gi oss et par ekstra forsøk på Inseminasjon. For vi vil absolutt gjøre alt vi kan før vi må ta det siste valget med IVF:(

KLem til deg fra meg og lykke til og håper at du føler deg litt trygg på hva du må gjøre.

[pusilus]

Hans familie har visst det fra samme dag som utredningstimen var, men min vet ikke. Jeg har hatt lyst å fortelle det mange ganger, men feiger stadig ut når jeg først sitter der.

Jeg har der i mot en åpen dialog med en del av venninnene mine ang. temaet, både småbarnsmødre, single og barnløse, noe som har hjulpet meg mye. Jeg var ganske restriktiv i begynnelsen, da fortalte jeg det til tre veldig gode venner som ikke kjenner hverandre, men nå er antallet to-siffret Det var kun to som visste hvor vi var i prosessen når vi var i forsøk, så selv om det er mange som vet at vi driver med IVF betyr det ikke at de trenger å vite når alt skjer. Du bestemmer selv hvor mye du vil dele med de aktuelle personene.

Sjefen min vet det også, det var i utgangspunktet ikke tanken min at h*n skulle vite, men jeg ble satt i en vanskelig situasjon og måtte bare ut med det.

[Capricorn]

Jeg var veldig åpen om det. Til og med noen få kollegaer visste det. Syns ikke det var verken flaut eller sårt. Jeg var veldig forberedt på det da. Det kunne jo bli slitsomt at alle var bekymret og hadde masse spørsmål. Jeg valgte å fortelle alle akkurat hva som skjedde og hva risikoen var. Da det tredje forsøket mitt var misslykket, var alle så forberdt at jeg slapp alle spørsmål og mas. Syns det var lettere sånn. Både familien og jeg var forberedt på at det kunne gå galt. Det var heller ingen som maste på festing og andre ting jeg ikke kunne. De tok hensyn fordi de visste hva jeg holdt på med.

Jeg hadde en stor fordel ved at jeg har ei venninne som hadde gått gjennom hele prosessen også.

Har også ei venninne som ikke ville si det til noen. Det virket nesten som hun syns det var litt skam, at hun ikke fungerte eller noe. Da hun fikk tvillingene, kom også spørsmålene. Alle visste jo at hun hadde slitt veldig med å bli gravid og tenkte sitt da det kom to. Nå sliter hun med å vri seg unna sånne spørsmål

Gjør det du føler er riktig og se det til dem du vil skal vite det.

[Emmicke]

Hei igjen og takk for svar alle sammen:)

Idag var vi inne til samtale på kvinneklinikken på Ullevål. Gikk veldig fint, hadde en hyggelig samtale med en lege og legestudent.

Var fint for mannen å få en lege til å forklare hele prosessen i detalj, ikke bare høre om alt jeg har lest.

Kort vemtetid er det også for tiden, det var overraskende..gikk som sagt fort fra utredning til samtale, men hadde regnet med mange mnd ventetid. Nå ville det bli til høsten. Juli går jo uansett bort fordi de holder stengt, men pga lite pågang ville vi komme i gang med spray osv over sommeren.

Hvordan gikk deres samtale pixie88? Må dere regne med lang ventetid?

Er i litt dilemma jobbmessig da. Jeg har søkt litt jobber i det siste, men ikke fått de jeg ønsket meg. Nå som vi er så nære i komme i gangm blir det kanskje litt feil.. Men så vet man jo ikke om forsøk vil fungere heller, det kan jo hende.

Er jo trist å skulle mistrives på jobb veldig mye lenger enn nødvendig..

Begynner få litt bemerkninger på legetimene mine allerede. Har jo blitt noen turer..da jeg skulle ta hsg røntgen (og fikk beskjed om å ikke jobbe etter undersøkelsen) sa jeg til sjefen at jeg skulle gjøre et inngrep (ikke helt riktig, men ønsker som sagt ikke at han skal vite) Til resten av avdelingen sa jeg at jeg hadde fri, for å slippe spekulasjoner som jeg sa til sjefen.

Hadde vært litt enklere om jeg kunne sagt noe til han, men det kan jeg ikke. Har hatt et par episoder hvor han har vist at han ikke er til å stole på.

Om jeg forteller min situasjon, er jeg altså ikke sikker på at det ikke vil gå videre. Ikke er jeg fast ansatt heller, og han kan i prinsippet sparke meg når han vil.

Når det gjelder å fortelle til venner og familie kan det jo hende følelsene mine rundt det vil endre seg når vi først kommer i gang.. Vanskelig å si, må nesten bare se det an og kjenne på det.

Er jo for dumt om jeg skal føle meg "dårligere" enn andre selvom vi må ha hjelp. Er noe jeg selv må jobbe med, kjæresten min tenker heldigvis ikke sånn. I såfall sier han det ikke høyt hehe:)

Jeg er spent, redd, nervøs, glad, alt på en gang.. Vi er tross alt veldig heldige som blir tilbudt hjelp som dette, jeg er veldig takknemlig. Håper virkelig det vil fungere:)

[ebitt]

Hei Emmicke. Så bra at det blir fortgang for dere. Selv var jeg til lap januar, å samtale med ivf en uke etter. Fikk prøve 3 runder pergo hvis ikke det gikk så skulle jeg ringe di. Er ikke akkurat fremgang her så regner med det blir å ringe neste mnd..

Hva er HSG røntgen egentlig??

Når det gjelder å fortelle det så ble jeg på en måte tvunget til å fortelle på jobben allerede for ett par år siden!! Var en prosjektleder stilling de absolutt skulle ha meg inn i, men jeg var begynt prøving å hadde aldri trodd det skulle ta så lang tid. Etter å ha blitt innkalt til leder etter leder angående den stillingen måtte jeg bare si det som det var at jeg prøvde å ikke ville ta en så krevende stilling med mye reising og at jeg kanskje ble ute i permisjon snart . Ellers vet de fleste hva jeg holder på med å det er lenge siden di gadd mase mere om det . Kankskje ikke så rart etter snart tre år..

Grunnen til at du ikke får pergo er kanskje mannen sine svømmere?? Ønsker dere uansett masse lykke til å håper det klaffer.

[Emmicke]

Hei ebitt!

Ja funker ikke pergo heller så ring dem. Kanskje allerede nå, det er jo gjerne litt ventetid både for samtale og før ting kan settes i gang. Rekker nok et par runder med pergo før det uansett. Hadde vært toppen om det hadde fungert da, så krysser fingrene for deg på det:D

Man vil jo helst ikke gjennom ivf, men må man det for å bli gravid så er det jo verdt det.

Mulig det er pga mannen også at jeg ikke fikk tilbud om pergo ja. Men han sa før vi hadde tatt noen tester overhodet at siden jeg hadde så regelmessig mens så var ikke pergo noe vits. (noe den ikke har vært plutselig de siste 3 mnd..skjønner ingenting, kanskje kroppen som er litt stressa for tiden)

Kopierer inn en tekst fra nettet jeg, som forklarer hva HSG røntgen er. (litt bedre enn meg antakelig)

En HSG fruktbarhet test er en type røntgen som fargestoff injiseres i et lite kateter som plasseres i cervix. Som et resultat av en røntgen av livmor og fallopian rør er tatt; den insides av livmor og rør kan også vises på røntgen i denne prosedyren.

I tillegg en HSG testen viser om uregelmessigheter finnes i livmor og om tubal problemer, inkludert dilation og blokkering.

Denne typen diagnostiske fruktbarhet test kan også detektere reproduktive problemer og forhold som endometrial pulps og endometriosis, som både kan negativt påvirke din sjanse til å bli gravid.

Hvis du har en sterilisering reversering utført en HSG-test vil gi fruktbarhet ekspert for å se hvor blokkering ble gjort, informasjon som er nyttig i steriliseringsprosessen reversering kirurgi.

En laparoscopy ofte utføres for å kontrollere Reproduksjonshelse resultater funnet via en HSG test.

En liknende framgangsmåte til HSG er hysterosalpingosonogram (HSS), som bruker ultralyd for å vurdere tuber og andre reproduktive organer istedenfor x-stråler.

En HSG Testen er utført mellom dag 7 og 10 av menstrual syklus for å sikre at du ikke er gravid. Ingen forberedelse er vanligvis nødvendig for at denne fruktbarhet test.

Så lenge alt er åpent og fint er det ikke spesielt ubehagelig. På meg måtte hun øke presset veldig på den ene siden for å få væsken gjennom, det var ikke godt.

Har hørt mange leger mener denne måten er gammeldags og heller sender pasienten rett til lap. Min gyn mente helt motsatt.. de lærde strides;)

Hold oss oppdatert da, spennende å følge med alle prøvere. Krysser fingrene for deg:)

[Pixie88]

hei igjen =)gikk ikke så fint som jeg hadde håpt for oss i porsgrunn...han hadde en ekstremt dårlig sædprøve og jeg måtte på medisiner for pcos`en og stoffskiftet mitt. Syns det er rart jeg ikke har fått det tidligere med tanke på hvor lenge vi har holdt på . Men nå skal vi tilbake 31.aug for nye prøver og se om prøvene til begge har bedret seg til da og snakke om videre behandling. Så får krysse fingrene til neste gang =) så bra at det ikke er lang ventetid for dere da hvertfall =)I begynnelsen er man jo forsiktig med hvem man sier noe til for man må jo ha tid til å venne seg til ting og føle litt på det før andre vet noe =) men er vanskelig å holde det helt for seg selv i lengda =) det er jo ikke lurt å si det til alt og alle man kjenner så klart, kansje ikke heller hele familien. Men tror det er viktig å ha noen utenom forholdet å snakke med om det også, men da er det jo viktig å velge noen man kan stole 100% på =)

Lykke til videre =)

[Phobaeticus]

Hei. Jeg har akkurat startet med nedregulering, og har fortalt det til min familie, men min samboers familie vet det ikke enda, men skal fortelle det snart. Noen på jobb (kolleger + leder) vet det og noen venninner. Syns det er greit nå når vi har kommet så langt, men det var veldig få som viste noe før vi fikk klarsignal om at det ble ivf. Har vært gjennom utredning med LAP som var negativ (ingen "feil" på meg) og fin "svømmeprøve" av sambo, men blodprøver av meg har vist manglende eggløsning selv om TR er presis som en klokke. Hatt 6 runder med Pergo... Håper IVF gjør susen!