Fremdeles usikker etter "brudd"

[Gjest Gjest]

Har skrevet om dette tidligere her på kg. Kjæresten min dumpa meg etter 5 mnd sammen, hans begrunnelse var at han var usikker på følelsene sine. Vi er begge skilt og har to barn hver. Etter fire uker, som var veldig tunge for meg, ville han komme tilbake. Jeg var skeptisk, men er ikke ferdig med han så jeg gav han en ny sjangse.

Nå har det gått omtrent to uker, og vi er kjærester igjen.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg er så redd for at dette skal skje igjen. Jeg føler at han vurderer meg, og jeg tør ikke prate fritt i frykt for å si noe "galt". Jeg er veldig glad i han, det meste er fint når vi er sammen, men når vi ikke er det (vi bor et stykke fra hverandre og har barn, så det kan bli litt tid i mellom hver gang) kommer tvilen... Det sliter meg ut.... Jeg er så forelsket, så glad i han, men hva om han ikke er like forelsket som meg? Er redd! Redd for at jeg legger mye mer i det enn han...

Han er god, sender meg fine SMS og ringer meg når vi ikke sees. Er redd for at usikkerheten min skal ødelegge noe mellom oss. Samtidig synes jeg han skylder meg å gjøre meg trygg, siden det var han som tok initiativet til å begynne på nytt.

Og hvis jeg sender han en meldig som feks "savner deg", så svarer han aldri at han gjør det samme...:-(

han kan skrive at han tenker på meg i stedet....

Mulig jeg analyserer alt for mye, men jeg vil så gjerne unngå at han nå plutselig forlater meg igjen....

Vi har gått litt videre, han har bla hilst på mine foreldre. Jeg har hilst på naboene hans, barna og hans barns mor og en kollega av han. Men ingen familie...vet ikke om det betyr noe, det virker ikke som om han har så nært forhold til foreldrene sine.

Hvordan skal jeg klare å finne tryggheten? Bør jeg ta det opp med han? Vi har så vidt pratet om det, men han mener at vi bare må "nyte hverandre" og legge det "bak oss", jeg får ikke det helt til...

Mittoppe i lykken over at han er tilbake ligger den usikkerheten og skaper skygger. Jeg vil bli kvitt den!

Nå er det snart ferietid også, og vi har ingen konkrete planer om å gjøre noe sammen. Det blir flere uker fra hverandre, og jeg føler savnet smertefullt.

Hjelp?

[Gjest Gjest]

Har skrevet om dette tidligere her på kg. Kjæresten min dumpa meg etter 5 mnd sammen, hans begrunnelse var at han var usikker på følelsene sine. Vi er begge skilt og har to barn hver. Etter fire uker, som var veldig tunge for meg, ville han komme tilbake. Jeg var skeptisk, men er ikke ferdig med han så jeg gav han en ny sjangse.

Nå har det gått omtrent to uker, og vi er kjærester igjen.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å slappe av. Jeg er så redd for at dette skal skje igjen. Jeg føler at han vurderer meg, og jeg tør ikke prate fritt i frykt for å si noe "galt". Jeg er veldig glad i han, det meste er fint når vi er sammen, men når vi ikke er det (vi bor et stykke fra hverandre og har barn, så det kan bli litt tid i mellom hver gang) kommer tvilen... Det sliter meg ut.... Jeg er så forelsket, så glad i han, men hva om han ikke er like forelsket som meg? Er redd! Redd for at jeg legger mye mer i det enn han...

Han er god, sender meg fine SMS og ringer meg når vi ikke sees. Er redd for at usikkerheten min skal ødelegge noe mellom oss. Samtidig synes jeg han skylder meg å gjøre meg trygg, siden det var han som tok initiativet til å begynne på nytt.

Og hvis jeg sender han en meldig som feks "savner deg", så svarer han aldri at han gjør det samme...:-(

han kan skrive at han tenker på meg i stedet....

Mulig jeg analyserer alt for mye, men jeg vil så gjerne unngå at han nå plutselig forlater meg igjen....

Vi har gått litt videre, han har bla hilst på mine foreldre. Jeg har hilst på naboene hans, barna og hans barns mor og en kollega av han. Men ingen familie...vet ikke om det betyr noe, det virker ikke som om han har så nært forhold til foreldrene sine.

Hvordan skal jeg klare å finne tryggheten? Bør jeg ta det opp med han? Vi har så vidt pratet om det, men han mener at vi bare må "nyte hverandre" og legge det "bak oss", jeg får ikke det helt til...

Mittoppe i lykken over at han er tilbake ligger den usikkerheten og skaper skygger. Jeg vil bli kvitt den!

Nå er det snart ferietid også, og vi har ingen konkrete planer om å gjøre noe sammen. Det blir flere uker fra hverandre, og jeg føler savnet smertefullt.

Hjelp?

Hvis du ga ham en ny sjanse, bør du vel gjøre nettopp det! Ved å legge vekk den dårlige selvtilliten din og ha tro på dette.

Det er ikke han som vurderer deg. Det er du selv og du er ikke deg selv, hvordan kan du forvente at forholdet skal gå bra da? Det blir nå basert på at du "er noe du egentlig ikke er" ved at du ikke tør å si/gjøre noe som kan skremme han vekk. Vil et forhold der den ene er redd for å skremme vekk den andre være noe å bygge fremtida på?

Vil du virkelig ha en mann som ikke er like forelsket i deg som du er i han? Rart!

Han skylder da ikke deg noen ting. Det er vel ikke det et forhold handler om og det et forhold skal baseres på? Hvem som skylder hvem noe! Det er jo helt feil utgangspunkt for å få et trygt forhold! Du skylder deg selv å stole på, og ha tro på at han har kommet tilbake fordi han ville være sammen med deg. Hvis ikke, er ikke forholdet liv laga etter mitt synspunkt

Her er menn så velsignet avslappet og vi damer har virkelig noe å lære av dem! Hvorfor ikke bare ta ting som de er og slappe av. Du verden så mye bedre damer kunne hatt det om de hadde en manns tankegang på enkelte områder.

Slutt å analyser og begynn å lev!!