Hvor viktig er sex?

[Cindi]

Jeg er en jente på 25 år. Har vært i et forhold i 5 år. Vi eier bolig sammen og har dyr sammen, er godt etablerte og lever et fint liv sammen. Vi har ikke barn, men blir nok av omgivelsene betraktet som et par som "garantert" vil gifte seg og få barn. Vi er det typiske "perfekte par"...

Samboeren min er en fantastisk mann. Vi har bodd sammen i 4 av de 5 årene, og vi lever veldig godt sammen. Han er snill, omtenksom og ønsker alltid det beste for alle rundt seg. Han er hensynsfull og lett å samarbeide med. Han er min beste venn.

MEN. Ja, det er klart det er et men.

Vi har egentlig aldri hatt et fantastisk bra sexliv.

Det første året fungerte det ganske greit. Året etter sank det. Da vi var på det tredje året var vi vel nede på 1 samleie i mnd, og året etter 1 samleie annenhver mnd, så hver tredje, og nå har det gått et halvt år...

Vi har to ting jeg har problemer med i forholdet: sex og kommunikasjon.

Han har veldig vanskelig for å snakke om følelser. Han forteller meg ikke hva han føler, og når jeg prøver å snakke om ting, så blir han bare stille og "venter på at det skal gå over." Jeg har tatt opp "problemene" våre flere ganger, og har sagt til han før at om vi ikke kan kommunisere sammen, eller ha et fungerede sexliv, så vil følelsene til slutt forsvinne.

Nå har de gjort det.

Jeg føler ingenting mer... Det er så utrolig trist, for han er "perfekt i teorien". Vi har et så fint liv sammen, familien min er så glad i han og jeg er glad i hans familie. Jeg er uendelig glad i denne mannen. Men jeg har NULL fysisk tiltrekning til han.

Jeg tenkte at hvis vi prøvde å ha sex så ville følelsene komme tilbake. Dengang ei.

Han klarer ikke å få det til å funke for meg i senga. Og siden det er umulig å kommunisere med han så er det vanskelig å snakke med han om det...

Jeg har hatt forhold før der jeg har hatt RÅ lidenskapelig sex i timesvis, og med han her så.. Han kommer etter noen minutter, og da er han ferdig. Også ligger jeg der...

Jeg har sagt til han at jeg liker å gjøre det flere ganger etter hverandre og å holde på en stund, og i går skulle vi gjøre det igjen. Han kom etter 1,5 min. Så skulle han prøve igjen, og da "funka" den ikke mer.

Jeg blir så oppgitt! Og oralsexen funker heller ikke.

Jeg vet ikke om grunnen til at jeg ikke synes oralsexen er noe god er fordi jeg er så irritert fordi resten ikke funker, eller om det er han.. Men jeg vet jo at jeg egentlig er ganske "dyrisk" i senga, og når jeg ligger der som et dødt esel og bare håper på at det skal gå over, så er noe veldig feil....

Jeg klarer ikke engasjere meg mer...

Jeg gjorde det slutt med han for noen uker siden, og hadde sex med en annen mann forrige helg. Det er en mann jeg kjenner godt, men som jeg aldri ville blitt forelsket i. Sexen var fantastisk og den varte i timesvis. Da tenkte jeg at kanskje jeg bare har vært i en dvale (siden jeg og x'en ikke har hatt sex på et halvt år)... Så jeg prøvde på nytt med x'en, men uten særlig hell...

Situasjonen i dag er:

Vi bor sammen, fordi vi som sagt eier bolig sammen og det er best å vente til fellesferien er over før vi selger. Det er slutt mellom oss, men han "aksepterer" det ikke.

Han har siden jeg gjorde det slutt overøst meg med komplimenter, gaver etc... Det er veldig tydelig at han VIRKELIG vil at vi skal få det til å funke igjen. Han prøver alt mulig rart nå, og jeg synes det er grusomt å se han ha det slik.

Jeg er utrolig glad i denne gutten, og han er som sagt en fantastisk mann.

Jeg vet at vi to ville levd et flott liv sammen og blitt fantastiske foreldre sammen, men det jeg tviler på, er om vi noensinne ville fått et fungerende sexliv.

Er jeg for kresen? Er det for mye å kreve at en mann har "alt"?

Jeg trenger sårt råd. Jeg klarer nesten ikke å få meg til å gå, fordi fornuften sier at jeg aldri vil finne en mer "fornuftig" mann å etablere meg med. Men hjertet sier at vi bare er venner...

Burde jeg prøve mer? Gir jeg opp for lett? Er jeg for kravstor?

[Gjest MikeWaters]

Har dere ingen kommunikasjon er det håpløst, uten det har dere ingen fremtid. Move on!

[Cindi]

Kommunikasjon kan man vel jobbe med? Eller?

[Cindi]

Sorry hvis det virket litt naivt. Jeg bare tenker det var et litt kort svar (ad kommunikasjon). Når man har vært sammen i 5 år...

Burde man ikke prøve på noe da? Eller mener dere det ikke er noe mer håp?

[Gjest MikeWaters]

Kommunikasjon kan man vel jobbe med? Eller?

Ehh, har dere ikke prøvd da? Det virker som om dere er på point of no return for meg!

Endret 15. juni 2010 av MikeWaters

[Cindi]

Jeg vet ikke hva som er å prøve tror jeg... Jeg har prøvd å snakke med han, men han klarer tydeligvis ikke å snakke om følelser. Han blir bare stille...

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å snakke om følelser, si hva han tenker og hva han føler...?

Jeg synes det er vanskelig. Har aldri møtt noen som er så snill og god som han.

[Gjest SmallTalk]

Tror du at du kunne fått han med i parterapi? Har du fått han til å forstå at dersom dere faktisk skal kunne ha et forhold så MÅ han lære seg å snakke om følelsene sine? Og at dette ikke betyr at han trenger å grave nederst i sjela si og fortelle deg absolutt alt han føler og tenker, men at han må kunne si noe om hva han tenker om situasjonen og hva han føler om deg?

Han vil jo tydeligvis være i et forhold med deg, og da bør han jo ta deg på alvor i det at dere må forbedre kommunikasjonen mellom dere.

[Gjest MikeWaters]

Jeg vet ikke hva som er å prøve tror jeg... Jeg har prøvd å snakke med han, men han klarer tydeligvis ikke å snakke om følelser. Han blir bare stille...

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å snakke om følelser, si hva han tenker og hva han føler...?

Jeg synes det er vanskelig. Har aldri møtt noen som er så snill og god som han.

Vet han at du har hatt sex med en annen?

Du får si til ham at hvis han ikke vil snakke med deg, så mister han deg. At han er snill og god ser jeg på som en selvfølge, hvorfor skulle du velge noen som ikke var det?

[Gjest Godt gift]

Da jeg så tråden, tenkte jeg, nei, sex er ikke så viktig, man kan godt gå uten noen uker i visse tilfeller med mye jobb, stress, reiser ol.

Men da jeg leste innlegget ditt fikk jeg bakoversveis...

Dere har jo levd som et gammalt ektepar allerede etter 3 år...

Jeg kjenner til problemet med å finne ut at mannen i ditt liv ikke er like sex-gal som deg selv. (men det er utenpå)

Det kan være frustrerende, men jeg har funnet ut at han er like sex-gal som meg, men har bare ikke like lett for å utrykke det, og som sagt over, man kan gå uten en god stund i visse perioder..

MEN; dersom dere ikke kan snakke sammen, da er det null igjen (dessverre) av forholdet.

[Cindi]

Jeg har nevnt det for han flere ganger, men han har liksom ingen mening om det heller... Han ville sikkert blitt med om jeg arrangerte alt, bærte han i bilen og dro han inn på kontoret.

Tror du at du kunne fått han med i parterapi? Har du fått han til å forstå at dersom dere faktisk skal kunne ha et forhold så MÅ han lære seg å snakke om følelsene sine? Og at dette ikke betyr at han trenger å grave nederst i sjela si og fortelle deg absolutt alt han føler og tenker, men at han må kunne si noe om hva han tenker om situasjonen og hva han føler om deg?

Han vil jo tydeligvis være i et forhold med deg, og da bør han jo ta deg på alvor i det at dere må forbedre kommunikasjonen mellom dere.

[Cindi]

Nei, jeg har ikke fortalt han om det. Jeg ser ikke helt hva godt det skulle gjøre.

Om jeg velger å gå tilbake til han, da kan jeg ta stilling til om jeg skal fortelle hva jeg gjorde da det var slutt, men foreløpig så ser jeg ikke at det tjener til noe annet enn å såre han.

Jeg har sagt til han at han vil miste meg om vi ikke kan snakke sammen... Men det har ikke skjedd så mye.

Vet han at du har hatt sex med en annen?

Du får si til ham at hvis han ikke vil snakke med deg, så mister han deg. At han er snill og god ser jeg på som en selvfølge, hvorfor skulle du velge noen som ikke var det?

[Cindi]

Jeg skjønner hva du mener.. Men går det ann å få sexen til å fungere når vi ikke har gjort det på 5 år? Kan en mann endre sine sexvaner/rutiner/repertoar fullstendig? Kan han bli "god i senga"?

Jeg blir superfrustrert... Og lurer på om det er meg det er noe galt med, om han egentlig er "flink" og jeg bare er avstumpet..

Da jeg så tråden, tenkte jeg, nei, sex er ikke så viktig, man kan godt gå uten noen uker i visse tilfeller med mye jobb, stress, reiser ol.

Men da jeg leste innlegget ditt fikk jeg bakoversveis...

Dere har jo levd som et gammalt ektepar allerede etter 3 år...

Jeg kjenner til problemet med å finne ut at mannen i ditt liv ikke er like sex-gal som deg selv. (men det er utenpå)

Det kan være frustrerende, men jeg har funnet ut at han er like sex-gal som meg, men har bare ikke like lett for å utrykke det, og som sagt over, man kan gå uten en god stund i visse perioder..

MEN; dersom dere ikke kan snakke sammen, da er det null igjen (dessverre) av forholdet.

[Gjest Marlo]

Har selv levd i et lignende forhold, og ja, sex betyr så mye for meg at det var en ganske stor del i min avgjørelse når jeg etter 8 år bestemte meg for å gå fra ham. Jeg forsøkte å prate, fikse problemet, men han er en slik type som er veldig tafatt. Hele tiden sa at han skulle jobbe med det, men han sa det bare for å stoppe "maset", ingenting hjalp. Jeg orket ikke bruke all min energi på å "forandre" en mann som så tydelig ikke ville forandre seg. Hva er det som blir sagt? Sex betyr 10% når sexen er bra, men den betyr 90% når den er dårlig?

[Piper]

Sex er veldig viktig i et forhold, når det er problemer med sexen. Men den er ikke like viktig i et forhold, der den fungerer. Jeg hadde nok hatt store problemer med å leve med en person, som egentlig bare var en venn. Forskjellen mellom venner og kjæreste/samboer/mann osv er at man har ikke sex med venner.

Han er jo ikke perfekt, for han har tydeligvis store mangler når det gjelder viktige saker i et forhold. Den viktigste er kommunikasjon, og uten kommunikasjon er det ikke mange forhold som overlever. Den andre mangelen er jo at dere to har alt for sjeldent sex, og noen sier at dere høres ut som et gammelt ektepar, men jeg tror at selv eldre ektepar har oftere sex enn det dere har.

Ønsker du at dere skal ordne opp, sett krav og la han bevise at han klarer å følge det. Han må snakke med deg, og gjør han ikke det er nok ikke forholdet deres liv laget. Han må også høre på hva du liker på det seksuelle planet, men kanskje du der forventer litt mye av han siden det tydeligvis går fort for han. Kanskje dere må bruke veldig lang tid på andre ting enn samleie, eller stoppe underveis for at han skal klare å holde ut lengre. Men du kommer ingenv ei med slike råd, så lenge han ikke er villig til å snakke om det. Men si at han må, for det er den eneste måten han eventuelt kan beholde deg på. Om du nå vil ha han tilbake igjen da, for uten følelser er det kanskje like greit at dere går fra hverandre. Du kan ikke tvinge frem følelser som ikke er der, og det høres egentlig ut som du er ferdig.

[Cindi]

Inntrykket jeg får av de foreløpige svarene er at sex ikke er viktig, men kommunikasjon er det.

Har jeg forstått dere riktig?

Hvis kommunikasjonen fungerte, så ville det ikke ha noe å si at ikke sexen fungerer?

[Cindi]

Det er det jeg føler om han, at han sier bare at "ja, vi må jobbe med det" for å få meg til å slutte å mase. For han kommer jo ikke med egne forslag. Han sier bare "jada", nikker og later som han hører...

Jeg synes det er så trist, fordi han er den eneste personen jeg noensinne har møtt som forstår meg på andre ting.

Jeg har slitt litt med psyken pga en hard oppvekst. Han vet akkurat hva han skal gjøre for å trøste meg (gi meg rom for å være ifred, stryke meg på ryggen, sjokolade, film...) og han blir aldri sint på meg når jeg får irrasjonelle sinneutbrudd for ting som egentlig handler om noe helt annet enn hvorfor jeg tilsynelatende er sint. Han er kjempetålmodig med meg!

Han har alltid vært veldig åpen rundt mine valg av karriære etc og aldri rynket på nesen ett sekund selv om mine valg har hatt konsekvenser for han (bodde et halvt år 1 time unna han).

Jeg er redd for at hvis jeg forlater han, så vil jeg angre for resten av livet. At jeg ser etter noe som ikke eksisterer, en perfekt mann...

Jeg er livredd for å avslutte dette. For... Når alle sier han er drømmemannen, hvorfor er det bare jeg som ikke er hodestups forelsket i han da?

Har selv levd i et lignende forhold, og ja, sex betyr så mye for meg at det var en ganske stor del i min avgjørelse når jeg etter 8 år bestemte meg for å gå fra ham. Jeg forsøkte å prate, fikse problemet, men han er en slik type som er veldig tafatt. Hele tiden sa at han skulle jobbe med det, men han sa det bare for å stoppe "maset", ingenting hjalp. Jeg orket ikke bruke all min energi på å "forandre" en mann som så tydelig ikke ville forandre seg. Hva er det som blir sagt? Sex betyr 10% når sexen er bra, men den betyr 90% når den er dårlig?

[Gjest brutal_mann]

Tja... Her er vi forbi punktet der en ikke kan vende tilbake. Det jeg ikke fatter er at dere bor sammen ennå. Ring til megler i morgen tidlig! Herregud heller... Er noen titusner verdt å tortutrere seg, og ikke minst han, for?

[Cindi]

Det er det jeg lurer på.. Om jeg stiller for høye krav til han når det gjelder sex..

Han kommer etter 1-3 minutter. Og han "klarer ikke" en runde til.

Det jeg liker aller best i senga er selve sexen.. Så...

Det er under sexen jeg har det digg. Jeg har det ikke så godt når han fingrer meg eller utfører oralsex...

Jeg skjønner jo at alternativet er å gjøre "andre ting enn selve pulinga", men det er jo den delen jeg liker best.

Sex er veldig viktig i et forhold, når det er problemer med sexen. Men den er ikke like viktig i et forhold, der den fungerer. Jeg hadde nok hatt store problemer med å leve med en person, som egentlig bare var en venn. Forskjellen mellom venner og kjæreste/samboer/mann osv er at man har ikke sex med venner.

Han er jo ikke perfekt, for han har tydeligvis store mangler når det gjelder viktige saker i et forhold. Den viktigste er kommunikasjon, og uten kommunikasjon er det ikke mange forhold som overlever. Den andre mangelen er jo at dere to har alt for sjeldent sex, og noen sier at dere høres ut som et gammelt ektepar, men jeg tror at selv eldre ektepar har oftere sex enn det dere har.

Ønsker du at dere skal ordne opp, sett krav og la han bevise at han klarer å følge det. Han må snakke med deg, og gjør han ikke det er nok ikke forholdet deres liv laget. Han må også høre på hva du liker på det seksuelle planet, men kanskje du der forventer litt mye av han siden det tydeligvis går fort for han. Kanskje dere må bruke veldig lang tid på andre ting enn samleie, eller stoppe underveis for at han skal klare å holde ut lengre. Men du kommer ingenv ei med slike råd, så lenge han ikke er villig til å snakke om det. Men si at han må, for det er den eneste måten han eventuelt kan beholde deg på. Om du nå vil ha han tilbake igjen da, for uten følelser er det kanskje like greit at dere går fra hverandre. Du kan ikke tvinge frem følelser som ikke er der, og det høres egentlig ut som du er ferdig.

[Gjest Grubler for mye]

Sex ER faktisk viktig, ihvertfall er det det for meg. Kommunikasjon også. Men jeg må si at et ordentlig forhold ikke er godt uten begge deler! Sex gir den nærheten man trenger for å holde sammen og ha intimitet, kommunikasjon bidrar til å minske gnisninger og gjør at man kan føle fellesskap. Jeg mener du bør si til ham at du er på vei bort hvis det ikke skjer noe revolusjonerende. Sånn som jeg har forstått det er det ikke særlig sannsynlig at det skjer. Det gjør bare vondt å leve sånn, selv om du synes synd i ham så er ikke det noe kjæresteforhold men heller som mor-sønn eller noe sånt og det er ikke noe godt for noen av dere skulle jeg tro.

Hvis ikke det er andre grunner til at han ikke klarer å fungere i senga da? Manglende libido kan være vanskelig å snakke om hvis man i utgangspunktet har problemer med å snakke ut.

Nei, uansett hvordan jeg vinkler det så ville jeg ha avsluttet forholdet. Gitt det en liten sjanse til i tilfelle noe skulle skje, men ikke latt det strekke ut noe lenger. Dere lurer bare dere selv. Lykke til.

[Gjest mann]

Som vanlig er det en kvinne som ikke er fornøyd. Nei, det er ikke alle menn som klarer å kommer 10 ganger etter hverandre, innse det.

Hvorfor fokuserer ikke TS iblant på hva du kan TILFØRE seksuelt istedet for å bare kreve? Kanskje du ikke er så fantastisk, så villig eller så dyrisk som du skal ha det til og at han faktisk også har noen ønsker selv bare han får slippe til litt?

Vel, uansett grunn, så kan du TS, igrunn bare glemme å få han tilbake ved å kreve at han skal komme flere ganger etterhverandre på kommando i senga. Mange menn fungere faktisk ikke slik. Du kan gjerne kreve litt kommunikasjon, men å kreve sengeprestasjoner vil mest sannsynlig bare få han til å trekke seg ennå mer unna, og det er jo av det jeg leser nøyaktig det som har skjedd her. Du forventer og maser, han tar det som et signal om at du likevel ikke er fornøyd (noe som i og for seg er sant nok) og han trekker seg ennå mer unna uansett hva han sier.

Ser du virkelig ikke dette mønsteret selv? Fatter du ikke at god sex er et resultat av gjensidig tillit, trygghet på hverandre, lekenhet og baserer seg på det man kan tilføre HVERANDRE? Man oppnår ikke god sex ved bare å kreve. Begynn litt med deg selv oppe i dette, spør hva han liker og hva du kan gjøre for han for å få det på glid. Si til han at du setter pris på at han prøver å holde lenge for deg fremfor å kritisere. Finn ut hvordan dere sammen kan danne et godt fundament basert på BEGGES ønsker, hva dere ønsker av sexlivet, deres fantasier og hva dere liker best. DA skal du nok se at det er en viss mulighet for at det hele kan løsne.

Jeg sier mulighet, for det er ikke sikkert at det går. Da er vel det beste å hvert til sitt, men da har du hvertfall prøvd på en annen måte enn bare å kreve. Uansett, så tror jeg ikke akkurat det hjelper at du lå med en annen mann rett etter at du gjorde det slutt, for så å forsøke med han igjen. Slikt sett virker dette rimelig kjørt allerede fra åpningsinnlegget.

Finner han det ut (gitt at du ikke har fortalt han det allerede) så er nok løpet kjørt hvis han har et snev av anstendighet igjen. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg kan si hva jeg ville ha gjort i ditt manns tilfelle, og for å si det sånn, det ville innebært at jeg aldri ville ha hatt kontakt med deg igjen, for jeg ville aldri ha godtatt å være noens "second hand".