Jeg er alenemor og har 4 herlige barn. Hva gjør jeg galt nå da?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å finne noen. Mange er interessert i starten, men når de hører jeg har 4 barn, merker jeg de tar litt avstand, også slutter de å ta kontakt etterhvert.

Kan det ha sammenheng med at de ikke tror jeg vil ha flere barn, eller er det akkurat det at jeg har så mange barn, og de synes det blir for mye?

Jeg har vært sammen med en mann i ca 6 mnd. Men når jeg begynte å snakke om at det hadde vært fint om vi kunne reise til syden på ferie som en familie, så ble han betenkt, og skulle tenke over saken og hele forholdet.

Nå vet jeg ikke min arme råd. Har kjærlighetssorg, men også litt sorg over at menn ikke vil ta mine barn som sine egne. Denne mannen hadde ingen barn fra før, så mine barn ville jo bare blitt en bonus for han.

Det skal sies at han tjener mer enn meg, men jeg vil da tro at hvis en mann er seriøs, så vil han dra på ferie med hele sin nye familie? Han må jo ta oss som en pakke, ikke noe enkeltgods.

Han var visst usikker på om han ville fylle mine krav til en mann også. Jeg har jo de vanlige, som at jeg skal synes han er kjekk, det må være kjemi osv. Men også at han tar en farsrolle for barna mine. Rettere sagt, at han deltar i livet deres og følger dem opp.

Jeg har merket at han ikke har vært så villig til å stå opp med dem om morgenen når vi er sammen i helgene. Jeg synes man må bytte på med det når man starter en familie og et liv sammen. Heller ikke er han særlig villig til å la være å dra på trening i fotballen når han trengs her for å passe barna. Jeg hadde jo tenkt at vi snart kunne flytte sammen, skulle da bo i hans hus, ettersom det har større plass enn min leilighet. Men så kommer han nå med dette om tenkepause.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Hva bør jeg gjøre nå? Han har jo tenkepause angående oss og forholdet

[Gjest hogwash]

Kan det ha sammenheng med at de ikke tror jeg vil ha flere barn, eller er det akkurat det at jeg har så mange barn, og de synes det blir for mye?

Tror nok det er det at du har så mange barn. Prosentvis er det nok ikke så stor del av mannfolk som ønsker seg fire eller fler barn. Hvis de attpåtil har lyst på egne blir det fort veldig mange...

Lykke til!

Edit: ser også at du forventer han skal ta "sin del av ansvaret", droppe hobbyer og la dere flytte inn hos seg. Jeg synes det er ganske mye å kreve etter 6 mnd...

Endret 15. juni 2010 av hogwash

[NovaFlare]

Det er jo kjempetrist for deg, absolutt, men jeg synes ikke det er rart. Det er jo veldig mange barn, dyrt og det er mye tid. Og når forholdet i tillegg er så ferskt, har han jo heller ikke rukket å få noen følelser eller et forhold til barna. Jeg kjenner ei som har 5 voksne barn, og selv om de er voksne og utflyttet, så erfarer hun at tallet 5 skremmer mannfolka vekk. Vet ikke hvorfor, men det er jo veldig bindende hvis barna bor hjemme iallefall.

[Gjest AnonymBruker]

Ts her.

Jammen barn er jo bare positivt! De er jo en berikelse i livet. Hvordan kan en mann bli betenkt pga dem??

Dessuten er mine barn både veloppdragne og søte, så jeg skjønner ikke hvorfor en mann plutselig skal synes det er mye? Joda, når man ser at de fleste har kanskje to barn, så kan det kanskje bli mye med 4. Men likevel da? Det er jo ikke alle forunt å bli velsignet med 4 barn!

Nå er jo mine ganske små da. 2, 4, 7 og 9 år. Da skulle det jo ikke være noe i veien for at han etterhvert nesten følte dem som sine. Men jeg har jo reagert litt på at han ikke vil stå opp med de minste når han er her i helgene.

[Gjest hogwash]

Jammen barn er jo bare positivt! De er jo en berikelse i livet. Hvordan kan en mann bli betenkt pga dem??

Det er jo en veldig subjektiv mening. Flertallet er vel kanskje enig i at barn er en berikelse, men fire stykker er jo ganske mye jobb, ihvertfall i den alderen.

[NovaFlare]

Ts her.

Jammen barn er jo bare positivt! De er jo en berikelse i livet. Hvordan kan en mann bli betenkt pga dem??

Det er jo ikke alle forunt å bli velsignet med 4 barn!

Unnskyld meg, men alle synes ikke at barn er utelukkende positivt, ei heller at det er en velsignelse med 4 (!) barn, så du er klar over det. Kanskje du bør bli litt mer ydmyk. Mange, som meg selv, synes livet er vel så rikt uten barn, som med.

Personlig har jeg styrt unna menn med barn, fordi jeg mener at 1 barn som ikke er mitt eget, er 1 barn for mye.

Endret 15. juni 2010 av NovaFlare

[Gjest hogwash]

Dessuten er mine barn både veloppdragne og søte, så jeg skjønner ikke hvorfor en mann plutselig skal synes det er mye?

Med fare for å virke litt krass:

1. Enda ikke hørt en mor synes noe annet enn at barna er veloppdragne og søte

2. Hvis du ikke skjønner at overgangen fra 0 til 4 barn kan være litt mye for en person, tror jeg ikke det hjelper hva vi skriver her.

[Gjest Vitaminbjørn]

Hvorfor skulle en mann ha interesse av å ta over ansvaret for en familie på 5 etter så kort tid?

Det er dine barn, du får stå opp med de i helgene. Inntil dere blir seriøse, så er de fullt og helt ditt ansvar.

Det er flott at du er så stolt over din rolle som mor. Men ikke forvent at andre menn vil påta seg så mye ansvar. De har all rett til å takke nei.

[Gjest gjestdeluxe]

Kan det ha sammenheng med at de ikke tror jeg vil ha flere barn, eller er det akkurat det at jeg har så mange barn, og de synes det blir for mye?

Jeg har vært sammen med en mann i ca 6 mnd. Men når jeg begynte å snakke om at det hadde vært fint om vi kunne reise til syden på ferie som en familie, så ble han betenkt, og skulle tenke over saken og hele forholdet.

Det skal sies at han tjener mer enn meg, men jeg vil da tro at hvis en mann er seriøs, så vil han dra på ferie med hele sin nye familie? Han må jo ta oss som en pakke, ikke noe enkeltgods.

Det kan ikke være enkelt for en mann å plutselig skulle innlede et forhold med 4 barn på kjøpet. Økonomisk sett vil det ligge uante forventninger i luften om ferier og behov hos barna, som mannen etterhvert vil bidra til - sammenliknet med dine egne evner til å økonomisk forsørge deg og 4 barn. Kanskje han så for seg kostnadene under ferien for så mange?

Menn som ikke har barn kan jo tenke at du har nok fra før og ikke vil ha flere, eller også at de bare synes du har for mange barn.

Dette er ikke lett. Kan godt hende at flere menn liker deg, men at det kan bli hardt å ta på seg et økonomisk forsørgeransvar og forpliktende rolle overfor hele 4 barn mens de vokser opp. Da skal man være rimelig sikker på at forholdet virker bunnsolid og lovende.

[lulle]

Dette må være et tulleinnlegg. For mange detaljer hvor ts ikke skjønner helt elementære ting. Men lykke til:-)

[Kosteskaft]

Tenker også som lulle.

Eller så er det en dame med litt manglende sosiale antenne. men tipper egentlig at det er oppdiktet.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke la barnefaren overta 2-3 barn. Da blir fremtiden ikke så uoverskuelig for den nye mannen din og så kan dere også få et barn sammen - med andre ord en vinn-vinn-situasjon, for da får kjæresten helt sikkert lyst til å dra på ferie, gi opp fritidsaktiviteten sin og stå opp om morgenen i helgene

[Gjest AnonymBruker]

Dette må virkelig være tull...

Du kan da ikke forvente at en ny kjæreste skal "ta dine barn som sine egne", "føle dem som sine egne"... Og at han etter seks måneder - eller i det hele tatt - skal ta ansvar for dine fire på 2, 4, 7 og 9 år og "stå opp med de minste når han er der i helgene", høres fullstendig urimelig ut. Tror du skal kraftig revurdere forventningene til en eventuell ny mann i livet ditt. Det er DINE barn, ikke hans.

Men som sagt, jeg tror dette er bare tull, det er litt for dumt til å være sant.

[Gjest Grubler for mye]

Jeg ville tenkt meg om hundre ganger før jeg ble sammen med en fyr som har fire barn. Spesielt hvis de var mindre. Det betyr at vi måtte vært kjærester på si og foreldre mest. Og det kan kødde til ethvert forhold. Og jeg ville nok ikke sett på meg selv som mor til hans barn selv om jeg elsker barn og ville blitt glad i dem, jeg ville for evig og alltid vært pappa sin kjæreste om barna aldri så mye var en stor del av livet mitt. Det er sånn det er for de fleste. Det skal en rimelig spesiell mann til for å ta barna som sine egne. Håper ikke dette er en reell situasjon hvor du ikke ser dette.

[Gjest annemor30]

JEg ville styrt unne en mann med 4 ferdig produserte barn ja.. med xer og hekser på slepet.. neitakk!!! Tenk for noen innholdsrike konfirmasjoner....blæ!

[virw]

Det er jo ikke alle forunt å bli velsignet med 4 barn!

Nei, heldigvis

Det er ikkje alle som er så veldig begeistra for småfolk, spesielt ikkje om ein ikkje har hatt ein sjangse til å bli kjent med dei.

Er forresten einig med dei som trur det er eit tulleinnlegg.

Du må jo skjønne at det er deg han likar, vil reise på tur med osv, ikkje barna dine!

[Gjest Elwood]

Ts her.

Jammen barn er jo bare positivt! De er jo en berikelse i livet. Hvordan kan en mann bli betenkt pga dem??

Dessuten er mine barn både veloppdragne og søte, så jeg skjønner ikke hvorfor en mann plutselig skal synes det er mye? Joda, når man ser at de fleste har kanskje to barn, så kan det kanskje bli mye med 4. Men likevel da? Det er jo ikke alle forunt å bli velsignet med 4 barn!

Nå er jo mine ganske små da. 2, 4, 7 og 9 år. Da skulle det jo ikke være noe i veien for at han etterhvert nesten følte dem som sine. Men jeg har jo reagert litt på at han ikke vil stå opp med de minste når han er her i helgene.

Det er et par ting du ikke har skjønt. Vi mennesker liker å tro at vi er siviliserte skapninger, men under et tynt ferniss av sivilisasjon er vi bare dyr, med dyrenes instinkter.

Det sterkeste instinktet hos alle dyr er selvoppholdelsesdriften. Det går foran alt annet. Hvis du husker tilbake til 1993 da passasjerfergen Estonia sank i Østersjøen, så hørte jeg en skildring fra en av passasjerene. Han hadde tidligere i livet trodd at hvis han noengang kom i en nødsituasjon, skulle han opptre heltemodig og redde andre folk. I stedet endte han opp med å skyve vekk andre for å få tak i en livbåt.

Det nest sterkeste instinktet er reproduksjon. Hos noen arter som for eksempel løve og isbjørn dreper hannene gjerne unger slik at hunnene skal bli forplantningsklare igjen. Dermed oppnår hannen to ting: En konkurrerende hanns avkom vokser ikke opp, og han får forplantet seg.

Vi mennesker er heldigvis ikke så brutale, men sett fra en manns instinkter er det helt bortkastet å bruke tid og ressurser på en annen manns barn. Selvsagt fins det unntak her, men dette er slik menn som regel er programmert fra naturens side.

En annen ting er at fire barn legger beslag på mye tid, slik at det ikke blir så mye tid til kjæresteting.

Dette er ikke oppmuntrende lesing for deg, men det er dessverre slik verden er.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å finne noen. Mange er interessert i starten, men når de hører jeg har 4 barn, merker jeg de tar litt avstand, også slutter de å ta kontakt etterhvert.

Kan det ha sammenheng med at de ikke tror jeg vil ha flere barn, eller er det akkurat det at jeg har så mange barn, og de synes det blir for mye?

Jeg har vært sammen med en mann i ca 6 mnd. Men når jeg begynte å snakke om at det hadde vært fint om vi kunne reise til syden på ferie som en familie, så ble han betenkt, og skulle tenke over saken og hele forholdet.

Nå vet jeg ikke min arme råd. Har kjærlighetssorg, men også litt sorg over at menn ikke vil ta mine barn som sine egne. Denne mannen hadde ingen barn fra før, så mine barn ville jo bare blitt en bonus for han.

Det skal sies at han tjener mer enn meg, men jeg vil da tro at hvis en mann er seriøs, så vil han dra på ferie med hele sin nye familie? Han må jo ta oss som en pakke, ikke noe enkeltgods.

Han var visst usikker på om han ville fylle mine krav til en mann også. Jeg har jo de vanlige, som at jeg skal synes han er kjekk, det må være kjemi osv. Men også at han tar en farsrolle for barna mine. Rettere sagt, at han deltar i livet deres og følger dem opp.

Jeg har merket at han ikke har vært så villig til å stå opp med dem om morgenen når vi er sammen i helgene. Jeg synes man må bytte på med det når man starter en familie og et liv sammen. Heller ikke er han særlig villig til å la være å dra på trening i fotballen når han trengs her for å passe barna. Jeg hadde jo tenkt at vi snart kunne flytte sammen, skulle da bo i hans hus, ettersom det har større plass enn min leilighet. Men så kommer han nå med dette om tenkepause.

Er det noen som har vært i samme situasjon? Hva bør jeg gjøre nå? Han har jo tenkepause angående oss og forholdet

Jeg leser ingen, absolutt ingen ydmykhet i dette innlegget. Nærmest som om du forventer at han stepper inn i en farsrolle med alle de forpliktelser og forsakelser det innebærer. Du forventer f.eks. at han bruker tid på familien din i stedet for å gå på fotballtrening. Ser du ikke selv at dette er urimelig? For å si det kort: hva får han egentlig ut av denne dealen? Det hadde ikke vært meg for å si det slik. Ikke sjans.

[juni]

Uffda, du er nok på en annen planet enn de fleste, ts!

Helt ufattelig å kreve at han skal droppe fotballtrening fordi han trengs som barnevakt!

Hvorfor trenger du barnevakt, forresten? For at DU skal få dratt på DIN fotballtrening?

De fleste hadde nok også stått opp med egne barn i helgene og latt den nye kjæresten sove, i din situasjon ville jeg helt klart stått på som fy for at han skulle synes at mine barn skulle være så lite som mulig pes for han. Klart, etter ti år er det en annen sak (men likevel ikke helt 50/50), men etter 6 mndr... jeg fatter ikke at du tør!

Skjønner dessverre godt at denne mannen må tenke seg om. Du må prøve å sette deg inn i hans situasjon, hvordan ville DU opplevd det? Jeg ville ihvertfall tenkte meg veeldig godt om for å starte et forhold med en mann med 4 barn som i tillegg forventet så mye som deg. Hadde mest sannsylig løpt min vei, selv om det sved i hjertet!

Endret 15. juni 2010 av juni

[Gjest AnonymBruker]

ts...vær så snill å si du er ett troll!!!