Kjæresten ville ikke gå i begravelse til min bestemor

[Gjest Hilde]

Jeg ble sammen med min nåværende kjæreste mens min bestemor lå på sykehuset med kreft, og livet sto ikke til å redde. Jeg ville så gjerne at han skulle møte henne, men sånn ble det ikke. Jeg hadde håpet at han ville være der for meg under begravelsen å støtte meg, men han nektet. Er det rart jeg reagerer? Min bestemor var hele mitt liv, hun var akkurat som en mor for meg, men han vil ikke forstå, han vil heller ikke prate om det.. Jeg savner henne, men det er så vondt når han ikke vil høre.. Hva gjør Jeg?

[Gjest AnonymBruker]

Føler med deg når det gjelder Bestemoren din, det var trist å høre...

Hvor lenge hadde dere vært sammen før bestemoren din døde?

Viss forholdet er ganske ferskt, og han ikke har noe forhold til bestemoren din, så syns han nok det er litt skummelt å bli med i begravelsen siden han ikke er en del av familien?

Eller kanskje han ikke liker å gå i begravelser viss han har mistet noen selv og syns det følelsesmssig er vanskelig?

Det er mange grunner til dette, og jeg tror ikke han hadde nektet med mindre han har en god grunn.

Han vil vel være der for deg etter begravelsen? For det er da du trenger han mest

[Gjest stillness]

Ja,det var trist å høre.

Noen syns det er veldig vanskelig å snakke om sånne ting,og kanskje han syns det er ubehagelig eller er redd for å si noe galt.

Min kjæreste ville heller ikke være med meg i begravelsen til min bestefar,og selv om jeg kunne tenkt meg å ha hatt han der så kan jeg forstå det litt også.

Kanskje du kan få han til å forstå at det ikke er så viktig det han sier,men at han er der for deg og trøster deg.Har opplevd å miste noen flere ganger og det er ofte ikke det som blir sagt som er det viktige,men at den personen er der for deg og hører på deg.

[Gjest Hilde]

Vi hadde vært ikke vært sammen mer enn i 2 mnd før dette skjedde, men jeg vet min bestemor brydde seg veldig om dette forholdet. Og hun lurte stadig på hvem denne gutten var, men jeg tror han rett å slett ikke turte å møte henne. Dette er min første jeg har mistet å da er det selvfølgelig ekstra tungt. Han var der for meg i tiden etterpå, men han ville ikke prate om det å han sa bare "Hilde, jeg vil ikke prate om det når jeg ikke kjente henne" å det var det som var så vondt når jeg hadde så mye å si..

[Gjest AnonymBruker]

Vi hadde vært ikke vært sammen mer enn i 2 mnd før dette skjedde, men jeg vet min bestemor brydde seg veldig om dette forholdet. Og hun lurte stadig på hvem denne gutten var, men jeg tror han rett å slett ikke turte å møte henne. Dette er min første jeg har mistet å da er det selvfølgelig ekstra tungt. Han var der for meg i tiden etterpå, men han ville ikke prate om det å han sa bare "Hilde, jeg vil ikke prate om det når jeg ikke kjente henne" å det var det som var så vondt når jeg hadde så mye å si..

Hvor gamle er dere?Vet noen har vansklig for å prate om ting, og jo yngre man er, jo vanskeligere og usikrere er man.

Syns det er rart han ikke vil prate om at du har mistet noen, det er viktig å prate om sånne ting i et forhold. I et forhold skal man kunne prate om gode og vonde ting, så da skjnøner jeg det kan bli vanskelig når han ikke vil høre på deg ...

Syns du skal si til han at det er veldig vondt for deg at han ikke vil høre på deg

[Gjest Hilde]

Jeg er 21 og han er 24, så han bær kunne takle å prate med sånne ting om meg. Han har selv mistet sin bestefar, men nekter også å prate om dette, virker som om han ikke liker det. Tror han har litt problemer med å vise de "svake" sidene av seg selv

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 21 og han er 24, så han bær kunne takle å prate med sånne ting om meg. Han har selv mistet sin bestefar, men nekter også å prate om dette, virker som om han ikke liker det. Tror han har litt problemer med å vise de "svake" sidene av seg selv

Dere kan nesten ikke bygge forholdet deres på at dere ikke kan pate om sånne ting .. tror dere må ta en alvorsprat, selv om det er vansklig for ham.

Vet noen mennekser, spesielt menn, har problem med å prate om dype følelser, men det er noe han må øve seg på, så det er bedre å tvinge han til å prate nå enn at han skal holde ting inne i seg.

Når dere prater sammen, la han vite at han har lov til å sørge over sin besterfar like mye som du sørger over din bestemor.

For det å prate om ting som har skjedd for lenge siden kan være like opprivende som ting som nylig har skjedd. Han har nok ikke fått sørget eller fått sørget ferdig og har innestengte følelser om sin bestefar, så derfor reagerer han sånn.

[Realisten]

Om man ikke får si det man vil så slett hele innlegget i stedet. Forbanna tard.

Innlegget er endret.

Helen, mod.

Endret 18. juni 2010 av Realisten

[Gjest Blondie65]

Kondolerer med ditt tap av bestemor.

For noen er begravelser svært personlig. Selv om jeg forstår at du trenger hans støtte ville jeg aldri stilt samme kravet til en kjæreste som ikke en gang har truffet den avdøde som du gjør. Og dere har vært sammen i 2 mnd - jeg synes du krever svært mye av han.

[Gjest stillness]

2 mnd er ikke mye og jeg skjønner da at han ikke ville gå i begravelsen.

Han har nok litt problemer med dette,enkelte er svært lukket når det gjelder sorg og tap av noen de er glad i og det kan jo også være at han trenger litt tid for å åpne seg.2 mnd er ikke lenge så jeg syns det er litt tidlig med en alvorsprat nå,men han bør kunne være der for deg nå.

[Gjest Gjest]

Beklager tapet ditt

Over til saken. Jeg syns det er feil av folk å si at du burde forvente at han vil prate om dette. Du sier selv at han oppførte seg like dan da bestefaren hans døde, og det vil da si at hans måte å reagere på, er å ikke prate om det. Noen bare er sånn! Det er ikke feil av han å reagere slik. Man skal ikke forvente at andre reagerer på samme vis som seg selv.

[Gjest Gjest]

Du overreagerer og forlanger det umulige. Han har overhodet ikke noe forhold til et menneske han ikke engang har truffet og han kjenner ikke deg etter kun to mnd.

[Shade]

Kondolerer.

To måneder er alt for kort tid til å være med i begravelse. Men jeg synes godt han kunne latt deg snakke litt om hun til han, så lenge du ikke allerede har snakket kjempemye om hun! Da kan jeg skjønne at han har segt stopp

[Gjest Gjest]

Du overreagerer og forlanger det umulige. Han har overhodet ikke noe forhold til et menneske han ikke engang har truffet og han kjenner ikke deg etter kun to mnd.

Kunne ikke sakt det bedre selv

[I Grosny]

men jeg tror han rett å slett ikke turte å møte henne.

Og så skal han liksom tørre å møte hele slekta nå!?? Og atpåtil i en begravelse.

Jeg synes det er trist at han ikke vil, men forståelig er det.

Kondolerer.

[Gjest AnonymBruker]

Kondolerer!

Jeg har vært i en lignende situasjon tidligere.. Min kjæreste har et veldig nært familiemedlem som ble begravet første gangen jeg var på besøk hos kjæresten min (vi bodde i to forskjellige byer).. Jeg hadde tidligere bare møtt mammaen og søstra hans.. Jeg valgte å ikke gå i begravelsen da jeg syntes det ble en utrolig merkelig situasjon å skulle hilse på hele familien + slekta for første gang i en begravelse.. I tillegg skulle kjæresten bære kista, noe som betydde at jeg hadde blitt overlatt litt på egen hånd under begravelsen. Jeg snakket med kjæresten min om dette, og han hadde full forståelse for det. Jeg ventet hjemme, og ble med og drakk kaffe med den nærmeste familien etterpå, slik at jeg fikk både hilse på de og beklage tapet da istedet.. Ble litt enklere å vite hvordan man skulle oppføre seg der enn i kirka..

Det at han ikke vil snakke om det er derimot litt rart kanskje? Har han selv noen gang mistet noen nære? Syns han det er ekkelt å se deg være lei seg/gråte e.l?? Er jo viktig at en kjæreste skal kunne støtte en i slike situasjoner da.. Men det kan jo hende han bare blir stressa over at ting blir veldig seriøst så tidlig i forholdet? Kan hende han får tenkt litt over det og endrer seg litt om du bare lar saken ligge litt og gir han litt albuerom? Er kanskje litt vanskelig for meg å si som ikke kjenner han men.. Håper det ordner seg for dere

[Gjest SmallTalk]

Jeg skjønner kjæresten din godt jeg! Ikke sjangs i havet om at jeg hadde turt å bli med noen i begravelse til en person når forholdet kun hadde vært 2 mnd gammelt og jeg kanskje ikke kjente noen i begravelsen. Og det er ihvertfall helt feil setting å møte foreldre, søsken, tanter, onkler osv for første gang.

[Gjest gjestdeluxe]

han vil heller ikke prate om det..

Det forstår jeg godt at han ikke vil.

Samtidig kunne han jo ha stilt opp uten å prate, for å støtte deg - for det er jo nok å bare stå der og være tilstede uten å si noe. Noen menn forstår kanskje ikke at de ikke behøver å si så mye, selv om kvinnen plaprer i vei. Det er ikke alltid det forventes svar.

[Anglofil]

Han er sammen med deg, da bör han jammen manne seg opp og stötte deg. Jeg er totalt uenig i dem som hevder at de ikke ville gaatt i en begravelse til noen man ikke er paarörende til eller har hatt et forhold til - familiaert eller paa annen maate.

Kjaersten din bör vaare der for deg i denne tiden, og selv om han ikke kjente din bestemor, saa handler dette om deg og at du faktisk trenger stötte, en som kan holde deg i haanden og tröste deg. Det burde vaere opp til deg og ikke opp til ham om han skal vaere med i begravelsen eller ikke. Det viser at han om ikke annet bryr seg om deg.

Mvh Yvonne

[Gjest AnonymBruker]

Kondolerer.

Det er til tider vanskelig å se mennesker man er glad i være triste. Det kan være derfor han ikke ønsker å snakke om det. Kansje han ikke vet hva han skal si. Kansje han er redd for at han skal begynne å grine fordi det var vondt å miste sin bestefar. Følelser har han nok, men under lagene. Kansje du kan snakke med en god veninne om din bestemor?

Husk på det gode dere hadde sammen. Kjærligheten varer for alltid