Masete venninne..

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Noen ganger lurer jeg på om enkelte mangler sosiale antenner.. Og det er trist også, for det får meg til å føle meg som verdens kjipeste venninne (noe jeg sannsynligvis også er).

Jeg har en venninne jeg har kjent et par år, veldig overfladisk vennskap, da vi er på veldig forskjellige "steder" mentalt. Hun er en nydelig jente, søt og alltid blid, veldig happy-go-lucky type og det er ikke så mye dybde dessverre. Det er absolutt ikke noe problem, eller noe jeg bryr meg om, jeg er veldig glad i henne og sånt, men vi passer rett og slett dårlig sammen som tette venninner. Hos meg er det mye mer som foregår, virker det som, jeg er en mye mer tenkende type, analyserer ting og situasjoner og er nok litt smartere, med fare for å bryte janteloven her. Hun vil gjerne treffe meg ofte og finne på ting, noe jeg synes er kjempehyggelig innimellom, men jeg får ikke så veldig mye ut av det.

Hun tar alltid initiativ til å treffes, kan ringe meg 4-5 ganger på en dag (!!) og påfølgende dager, selv om jeg ikke svarer. Det kan være både fordi jeg er opptatt og fordi jeg (fælt å si) ignorerer det. Pluss masse meldinger, meldinger på Facebook osv. Jeg reagerer veldig dårlig på mas, så jeg får jo bare enda mindre lyst til å treffe henne..

Jeg skjønner ikke at man etterhvert forstår at man maser og at den andre kanskje ikke er så interessert? Jeg ville aldri mast så mye på en person som stadig hadde unnskyldninger for å ikke finne på noe og aldri tar initiativ tilbake.. Prøve å ta et hint?

Jeg vil jo gjerne ha henne i vennekretsen, fordi hun er en supersøt jente, men jeg synes bare det er strevsomt å være sammen med henne siden vi passer så dårlig sammen..

Noen som har liknende erfaringer/tips?

[fink]

Hvor gamle er dere?

[Gjest AnonymBruker]

19

[fink]

Har hun mange andre venner? Enkelte som har få venner, konsentrerer seg mye om de få de har, og kan derfor virke veldig masete, når de egentlig kanskje er ensomme og/eller usikre. Enkelte har også personlighetsforstyrrelser som gjør dem veldig avhengig av konstant oppfølging og bekreftelse, men når man er såpass ung tror jeg ikke det er ikke så uvanlig å ha slike trekk, selv om det hørtes ganske slitsomt ut i ditt tilfelle.

Jeg tror at du først å fremst må bestemme deg for hva slags forhold du vil ha til denne venninnen, om du vil treffe henne av og til, ofte, eller ikke i det hele tatt, før du velger å eventuelt si noe.

Hvor lenge har dette pågått, ettersom hun enda ikke har "tatt hintet" som folk flest ville gjort?

Husk at først og fremst er jo dette et kompliment til deg

[Gjest AnonymBruker]

Takk for raskt svar!

Dette har vel pågått mer eller mindre alle de årene vi har kjent hverandre (3-4 år), spesielt mye det siste året, da vi alle har flyttet hvert til vårt og kun sett hverandre i ferier. Hun er veldig sosial og blir fort kjent med folk, men virker som hun har litt vansker for å holde på dem. Så det kan nok stemme at hun ikke har så mange venner nå. Men hele perioden jeg har kjent henne er det hun som har tatt initiativ, jeg har vel aldri gjort det, og det har alltid vært hun som har ringt og jeg som ikke har svart..

Jeg vil jo gjerne treffe henne innimellom, vi har mye felles venner og vi har det jo moro sammen på fest og sånn når det ikke krever så mye annet enn godt humør og partymodus! Er alltid vanskeligst å holde på middelveien antar jeg.. Er ikke lett, og begynner å bli vanskelig å stadig finne på unnskyldninger. En eller annen gang må jeg jo svare når hun ringer, mobilen kan ikke være ødelagt for alltid..

Jeg kan tenke meg at hun kan ha hatt det litt vanskelig, spesielt det siste året, det har nok vært et lite forfall både fysisk og sosialt.. Jeg er i en terapiprosess selv for tiden, pga. vanskelig barndom, og har problemer med relasjoner fra før av. Det å være mye sammen med en person omtrent uten selvinnsikt og som jeg ikke får noe særlig "ut av" koster egentlig litt mer enn det smaker..

[Jente_20]

hvor bor du sa du???? har samme problem med en akkurat lik jente:-)

[Gjest AnonymBruker]

hvor bor du sa du???? har samme problem med en akkurat lik jente:-)

Haha! Bor i Oslo.

(Huff, hadde hun lest denne tråden hadde jeg nok avslørt meg..)

[fink]

Takk for raskt svar!

Dette har vel pågått mer eller mindre alle de årene vi har kjent hverandre (3-4 år), spesielt mye det siste året, da vi alle har flyttet hvert til vårt og kun sett hverandre i ferier. Hun er veldig sosial og blir fort kjent med folk, men virker som hun har litt vansker for å holde på dem. Så det kan nok stemme at hun ikke har så mange venner nå. Men hele perioden jeg har kjent henne er det hun som har tatt initiativ, jeg har vel aldri gjort det, og det har alltid vært hun som har ringt og jeg som ikke har svart..

Jeg vil jo gjerne treffe henne innimellom, vi har mye felles venner og vi har det jo moro sammen på fest og sånn når det ikke krever så mye annet enn godt humør og partymodus! Er alltid vanskeligst å holde på middelveien antar jeg.. Er ikke lett, og begynner å bli vanskelig å stadig finne på unnskyldninger. En eller annen gang må jeg jo svare når hun ringer, mobilen kan ikke være ødelagt for alltid..

Jeg kan tenke meg at hun kan ha hatt det litt vanskelig, spesielt det siste året, det har nok vært et lite forfall både fysisk og sosialt.. Jeg er i en terapiprosess selv for tiden, pga. vanskelig barndom, og har problemer med relasjoner fra før av. Det å være mye sammen med en person omtrent uten selvinnsikt og som jeg ikke får noe særlig "ut av" koster egentlig litt mer enn det smaker..

Du sier dere har flyttet hvert til dere, da mener du at dere har flyttet hjemmefra? Bor du og venninnen i samme by/samme sted? Regner med det, hvis ikke hadde hun sikkert vært lett å unngå.

Jeg er ingen ekspert men jeg tror dette er det jeg ville gjort dersom jeg ville fortsatt å ha litt kontakt, men samtidig fått fred en stund:

Personlig ville jeg unngått å såre henne, det kommer det ikke noe godt ut av. Neste gang hun ringer ville jeg tatt telefonen, vært blid og hyggelig, og sagt at det er travelt nå for tiden, enten med skole, hobby, andre avtaler, dugnadsarbeid, ferieplanlegging, hva som helst, men det bør være så nært sannheten som mulig. Unngå blank løgn. Si at du må sjekke timeplanen litt framover, men at du kan ringe henne når du vet mer, eller får litt oversikt over dagene/ukene framover. På den måten er ballen i ditt hjørne, og hun skjønner (forhåpentligvis) at det ikke er noen vits å ringe deg, før du tar kontakt med henne. - Men, da må du også gjøre det. Ikke si at du ringer, også gjør du ikke det. Bestem deg for en dag der det faktisk passer bra å møte henne, med eller uten andre, og send en melding eller ring på henne en stund i forveien.

På denne måten får du fred en stund, men sannsynligheten er stor for at hun fortsetter igjen etter dere har møttes neste gang. Hvis du er heldig finner hun noen andre å henge med/på i de (for eksempel) to ukene før du tar kontakt, slik at hun også har dem til senere anledninger. Du kan jo prøve dette i første omgang og se om det funker.

[Lillemeg25]

Jeg skjønner deg veldig godt. Hadde en slik vennine før. Hun var ekstremt masete og ringte meg flere ganger om dagen og sendte minst 20 meld i løpet av en dag. Slitsomt! Også ville hun gå med meg 24/7. Sa jeg at jeg ikke kunne ble hun jo nesten sur. Skulle jeg med noen andre spurte hun alltid om å få være med oss. Slitsomt å nesten alltid måtte komme på unnskyldninger for å ikke møte henne. Huff.