Kjempe eller innse at valget er tatt?

[Gjest Snurt]

Heisann

Jeg er en jente på 22 år som har mange tanker angående eksen min (23 år)om dagen.

Vi slo opp for ca 7 måneder siden nå etter litt over 1 og et halvt år sammen, men har siden det hatt jevnlig kontakt. Etter påske fikk vi også mer kontakt, på det fysiske plan. Vi ble begge enige om at dersom én av oss begynte å utvikle følelser, skulle vi si i fra og trekke unna. Jeg trodde ikke dette kom til å bli ett problem, siden det var jeg som initierte til at det ble slutt, og hadde følt meg veldig fornøyd med det lenge. Men nå sitter jeg her da, med skjegget i postkassa. Det er hvertfall det jeg tror, men gjør jeg nå virkelig det?

Jeg har begynt å føle noe jeg ikke har følt på lenge, og det er en rar følelse i magen som sier meg at dette kan jeg ikke gå glipp av. Jeg må gripe sjansen og spørre om han vil ha meg igjen. Vi har pratet litt om det nylig, og han sa at det er en vanskelig dør å åpne igjen, og han krever mer enn det jeg har gitt han til nå (dette sa han etter at jeg sa til han at jeg begynte å gruble på dette) hvis han skal kunne vurdere dette. Hvis han åpner seg igjen, må det være for noe som er verdt å satse på. Det skjønner jeg 100 %, og jeg har derfor valgt å tenke litt, for å ikke lure hverken han eller meg med forhastede beslutninger.

Saken er den at jeg bare klarer å se de positive sidene av hva som kan bli bedre og hva jeg kommer til å gå glipp av om jeg ikke er med han. De negative er der, og jeg er klar over dem også, men det er ikke de jeg klarer å fokusere på. Han gjør meg trygg, han kjenner meg inn og ut, det er han jeg vil ringe om det skjer noe i livet mitt, jeg får verdens værste klump i magen når jeg mistenker at han holder på med en annen jente (tlf ringte en gang vi var sammen etter bruddet og han gikk ut av rommet for å prate, noe han aldri gjør (!) og jeg fikk selvsagt de verste mistanker, selv om det viste seg å være mammaen hans), jeg vil ikke kutte kontakten med han, jeg vil vite hvordan det går med han fremover og hva han skal osv og jeg er så inderlig glad i ham. Om jeg elsker han eller ikke, vet jeg ikke. Jeg tror nemlig jeg er for ung og uerfaren til å vite hva det er. Jeg har kanskje opplevd det, men jeg er ikke sikker på om jeg kan sette ord på det. Jeg har alltid sagt til meg selv, at å elske er når man kan si man er mer enn glad i noen, men er det ikke så mye mer?

Det er også slik at i løpet av vårt litt over 1 og et halvt år lange forhold har hatt et avstandsforhold hele tiden, og jeg (JEG) har slått opp 2 ganger før. En gang i en uke, en annen gang i 3 uker. Begge gangene ble vi begge enige om å bli sammen igjen. Et problem i forholdet vårt har alltid også vært at han alltid har vært mer glad i meg (kanskje mer i den betydning av at han har vist det mer enn meg) og alltid gitt mer av seg selv.

Kan man slå opp med noen og føle det er sårt, men riktig, så etter 7 måneder finne ut at man bare mååå prøve igjen? Eller er jeg bare ensom og uten noen spesielle i livet mitt akkurat nå, så det er lett å falle tilbake til det gode og trygge?

Vi har også prata litt om at hvis vi velger å satse, da kan det ikke være for bare et år. Men jeg kan jo ikke gi han noen garantier... Ingen kan vel det.

Innspill til ei fortvila ungjente med vondt i magen (kanskje det heter hjertet denne gangen) mottas med takk

[I Grosny]

Vinn eller forsvinn.

Du har såret han på en fryktelig kjærlighetsskadende måte tre ganger. Med brudd, som er fryktelig vondt. Du har tatt han tilbake, løftet han opp i himmelen, for så å dumpe han fra en ekstrem høyde.

Ingen mennesker tåler slikt mange ganger.

Så nå bør det bli på livsstid hvis dere satser. Ikke slik jojogreie.

Hvorfor dumpet du han? Er du litt småsjalu og blir sinna i kroppen når han snakker ivrig og entusiastisk med andre vakre damer? Mistenker du han for utro tendenser(som han sikkert ikke har gjort)? Kommunikasjonsfeil?

[Gjest sol]

Dette kjenner jeg meg igjen i, her skal jeg følge med

Det er ikke noe god følelse eller lett valg...

[Genesis]

Prøv noen år som singel, og prøv og ikke kontakt han på en laaang stund.. Hvis begge fortsatt er interessert i å prøve på nytt etter et par år kan det være noe verdt å satse på..Tror nok heller du søker det trygge og gode enn at du har ekte følelser..Kanskje han er riktig for deg, men tror den beste måten å finne ut det på er å sjekke hva annet som finnes på markedet først;)

[Gjest advice]

elsker han eller ei - du vet om det er ekte følelser for han. du vet om du savner kyssene hans, kose med han, stå opp og legge deg ved hans side, se han i øynene å vite hvor mye han betyr for deg. Eller om du savner å ha en person å være trygg med, gjøre ting med , ''bruke tiden på'' , bare savne å ha en men ikke nødvendigvis han. Eller bare savne han bare fordi han er så snilll og fordi dere kunne hatt fine stunder. Som en annen her skrev; vinn eller forsvinn. Du må vite at det ikke er en kortvarig følelse hvis du satser på han. fordi da står han sannsynligvis igjen med en ikke så kortvarig en.

uansett- lykke til

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om du vil ha noe som er vanskelig å få. Når du først har fått det, så har du jo dumpet han 3 ganger!?

Jeg tror videre det du beskriver, at han gir mer av seg selv og er mer glad i deg enn omvendt er et vanlig problem i mange forhold. Jenter ønsker ofte å være i forhold med gutter som holder kortene tettere til brystet, og som jenta må jobbe litt for å beholde. Nå lar jo også han deg jobbe litt for at han kanskje åpner seg igjen, og vips, plutselig er du jo mer interessert? Spørsmålet er jo bare om du fortsatt kommer til å være interessert om han en dag åpner seg for deg igjen (for 4. gang) eller om du dumper han igjen. Det kan bare han svare på, men for å svare for meg selv så kunne jeg ikke vært sammen med ei som så til de grader er så usikker på hva hun vil og hvem hun vil være sammen med. Dessuten høres det jo ut som om du ikke takler avstandsforhold spesielt bra.

[Gjest gjesten]

Jenta er vist ikke så fortvila siden hun ikke har vist seg her. Å hva er vel bedre

[Gjest snurt]

Takk for mange gode svar! Har tatt mitt valg, og skal stå for det. Kan ikke gi noe garanti, eller et 100 % svar på at dette er riktig. For meg føles det sånn, men det er kanskje ikke det. Kanskje jeg rett og slett skal gi slipp på han, at det er det han fortjener mer enn noen annet, å dras inn i et kjent virvar. Ikke det at det er noe mønster som på noen måte skal gjenopptas! Jeg er ung, hva vet vel jeg..? Avstands forhold har jeg kanskje ikke takla så bra som jeg burde gjort, men det har ikke vært hovedsaken, slik jeg ser det. Det er derimot ikke noen fartsdump akkurat nå, men et hinder som på all måte er mulig å komme over

[monkey]

huff...akkurat slik har jeg det også.... j og typen har vært sammen i 9år,og har slått opp minst 100ggr,,,og det er like sårende hver gang...j lurer på hvorfor vi fortsetter og sårer hverandre slik,og ikke bare avslutter alt her og nå...!!!! men som du sier,han er den første j ringer om noe positivt/negtivt skjer med meg,og kan ikke tenke meg å leve uten ham,og ikke kunne se ham hver dag.....men vi sårer hverandre like mye...

det JEG skal gjøre er å forsøke å redde forholdet 1siste gang,gi det litt tid...hvis det ikke går,kommer j til å flytte vekk,langt ifra han og på denne måten blir d lettere å glemme og gå videere.

for deg kan jeg bare anbefale å forsøke en gang til,og hvis d ikke funker,så slett all kontakt med ham,,,,for neste gang kan det gå 9mnd,når det denne gangen går 7mnd....