Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2010 #1 Skrevet 14. juni 2010 Jeg sitter med en ekkel følelse av at hun mangler empati. Det har vært flere episoder der jeg synes dette har kommet ganske klart fram. Bør jeg gjøre det slutt?
andemor Skrevet 14. juni 2010 #2 Skrevet 14. juni 2010 Litt vanskelig å svare noe når du ikke kommer med litt mer utdypning enn det der. Sånn generelt er jo empati veldig viktig! Hvis man mangler empati mister man jo også litt muligheten til å komme skikkelig nær noen. Eller man sårer personer fordi man ikke har den fjerneste anelse om hva de føler.. Det var ikke så mye hjelp dette. Regner med du får bedre svar hvis du utdyper litt.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2010 #3 Skrevet 14. juni 2010 Så fremst hun ikke lider av noe. Noen sykdommer kan få en person til å virke kald, men det er ikke med meningen. Noen kvinner er også veldig tøff og tørr ikke å vise empati.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2010 #4 Skrevet 14. juni 2010 det er en forskjell på å mangle empati og det å ikke vise det
Gjest Trajan Skrevet 14. juni 2010 #5 Skrevet 14. juni 2010 Det er ikke lett og ha empati når man lever i et slikt kaldt empatiløst samfunn vi lever i
I Grosny Skrevet 14. juni 2010 #6 Skrevet 14. juni 2010 Jeg sitter med en ekkel følelse av at hun mangler empati. Det har vært flere episoder der jeg synes dette har kommet ganske klart fram. Bør jeg gjøre det slutt? Det er jo vanlig å mangle empati. Men om du klarer å leve godt med en slik mangel er det bare du som vet. En tommelfingerregel er at om man trives best sammen, så er det ok å være sammen, men hvis du har det bedre alene, så .... Er dere medspillere på et lag, eller er dere motspillere?
Gjest MikeWaters Skrevet 14. juni 2010 #7 Skrevet 14. juni 2010 Empati er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser. Realativt alfa omega med andre ord.
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2010 #8 Skrevet 15. juni 2010 Det er jo vanlig å mangle empati. Men om du klarer å leve godt med en slik mangel er det bare du som vet. En tommelfingerregel er at om man trives best sammen, så er det ok å være sammen, men hvis du har det bedre alene, så .... Er dere medspillere på et lag, eller er dere motspillere? Alt fungerer greit til daglig, og hun framstår som en hjelpsom og grei person. Vi har det stort sett bra sammen. Det som har gjort meg betenkt er måten hun har vært på i noen situasjoner. Vi vurderer å flytte sammen til høsten, men jeg er altså i tvil fodi det virker som hun trekker seg unna når noen virkelig trenger henne. I vinter var jeg utsatt for en bilulykke. Jeg hadde kjempeflaks, og kom fra det med sjokket, noen sår og skrammer. Var både ør og satt ut etter ulykken. Ringte henne fra sykehuset. Hun var mest opptatt av å snakke om trafikksikkerhet og forsikringsvilkår generelt. Var lite opptatt av meg og min tilstand. Jeg spurte henne pent om hun kunne hente meg på sykehuset, kjøre meg hjem og hjelpe meg men noen småting, men hun skulle møte en venninde og synes dessuten det ble for mye pes å kjøre såpass langt i rushtrafikken. Måtte få hjelp av en venn. I høst var vi på en fjelltur, og jeg klarte å vrikke foten. Hadde voldsomme smerter, men vi kom da til slutt fram til bilen. Jeg spurte om hun kunne kjøre frodi foten var så vond, men hun var sliten og likte dessuten ikke å kjøre min bil. Vi har en felles gammel venn som sliter med psykiske og andre problemer. Han kan til tider være litt krevende, og hun mener vi skal kutte ut vennskapet pga problemene han har.
Kråkesaks Skrevet 15. juni 2010 #9 Skrevet 15. juni 2010 (endret) Alt fungerer greit til daglig, og hun framstår som en hjelpsom og grei person. Vi har det stort sett bra sammen. Det som har gjort meg betenkt er måten hun har vært på i noen situasjoner. Vi vurderer å flytte sammen til høsten, men jeg er altså i tvil fodi det virker som hun trekker seg unna når noen virkelig trenger henne. I vinter var jeg utsatt for en bilulykke. Jeg hadde kjempeflaks, og kom fra det med sjokket, noen sår og skrammer. Var både ør og satt ut etter ulykken. Ringte henne fra sykehuset. Hun var mest opptatt av å snakke om trafikksikkerhet og forsikringsvilkår generelt. Var lite opptatt av meg og min tilstand. Jeg spurte henne pent om hun kunne hente meg på sykehuset, kjøre meg hjem og hjelpe meg men noen småting, men hun skulle møte en venninde og synes dessuten det ble for mye pes å kjøre såpass langt i rushtrafikken. Måtte få hjelp av en venn. I høst var vi på en fjelltur, og jeg klarte å vrikke foten. Hadde voldsomme smerter, men vi kom da til slutt fram til bilen. Jeg spurte om hun kunne kjøre frodi foten var så vond, men hun var sliten og likte dessuten ikke å kjøre min bil. Vi har en felles gammel venn som sliter med psykiske og andre problemer. Han kan til tider være litt krevende, og hun mener vi skal kutte ut vennskapet pga problemene han har. Sånne ting hadde jeg ikke klart å leve med. Det er jo noen som ikke klarer å tolke signaler om hvordan andre har det og deres behov. Men når du til og med forklarer klart og tydelig hva du vil ha hjelp til og hvorfor uten at hun gidder så virker hun rett og slett litt kynisk og uinteressert. Endret 15. juni 2010 av Het Potet
Gjest Marlo Skrevet 15. juni 2010 #10 Skrevet 15. juni 2010 Betyr ikke at hun mangler empati, men at hun er usikker i enkelte situasjoner kanskje? Jeg har ofte blitt omtalt som en person uten empati - noe som er så langt fra sannheten som mulig. Bare fordi jeg ikke gråter i begravelse, eller fordi jeg blir veldig usikker i situasjoner jeg ikke vet hvordan jeg skal takle, også fordi jeg har en veldig "enkel" måte å se ting på (jeg overanalyserer sjeldent, tar ting som det kommer og kan ha ganske "harde" meninger om saker) Men jeg føler ikke at jeg er uten empati. Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres situasjon, forstå hvordan andre føler og har det etc. Så å si at det er "vanlig" å ikke ha empati tror jeg er feil. At det er vanlig at man ikke er utad empatisk er nok mer riktig.
saltvann Skrevet 15. juni 2010 #11 Skrevet 15. juni 2010 Du får ta en prat med henne og gjøre henne bevisst på at hun er slik. Kanskje hun forandrer seg? Men hvis hun ikke har empati så vet ikke jeg om det er så lett å skaffe seg.. Men at hun valgte å være med en venninne enn å hente deg på sykehuset og høre om hvordan det gikk med det sjokkerer meg! Hun må ha hatt en vanskelig oppvekst eller veldig selvopptatt!! Å kutte ut en venn fordi han sliter psykisk gjør man ikke. Det er akkurat da den vennen trenger noen. Hvis dere hele tiden er med den vennen skjønner jeg at det kan bli mye, men å kutte ut kontakten helt fordi han sliter blir litt for drøyt. Du burde ikke flytte inn med henne hvis du er i tvil.
Gjest Marlo Skrevet 15. juni 2010 #12 Skrevet 15. juni 2010 Å kutte ut en venn fordi han sliter psykisk gjør man ikke. Det er akkurat da den vennen trenger noen. Hvis dere hele tiden er med den vennen skjønner jeg at det kan bli mye, men å kutte ut kontakten helt fordi han sliter blir litt for drøyt. Du burde ikke flytte inn med henne hvis du er i tvil. Vel, noen ganger så må man kutte ut slike venner. Dersom det tærer på sin egen psyke, så er det bedre å kutte ut den vennen, enn å begynne å slite selv. Jeg er veldig mye fysisk syk og har derfor en psyke som lett kan gå i grus for å si det slik, ergo så kutter jeg ut folk som sliter veldig psykisk for å ta vare på meg selv. Jeg har til og med brutt med min mor fordi hun var i ferd med å knekke min psyke.
Kråkesaks Skrevet 15. juni 2010 #13 Skrevet 15. juni 2010 Vel, noen ganger så må man kutte ut slike venner. Dersom det tærer på sin egen psyke, så er det bedre å kutte ut den vennen, enn å begynne å slite selv. Jeg er veldig mye fysisk syk og har derfor en psyke som lett kan gå i grus for å si det slik, ergo så kutter jeg ut folk som sliter veldig psykisk for å ta vare på meg selv. Jeg har til og med brutt med min mor fordi hun var i ferd med å knekke min psyke. Dette er jeg enig i. Selvsagt trenger psykisk syke venner, men av og til kan vennskapene blir for krevende og da må man rett og slett kutte de ut.
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2010 #14 Skrevet 18. juni 2010 Betyr ikke at hun mangler empati, men at hun er usikker i enkelte situasjoner kanskje? Så å si at det er "vanlig" å ikke ha empati tror jeg er feil. At det er vanlig at man ikke er utad empatisk er nok mer riktig. Ja det behøver ikke bety at hun mangler empati, men for meg oppleves det slik. Hun er også selv mer eller mindre klar over at hun er slik, men jeg tror ikke dette er så lett å endre på. Jeg er derfor veldig i tvil om dette er noe jeg kan å leve med. Tror ikke det, og det er synd for alt annet fungerer, og jeg er veldig forelsket.
Gjest strykebrett Skrevet 18. juni 2010 #15 Skrevet 18. juni 2010 Betyr ikke at hun mangler empati, men at hun er usikker i enkelte situasjoner kanskje? Jeg syns ikke det virker sånn. Hun bilr jo spurt om konkrete oppgaver for å hjelpe til, som å hente han på sykehuset eller kjøre hjem. Jeg ville ikke ha flyttet sammen med en sånn person. Kan du ikke vente litt med å flytte sammen henne, kanskje ta en prat om det og se hva som skjer?
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2010 #16 Skrevet 18. juni 2010 Hun høres veldig kald ut. Ville ikke blitt en god mor.
¤¤¤Ariel¤¤¤ Skrevet 18. juni 2010 #17 Skrevet 18. juni 2010 Eksemplene med vrikket fot og bilulykke synes jeg sier mye om at hun ikke klarer å sette seg inn i hvordan andre har det, eksempelet med kameraten vet vi for lite om, noen psykike lidelser er svært krevende og vanskelige å forholde seg til.
Gjest Cipheria Skrevet 18. juni 2010 #18 Skrevet 18. juni 2010 (endret) I hvilke situasjoner viser hun empati, da? Red: Dersom hun alltid bevisst avfeier dine behov, så er jo det respektløst. Endret 18. juni 2010 av Cipheria
Gjest Gjest Skrevet 19. juni 2010 #19 Skrevet 19. juni 2010 Hun høres veldig kald ut. Ville ikke blitt en god mor. Jeg opplever henne ikke som noe kald person, og jeg vet hun er en god mor da hun har to barn. Begge barna virker harmoniske, trygge og veloppdragne. Hun jobber inne omsorg, og får mye positiv feedback både fra kollegaer og andre. Hun er blid, omgjengelig og hjelpsom og jeg merker ingen ting til denne mangelen på empati (eller hva det er) til daglig, men det er disse episodene jeg har nevnt som gjør meg stadig mer betenkt. Vi har allerde forberedt barna hennes på at vi skal flytte sammen, så det er ikke så lett å bare utsette dette.
Gjest Cho Skrevet 19. juni 2010 #20 Skrevet 19. juni 2010 Kanskje du heller burde snakke med henne om dette?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå