Gjest AnonymBruker Skrevet 14. juni 2010 #1 Skrevet 14. juni 2010 Jeg er så utrolig lei meg nå. Samboern min har vært borte lenge, og jeg gledet meg sånn til han kom hjem. Men når han kommer hjem viser det seg at han skal dra igjen med en gang. Jeg blir skuffet, sur og lei meg. Og sier et par dumme ting. Og da ble han skuffet, sur og lei seg. Nå dro han nettopp og jeg måtte be om et kyss. Fikk et kort, hardt kyss. Har bare lyst til å grine jeg nå... Det er så vondt at han dro når det var sånn mellom oss..
Shinana Skrevet 14. juni 2010 #2 Skrevet 14. juni 2010 Hei, Skjønner godt at du er lei deg. Er ikke noe særlig å være fra hverandre når noe slikt har skjedd like i forkant. Det beste, og eneste du kan gjøre er å be om unnskyldning, si at du er lei deg for det du sa. Hvis det er slik det føles for deg da selvsagt. Forklar hvorfor det glapp et par lite gjennomtenkte ting ut av deg. Han vil nok forstå. Så trekker du pusten og teller til tre neste gang noe slikt skjer. Så slipper både du og han å ha det vondt. Lykke til da!
Gjest AnonymBruker Skrevet 14. juni 2010 #3 Skrevet 14. juni 2010 TS her. Fikk heldigvis tak i han på telefon, så jeg føler vi har fått skværa opp nå. Han ble jo så skuffa nå fordi han fikk følelsen av at jeg ikke var glad for at han kom hjem. Og det skjønner jeg godt at han følte etter det jeg sa... Det er så grusomt å skulle la han dra når det er sånn. Jeg må nok bare skjerpe meg når det kommer til det her, og tåle at han reiser mye. Men det er vanskelig å skulle være kjærlig og blid når jeg er så skuffa over at jeg må tilbringe enda en uke alene...
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2010 #4 Skrevet 14. juni 2010 Da bør du øve deg på å si på en skikkelig måte at du er skuffa for du har savnet ham sånn og så frem til litt tid sammen. Ikke gå løs på HAM for det. Det er ikke hans skyld at han må dra dersom han har en slik jobb at de bare bestemmer for ham.
Gjest AnonymBruker Skrevet 14. juni 2010 #5 Skrevet 14. juni 2010 Og det vet jeg så veldig godt... Problemet er at jeg ikke kjenner noen her vi bor som jeg kan snakke ordentlig med, om dere skjønner. Så jeg blir vel gående altfor lenge i mitt eget hode med tanker jeg vil dele med noen når han ikke er hjemme. Jeg kan ringe hjem til familie alså, men det blir ikke det samme. Tror jeg trenger at noen rister meg litt ut av det når jeg blir sånn..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå