Hvordan ville dere reagert?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har vært hos kjæresten for helgen, med mine to barn. Hadde håpet vi kunne bli over til imorgen, men han sa han hadde andre planer for ettermiddagen og kvelden og at det dermed kræsjet. Noe jeg har full forståelse for, selvfølgelig! Han ringte meg litt senere utpå ettermiddagen og da tror jeg han forsnakker seg litt. Fordi da er han på vei til foreldrene sine på middag, og alle andre søskne med kjærester skal også dit. Traff pappan hans såvidt før idag, og da nevnte han noe med middag, men visste jo ikke at kjæresten min skulle dit. Er ikke slik at jeg hadde SUPERLYST til å dra dit, men det har mer med det å føle seg inkludert. Kjenner at jeg er innmari skuffet og litt lei meg også. Samtidig som jeg prøver å tenke at det trenger ikke å være slik jeg tenker..

Skuffelsen har kanskje noe med at kjæresten viste nokså tydelig at han var smålei maset til det ene barnet mitt på rundt fem år, som krever utrolig mye oppmerksomhet til tider. Men det er jo slik det er å være sammen med ei med barn fra før. Selv om jeg ikke skal legge skjul på at jeg også blir sliten av maset til tider..

Hvordan ville dere reagert i en slik situasjon?

[Gjest AnonymBruker]

Han orker ikke å ha det masete barnet ditt med seg på middag til sin familie - det er faktisk så enkelt..

Og med deg og dine to barn, så blir det hele tre personer ekstra, som kanskje ikke var inkludert i planlegging og innkjøp av mat..

[Glitnir]

Jeg hadde nok også blitt skuffet og såret i din situasjon. Men ta i alle fall en ordentlig prat med ham først, og hør hvorfor du ikke ble invitert med.

[Gjest bjarne]

Forstår deg godt jeg.

En sønn middag med barn og barne barn er sikkert planlagt også,så du kunne ha blitt spurt da det ble planlagt.

[Gjest AnonymBruker]

Han orker ikke å ha det masete barnet ditt med seg på middag til sin familie - det er faktisk så enkelt..

Og med deg og dine to barn, så blir det hele tre personer ekstra, som kanskje ikke var inkludert i planlegging og innkjøp av mat..

Det var da en rask og enkel konklusjon å ta. Dette er et seriøst forhold, og dersom han ikke tåler litt trass fra en femåring?

Begynner også å lure på om foreldrene hans har noe imot meg..

Å spørre ham blir bare flaut, kjenner jeg. Mulig jeg velger å bare la det gå sin gang og være voksen, eller "overse" ham litt ved å la være å svare på meldinger og ikke være så på ham. Begge er vel like barnslig da, men ja.. Jeg er skuffet kjenner jeg

[Poppsilopp]

Det var da en rask og enkel konklusjon å ta. Dette er et seriøst forhold, og dersom han ikke tåler litt trass fra en femåring?

Begynner også å lure på om foreldrene hans har noe imot meg..

Å spørre ham blir bare flaut, kjenner jeg. Mulig jeg velger å bare la det gå sin gang og være voksen, eller "overse" ham litt ved å la være å svare på meldinger og ikke være så på ham. Begge er vel like barnslig da, men ja.. Jeg er skuffet kjenner jeg

Jeg forstår godt at du er såret. Snakk med han, fortell hva du føler og hvorfor du føler det. Kommunikasjon er nøkkelen til et godt forhold, selv om det kan være vanskelig.

Og til anonym bruker, det var et utrolig ufølsomt svar! På hvilket grunnlag kan du komme med det svaret?

[Gjest AnonymBruker]

Dersom du ikke kan snakke med ham og spørre ham om dette så har dere per definisjon ikke et seriøst forhold. I et seriøst forhold skal man kunne snakke åpent med hverandre om forhåpninger, forventninger etc. i et forhold.

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvilket forhold har familien hans til dine barn? Mener han det er tidlig å dra inn dine barn i hans familie fordi han mener det vil være for tidlig både for dem og foreldrene hans at de skal involvere seg i hverandre? Noen har strengere grenser for når de mener det er ok å involvere seg i hverandre og ikke. Har han hatt mange kjærester før deg som han har tatt med hjem, slik at han nå ønsker å ha et litt strengere regime for hvem han bringer med inn? Hvilket forhold har han egentlig til dine barn, stemmer hans forvetninger om hvor mye han skal invistere i dem med dine forventninger? Hvilket forhold har foreldrene hans til barn i "voksen" sammenhenger, ønsket de kanskje en voksen-middag akkurat i dag?

eg skjønner at du er skuffet, men dere har tydeligvis ikke et forhold som er så solid og åpent at dere kan snakke åpent om hvor vidt han skal til foreldrene sine eller ikke en dag, og hvor du ikke kan fortelle at du er skuffa uten å føle deg teit. Det sier meg at dere enda har mye å lære om hverandre enda, dere har mye å bli enige om. Hva er hans syn på opdragelse feks? Kan det tenkes at han er veldig uenig med deg og dermed finner det vanskelig å være rundt dine barn fordi han opplever at han er uenig men ikke har noe han skulle ha sakt? Hvordan vil det i så fall bli om dere får barn sammen en gang? Hvilket syn har hans familie på "inngiftede" barn, er de en familie hvor alle er gift og alle har foreldrene sammen slik at det er vanskelig for dem å vite hvordan de skal forholde seg til dine barn?

Du tenker at dere har et seriøst forhold, men det er ganske tydelig at dere ikke er seriøse nok til å takle uenigheterer om familie og barn, så kanskje du bør la ham få litt mer tid på seg til å havne over på ditt nivå for hvor seriøse han anser dere å være?

[Gjest AnonymBruker]

TS her. Han er veldig åpen omkring alt du nevner her i forhold til barn og familien hans. I familien hans har de mange halvbarnebarn/bonusbarnebarn. Veldig åpent omkring det, og jeg har vært på mange familiemiddager før og denslags.

[I Grosny]

Vet du hvem som ikke ba deg? Var det foreldrene som syntes det ble for mye styr med unga dine, eller var det typen din som hadde lyst til å slappe av uten tanke på ungemas?

Du kan jo spørre han , og fortelle at du ble såret.

[Gjest Gjest]

Kanskje han virkelig hadde andre planer og bare skulle innom foreldrene i full fart og spise middag fordi resten av familien var der.

Men er det ikke litt underlig at du ikke vet hva han skulle (nå antar du at han var faktisk var hos foreldrene). Hos oss ville det da bli litt småsnakking om planer for kvelden/resten av helgen - hils den og den osv.

[Gjest AnonymBruker]

Gjest.. Jeg vet hva han skulle ja. Men vil jo være mest mulig anonym her inne Og tror det er sant som du skriver, at han sikkert bare skulle innom en snartur for å spise middag. Jeg var så dum at jeg lot vær å svare på to meldinger, og da ringer han meg. Rekker ikke å ta den, og ringer derfor opp en time etterpå. Da virka han oppriktelig nervøs, siden jeg ikke har gitt lyd fra meg. Synes igrunn synd på ham, og angrer på det. Men orket likevel ikke å si noe. Vil ikke krangle med ham. Prøver å unngå det mest mulig. Vi har forsåvidt aldri kranglet heller, men nå føler jeg at jeg har laget en litt kjip stemning. Er vel familien hans som jeg TROR kan ha noe imot meg. Selv om dette er basert på synsing, og inget annet. Har en mistanke om at de tror jeg bare er ute etter pengene hans, noe jeg absolutt ikke er. Så hadde vi planlagt ferietur med den ene søstren hans, men nå hadde de plutselig bestilt hotell uten å prate med oss først. Hvem glemmer egentlig at man har avtalt ferietur med noen andre? Tror han ble like skuffet over det som meg altså, men det er flere ting som tyder på at jeg ikke er særlig populær.

[Gjest Prøvekandidat]

Gjest.. Jeg vet hva han skulle ja. Men vil jo være mest mulig anonym her inne Og tror det er sant som du skriver, at han sikkert bare skulle innom en snartur for å spise middag. Jeg var så dum at jeg lot vær å svare på to meldinger, og da ringer han meg. Rekker ikke å ta den, og ringer derfor opp en time etterpå. Da virka han oppriktelig nervøs, siden jeg ikke har gitt lyd fra meg. Synes igrunn synd på ham, og angrer på det. Men orket likevel ikke å si noe. Vil ikke krangle med ham. Prøver å unngå det mest mulig. Vi har forsåvidt aldri kranglet heller, men nå føler jeg at jeg har laget en litt kjip stemning. Er vel familien hans som jeg TROR kan ha noe imot meg. Selv om dette er basert på synsing, og inget annet. Har en mistanke om at de tror jeg bare er ute etter pengene hans, noe jeg absolutt ikke er. Så hadde vi planlagt ferietur med den ene søstren hans, men nå hadde de plutselig bestilt hotell uten å prate med oss først. Hvem glemmer egentlig at man har avtalt ferietur med noen andre? Tror han ble like skuffet over det som meg altså, men det er flere ting som tyder på at jeg ikke er særlig populær.

Dere må jo snakke sammen, kommunikasjon er alfa og omega i et forhold. Det handler ikke om at man skal krangle, det handler om å prate om ting som er vanskelige. Det er en del av det å være et par det, å kunne ta opp ting som kan være vanskelige for det vil alltid dukke opp noe i løpet av et samliv.

Kommunikasjon!