Forelskelse

[Gjest nemorosa]

Det har du nok rett i. Skal overhode ikke påberope meg evner til å finne velfungerende empatiske kvinnfolk. Men det er da heller ikke grenser for hvor mye dritt en mann kna bli utsatt for i løpet av en helg på byn. ("På byn" er forøvrig et tilbakelagt stadie for undertegnede.) Det er veldig mange rett og slett ufine avvisninger hver eneste helg, på hvert eneste utested. Og nei, da snakker vi ikke om dritings og tafsende mannsgriser, men om normal menn som tar initiativ til en dans eller en prat. Utsgan som "Jeg sattser nå høyere enn det (deg)", "Kan du finne neon på din egen høyde", "Tror du jeg er billig", "Flytt deg ellers så får jeg typen min til å gi deg juling" ellerrett og slett himling med øynene får en blir vendt ryggen med tisking og hvisking mellom to venninner før det ler seg nesten ihjel...

Alt dette uten at en har kommet med uanstendige forslag, tafset på noen eller omtalt dem i negative ordelag på noe som helst vis. Dette er hva menn gjennomgår hver enste helg, hele året, hele livet. Er det rart vi til slutt gir totalt faen og ikke forventer annet en bli pissa på?

Okei, jeg skjønner godt at du da har sluttet å gå på byen! Men så er vel kanskje ikke byen den beste arenaen å møte damer/mannfolk på for mer en en ons uansett. De fleste damer(meg inkludert) går ut ifra at om mannfolk tar kontakt på byen, så er de kun interessert i en ting. Og det tør jeg påstå at de fleste også er. Nå vet jeg selvfølgelig ikke hva du er ute etter, men om du vil bli kjent med damer for annet enn sex(for la oss være ærlige, ingen finner den store kjærligheten på byen uansett) vil jeg foreslå at du heller melder deg på et dansekurs eller en annen aktivitet der du møter mennesker på grunnlag av felles interesser som innebærer annet enn alkohol.

[Steinar40]

Ingen er perfekte, nei. Og det er dels det som gjør de "perfekte" skremmende - de skjuler feilene sine så godt.

En annen ting er at jeg kan nok ikke, og dels gidder ikke å leve opp til det perfekte liv de prøver å skape seg :gjeiper:

Folk som prøver å gi inntrykket av å være "perfekte" er det noe alvorlig (psykisk) galt med. Tror det vil stemme sånn stort sett.

[Cannavaro]

Tydeligvis er det masse forskjellige kriterier og preferanser vi har når vi ser etter en partner.

Vet ikke helt om jeg snakker for de fleste menn her på forumet ; men ser i mitt eget bakspeil at når man var yngre og betydelig yngre så falt man lett for utseende og kropp. Idag er nok dette bildet betydelig endret for eget vedkommende, samtidig er det forbannet lenge siden jeg var forelska da. En miks av et ok utseende og en personlighet som viser styrke, empati, respekt og ydmykhet, samt ærlighet er nok viktig for meg. Er det i tillegg noen felles interesser man har, kombinert med tanker, ideer og samme entusiasme så er det mulig jeg blir mo i knærne.

Jeg er også opptatt av at hun har intelligens og gjerne den sosiale varianten også.

Merkelig, men sant også......etter hvert som man blir eldre så er man mer "kresen" heter det... Ser jeg på preferanselista mi så blir det jo litt der, og kravspesifikasjonene blir lengre.

Hmmm...er vel ikke å undre over at man fortsatt er på dette spesifikke forumet da...

[Gjest Airi Chikako]

Husker du "sommeren da du var 14, 15, 16" , naiviteten, de store følelsene som man trodde skulle vare for evig og alltid? Det skulle kanskje ikke så mye til for å forelske seg heller.. Det kunne være noe med smilet, krøllene, at man likte samme type is og digga samme poplåt.

Men etterhvert som man blir eldre så blir man mer skadeskutt og naivitetens slør rives bort som et plaster, gang på gang på gang.

Hva har gjort utslaget for at du har forelsket deg opp igjennom årene?

Har det vært spesifikke ting, eller en diffus følelse om at det bare "er noe ved den personen" man blir varm av?

Har du fallt for noen uten å forstå helt hvorfor?

Fortrenger du forelskelser hvis visse aspekter ved vedkommende gir et inntrykk av at det ikke er en fornuftig match?

Kortere oppsummert: Hva faller du for?

Jeg er fremdeles ung og naiv, og har hatt my share av sære forelskelser. Jeg har egentlig aldri gått etter én type gutter, fellesnevneren må være at de har hatt masse humor, og mange av de har vært "autoriteter". For en 14åring kan det være lederen i Elevrådet eller han kjekke eldre broren til søstra di, han som spiller gitar. Ja, de har egentlig alle vært ganske godt ansett i sitt miljø. Nå har jeg funnet en som har samme verdisyn som meg, som jeg rett og slett ikke klarte å rive meg løs fra de første gangene vi traff hverandre. Vi kunne sitte og snakke om alt mellom himmel og jord, uten at det ble uinteressant. Dette er vel første gangen jeg har forelsket meg i personligheten først, og begynt å sette pris på utvendige kvaliteter etterpå. Ikke at det betyr at han ikke er noe særlig å se på, men det var personligheten som fanget meg. Dét er første gang. Og det betyr sikkert at jeg holder på å bli voksen?

[Steinar40]

Jeg er fremdeles ung og naiv, og har hatt my share av sære forelskelser. Jeg har egentlig aldri gått etter én type gutter, fellesnevneren må være at de har hatt masse humor, og mange av de har vært "autoriteter". For en 14åring kan det være lederen i Elevrådet eller han kjekke eldre broren til søstra di, han som spiller gitar. Ja, de har egentlig alle vært ganske godt ansett i sitt miljø. Nå har jeg funnet en som har samme verdisyn som meg, som jeg rett og slett ikke klarte å rive meg løs fra de første gangene vi traff hverandre. Vi kunne sitte og snakke om alt mellom himmel og jord, uten at det ble uinteressant. Dette er vel første gangen jeg har forelsket meg i personligheten først, og begynt å sette pris på utvendige kvaliteter etterpå. Ikke at det betyr at han ikke er noe særlig å se på, men det var personligheten som fanget meg. Dét er første gang. Og det betyr sikkert at jeg holder på å bli voksen?

Ikke umulig hehe

[Gjest Prøvekandidat]

Tydeligvis er det masse forskjellige kriterier og preferanser vi har når vi ser etter en partner.

Vet ikke helt om jeg snakker for de fleste menn her på forumet ; men ser i mitt eget bakspeil at når man var yngre og betydelig yngre så falt man lett for utseende og kropp. Idag er nok dette bildet betydelig endret for eget vedkommende, samtidig er det forbannet lenge siden jeg var forelska da. En miks av et ok utseende og en personlighet som viser styrke, empati, respekt og ydmykhet, samt ærlighet er nok viktig for meg. Er det i tillegg noen felles interesser man har, kombinert med tanker, ideer og samme entusiasme så er det mulig jeg blir mo i knærne.

Jeg er også opptatt av at hun har intelligens og gjerne den sosiale varianten også.

Merkelig, men sant også......etter hvert som man blir eldre så er man mer "kresen" heter det... Ser jeg på preferanselista mi så blir det jo litt der, og kravspesifikasjonene blir lengre.

Hmmm...er vel ikke å undre over at man fortsatt er på dette spesifikke forumet da...

He he Jeg ser den samme utviklingen hos meg selv også, det med forelskelse har endret seg fra jeg var tenåring, det samme med preferansene samt at jeg siden tenårene har blitt mer åpen for personligheten.

[hanne_]

Hver gang jeg blir forelsket så blir jeg like forbauset over hvofror i alle dager jeg har forelsket meg i akkurat den personen.

Det skal ikke være lett å si! Jeg vet hvertfall lite om hvorfor i alle dager jeg er småforelsket i en akkurat nå. Jeg kan ramse opp 100 grunner til at jeg ikke burde være forelsket i ham, men følelsen er der. Tullefølelser!

[Daniel84]

Har bare vært forelsket en gang... :)Jeg er veldig veeldig kresen, og lar sjelden folk komme for tett innpå meg. Det kom veldig uventet, pratet mye med ei dame, og skjønte egentlig ikke helt at jeg hadde falt for henne.. likte henne vel mer og mer dess mer vi prata , så skjedde det noe som gjorde at jeg trengte en god venn.. og hun stilte opp for meg og sa hu var glad i meg, og etter det ble vi bare nærmere og nærmere til vi plutselig var forelska begge to Perfekte dama for meg, både personlighetsmessig og utseendemessig, vil jeg si.. kanke bli bedre enn det!