hvor mye kontakt?

[Gjest monica]

Jeg og kjæresten har bodd sammen i litt over et år. Vi flyttet sammen ganske raskt etter vi ble sammen og har det i grunn ganske fint sammen. Men innimellom, veldig ofte til tider, krangler vi en del. Ikke om særlig viktige ting egentlig, men vi ender opp i heftige diskusjoner omkring ting vi ser på tv, eller ting vi har lest eller hørt etc.

Så for en stund siden sa han at han trengte tid til å tenke over om han ønsket å ta forholdet videre. Vi er begge studenter i midten av 20-årene og har sommerjobber på våre hjemsteder på hver vår kant av landet i ferien.

Jeg har jo også merket at disse kranglene tærer på oss, men jeg har hele tiden håpet og trodd at når vi bare fikk lagt dette travle semesteret bak oss kunne vi sette oss ned og prate om hvordan vi kunne klare å snu dette tilbake til slik vi hadde det i starten av forholdet. Han vil ikke treffes før vi er ferdige å jobbe i sommer, og sier vi kan ta en diskusjon på hva som skal skje videre da. Jeg er selvfølgelig helt knust og synes det er veldig vanskelig å være så langt borte fra han i nesten to mnd mens han tenker på om han fortsatt vil være sammen med meg. Føler jeg ikke fikk forklart hvordan jeg ser det og vil ikke at han skal ta en beslutning om at han ikke vil være sammen med meg på et grunnlag jeg ikke kjenner meg igjen i.

Spørsmålet mitt er vel egentlig hva jeg skal gjøre i forhold til det å ta kontakt med han. Vi har alltid hatt mye sms-kontakt når vi har vært borte fra hverandre før, minst en godnatt hilsen hver eneste dag. Nå har vi vært borte fra hverandre i nesten to uker. Kontakten er litt mindre enn før, men det har heller ikke denne gangen gått mer enn to-tre dager uten kontakt før en av oss sender mld. Det at kontakten er litt mindre kan jo skyldes at jeg er mer tilbakeholden enn jeg pleier og ikke tar så mye kontakt med han. Han trengte jo tid til å tenke sa han og jeg ønsker for alt i verden ikke å mase på han. Samtidig vil jeg jo at han skal vite at jeg tenker på han og ønsker å være sammen med han og få ting til å fungere sammen med han...

[Gjest fireflies]

Huff da, ingen ideell situasjon du er i nå

Jeg tenker i utgangspunktet at du gjør lurt i å ikke være for pågående, selv om det kanskje er det du aller helst har lyst til. Det dummeste vil vel uansett være å snakke om slike ting på sms, da ting lett kan mistolkes noe så til de grader, derfor er det jo litt uheldig at han ikke vil dere skal møtes for å prate om det før etter sommeren. Akkurat dette mener jeg er litt dårlig, og jeg syns du burde prate med han om det. To måneder er tross alt veldig lenge, og han bør kunne møte deg før det har gått så lang tid. Det er rett og slett dårlig gjort ovenfor deg.

Hvis problemet er at dere krangler for mye, så er jeg sikker på at det går ann å rettes opp i. Hvis problemet der i mot er at han har mistet en del følelser for deg pga kranglingen, så er det ikke sikkert det er like lett å rette opp i.

[Gjest AnonymBruker]

La være å ta kontakt, så får han se om han savner deg eller ikke. Om du tar kontakt støtt og stadig, så merker han ikke hvordan det er å ikke ha deg i livet sitt. Selv om det er vondt, så vil man jo også ha en avklaring. Vil du være sammen med noen som ikke vet om de vil være sammen med deg?

[I Grosny]

Jeg antar at denne kranglingen er i ferd med å ta livet av kjærligheten. Det samme gjør også pausen og fraværet. Jeg gjetter at han er sliten nå, og bare vil være i fred. Kanskje du bør besøke han om ett par uker, og snakke litt forsiktig med han, eller kanskje du bare skal ta tapet med en gang og bryte umiddelbart.

Men tenk igjennom hvorfor dere krangler. Hvem sin skyld er det? Er du i stand til å kutte det ut?

Hvis du har gode grunner til å tro at der kan bli sammen igjen uten krangling, så kan forholdet ha framtid. Ellers er det best å avbryte nå.

Jeg tror ikke han tenker så mye nå. Jeg gjetter at han bare hviler litt apatisk.

[Gjest monica]

takk for gode tilbakemeldinger, jeg har framdeles et håp om at vi kan finne ut av ting sammen. Har snakket litt med han i dag og han sa vi kanskje kunne treffes om noen uker

Jeg tror og håper vi kan klare å få ting på rett kjøl igjen, jeg håper bare han også ønsker det og at ikke denne tåpelige kranglinga har gått for langt... Senest før vi reiste fra hverandre sa han at han elsket meg, men at han var usikker på om han ville våge å satse på en framtid sammen med meg når vi stadig endte opp i slike krangler over alt og ingenting.

Sukk, ikke lett dette her. Men skal bli godt å få treffe han i det minste!

[Gjest anonym]

Det høres jo bra ut at han vil treffe deg, men jeg tror du for din egen del kanskje ikke bør ha for høye forhåpninger til hva som skal skje når dere treffes. Hvordan var tonen når han gikk med på å treffes? Følte han seg presset til å si at dere kunne treffes likevel, eller virket han ivrig og oppriktig på det?

[Gjest lilja]

Avtalte dere et tidspunkt for når dere skulle treffes, eller var det bare sånn løst "ja vi kan kanskje treffes en gang"? Mitt råd er at du ikke tar noe videre initiativ til når dere skal treffes, men heller venter til han eventuelt foreslår det. Hvis dere er samboere må dere jo uansett treffes når dere begge er ferdige å jobbe og skal tilbake til studiestedet deres. Hvis du ønsker at dere fortsatt skal være sammen må du gi han en sjangs til å savne deg

[Gjest monica]

TS her. Huff, jeg vet jeg bør gi han en mulighet til å savne meg og alt det der men alt jeg vil er jo bare å ringe han og snakke med han hele tiden! Men han tar jo kontakt med meg også, er ikke bare jeg som sender sms, og det er jo et godt tegn eller?

[Gjest monica]

TS her igjen. Vi har framdeles kontakt opptil flere ganger i uka, nesten hver dag. Men det er bare smalltalk syns jeg, jeg føler liksom ikke jeg kan bringe opp at jeg har det vanskelig for tida. Jeg føler jo hele livet mitt er på vent fram til vi får snakket sammen, men ønsker jo å diskutere dette med han face to face, ikke over sms...

Jeg prøver jo å være aktiv, få tiden til å gå. Jeg skulle bare ønske den gikk så mye fortere! Jeg blir sprø av å ikke vite noe og er livredd for at han skal finne ut at han ikke ønsker å være sammen med meg lenger. Han har sagt at han må få tid til å tenke over dette, viss ikke må vi gjøre det slutt med en gang. Men det virker jo ikke som han egentlig vil at det skal være slutt han heller, han sender meg jo sms og spør meg hvordan jeg har det omtrent annenhver dag!! Jeg ser noen av dere ser jeg ikke skal ta initiativ til når vi skal møtes, men hva om han ikke gjør det heller!? Jeg blir helt sprø av dette, vil vite hva han tenker!

Noen som har noen oppmuntrende ord eller forslag til hvordan jeg skal gå fram for å i det minste få han til å snakke med meg?

[kulu-kulu]

Hadde også blitt sprø av noe sånt. Tenk å gå en hel sommer som dette,og så blir det slutt? Hadde blitt rasende jeg,da kunne han ha gjort det slutt nå.

Tror faktisk jeg ville ha gitt han et ultimatum jeg. Mister du han av den grunn,så hadde du nok mistet han uansett.

Lykke til uansett hva som skjer