Vanskelige barn under måltider

[MarianneE]

Vår lille jente har fylt tre og det er vel trassen som merkes....?

Her er saken....

Under måltider (middager og kveldsmat) har det blitt et skikkelig mareritt.

*Hun sitter ikke i ro, skal ned av stolen mens hun spiser.

*Blir fortyrret av ALT rundt seg

*Vil ikke spise maten hun får servert, tar to biter og sier takk for maten. Akkurat den tar jeg ikke så tungt, ingen barn sulter ihjel frivillig.

*Danderer maten utover bordet

*Glir ned av stolen og ned på gulvet for og leke....

Vi snakker til henne sånn ca tusen ganger, vel vitende at vi bare snakker uten resultat, og snakker or mye.

Vi bruker time-out (hun må da sitte forran badedøra) uten at det hjelper, samme dritten fortsetter når hun kommer tilbake til bordet.

Vi har prøvd og ta fra henne maten når hun ikke hører, men synes det er litt fælt og (der slo hjertet mitt inn istedet for hjernen)

Måltidene har blitt et sant mareritt, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for og komme ut av den onde sirkelen vi har rotet oss inn i.

Trenger hjelp og råd.

Det er så trist når slutten av dagen er at en sint mamma lukker soveromsdøra med tårer i øynene fordi nok en dag ble avsluttet på en ikke akkurat trivelig måte.

Jeg kan legge til at hun mangler impulskontroll og er en veldig aktiv jente, noe som gjør seg synlig under måltidene.

Hun er ei ordenlig go jente, men akkurat her trenger vi foreldre litt innput fra noen andre for og endre kursen vi har kommet på.

Har ingen konkrete spørsmål, men setter pris på alle innspill.

[MarianneE]

ingen?

[Gjest Veldig anonym nå]

Min teknikk var: "oppfører du deg som en baby, blir du behandlet som en baby"...

Rotet de med maten, ble de matet. (Beklager, men roter du med maten, må jeg mate deg)

Satt de urolig, og skled de ned av stolen, måtte de sitte i barnestolen. (Beklager, men kan du ikke sitte på vanlig stol, må du sitte i barnestol.

3 uker med konsekvent konsekvens fra meg, og de satt pent på stolen sin, og spiste selv, uten å rote med maten.

Dette fungerte med mine barn, men om det fungerer for andres vet jeg ikke.

Du kan prøve, men det krever at du er konsekvent, fordi dette blir en maktkamp, og slike maktkamper kan ikke barna få lov til å vinne.

[Gjest anonym]

Hei,

jeg er selv tobarnsmor og har vært igjennom mange faser med barna rundt bordet. Det vi praktiserer rundt bordet som gir best resultater i det lange løp er å ikke ha for høye forventninger. Jeg aner meg at du forventer at barnet ditt skal sitte pent og konsentrert og spise - og det er etter min mening alt for mye å forlange av en 3-åring. Det man må ha i fokus er trivsel og hyggelig stemning rundt mat og det å sitte sammen rundt bordet. Først når du oppnår denne avslappede stemningen kommer matgleden. Og da er det mye hyggeligere for barnet å spise, istendenfor å skli ned på gulvet og leke / gjøre andre ting. Det er tydelig at barnet ditt forventer at det skal skje en negativ oppmerksomhet rundt henne. Dette oppfyller hun hver dag. Dersom dere slutter å forvente denne oppførselen, så vil det etterhvert gi seg. Det høres kanskje banalt og over-enkelt ut, men jeg tror dere må slutte å forvente "bordmanerer" av høyt nivå. Det skal ikke presteres rundt et bord: det skal ikke spises opp, det skal ikke se strøkent ut rundt bordet etter et måltid. Det skal først og fremst være en positiv opplevelse der man samles rundt maten.

Det er hvertfall min mening, og jeg får en fornemmelse av at dere strever for mye etter at det skal være på en bestemt måte. La barnet utforske. Er det så farlig å miste litt fokus? Overse det litt. Det tror jeg vil hjelpe

[MarianneE]

Min teknikk var: "oppfører du deg som en baby, blir du behandlet som en baby"...

Rotet de med maten, ble de matet. (Beklager, men roter du med maten, må jeg mate deg)

Satt de urolig, og skled de ned av stolen, måtte de sitte i barnestolen. (Beklager, men kan du ikke sitte på vanlig stol, må du sitte i barnestol.

3 uker med konsekvent konsekvens fra meg, og de satt pent på stolen sin, og spiste selv, uten å rote med maten.

Dette fungerte med mine barn, men om det fungerer for andres vet jeg ikke.

Du kan prøve, men det krever at du er konsekvent, fordi dette blir en maktkamp, og slike maktkamper kan ikke barna få lov til å vinne.

Det der har vi prøvd, men det funker ikke.

Å bli matet er gøy....

Hei,

jeg er selv tobarnsmor og har vært igjennom mange faser med barna rundt bordet. Det vi praktiserer rundt bordet som gir best resultater i det lange løp er å ikke ha for høye forventninger. Jeg aner meg at du forventer at barnet ditt skal sitte pent og konsentrert og spise - og det er etter min mening alt for mye å forlange av en 3-åring. Det man må ha i fokus er trivsel og hyggelig stemning rundt mat og det å sitte sammen rundt bordet. Først når du oppnår denne avslappede stemningen kommer matgleden. Og da er det mye hyggeligere for barnet å spise, istendenfor å skli ned på gulvet og leke / gjøre andre ting. Det er tydelig at barnet ditt forventer at det skal skje en negativ oppmerksomhet rundt henne. Dette oppfyller hun hver dag. Dersom dere slutter å forvente denne oppførselen, så vil det etterhvert gi seg. Det høres kanskje banalt og over-enkelt ut, men jeg tror dere må slutte å forvente "bordmanerer" av høyt nivå. Det skal ikke presteres rundt et bord: det skal ikke spises opp, det skal ikke se strøkent ut rundt bordet etter et måltid. Det skal først og fremst være en positiv opplevelse der man samles rundt maten.

Det er hvertfall min mening, og jeg får en fornemmelse av at dere strever for mye etter at det skal være på en bestemt måte. La barnet utforske. Er det så farlig å miste litt fokus? Overse det litt. Det tror jeg vil hjelpe

Oj... der tok du oss på kornet gitt!

Følte meg veldig truffet av det der, med rette!

Ja, jeg forventer mye av henne, og det er jo feil.

Om det ikke er pent rundt henne under måltidet blåser jeg i det, det går ann og tørke opp igjen.

Ny taktikk; Jeg tror vi gjør det enklere (og bedre for henne) med og overse de negative handlingene hennes.

Det har jo blitt det som har gitt henne oppmerksomhet.

PS!

nei, det er ikke farlig og miste fokus.

Men, hun sliter med manglende konsentrasjon, mest sannsynlig ettervirkning etter og bli født to mnd for tidlig.

Når det skal en bitteliten ting til for at hun skal falle ut av konsentrasjon og jeg må bruke lang tid på og "hente henne inn" igjen, da er det slitsomt.

Takk til du som har giddi og lest dette, og ikke minst til dere som har svart.

[Murmelmy]

Bra svar her

Husk at dette går i perioder. Jeg er også ganske strict ved matbordet, mye mordi jeg er oppdratt slik selv. MEN, barna mne må kun smake på noe, liker de det ikke, så er det greit. Dette pleier å gjelde tilbehør . Heldigvis er ikke mine sære i matveien og det meste spises (ikke løk om det er dårlig kamuflert).

Da min eldste akkurat rundet tre år, hadde vi en vanskelig periode ved bordet. Alt smakte bæsj, ville ikke ha, var ikke sulten, tallerken på gulvet osv.

Vi ga ham én sjanse etter tilsnakk, hvis ikke var det ned fra bordet og ut av kjøkkenet. Ville ikke at hans uro skulle forårsake dårlig matlyst hos lillesøster. Var han sinna og ville hyle, så fikk han lov til å gjøre det i gangen. Plassen var ledig når han var rolig. Maten ble derimot fjernet når vi andre var ferdige, og da var det ikke mer mat før kvelds. Dersom vi spiste sent, så var det ikke noe mer mat før frokost dagen etter.

Tok ikke lang tid før han tok poenget og satt sammen med oss .

Vi har heller ingen plikt på å spise opp alt. Det er tross alt vi som forsyner dem, og de spiser til de ikke orker mer. Deretter er det "takk for maten" og eldstemann på snart fire år setter tallerkenen sin på benken og skyver inn stolen. Så får de gå og leke

[MarianneE]

Vi har heller ingen plikt på å spise opp alt. Det er tross alt vi som forsyner dem, og de spiser til de ikke orker mer. Deretter er det "takk for maten" og eldstemann på snart fire år setter tallerkenen sin på benken og skyver inn stolen. Så får de gå og leke

Ja, slik er det her og.

Littegranne gode manerer har vi klart og få til!

Heldigvis er hun ikke kresen, smaker og får smake på det som er.

Hun er en jævel på og dyppe saltbakte poteter i aioli.....

[Murmelmy]

Haha, min minste elsker også aïoli! Det gjør jo mammaen hennes også da . Ketshup, sennep, u name it. Hun elsker å dyppe og slikke/suge det av. Også jeg som synes ketshup er en uting på alt annet enn pølser, hamburger og pommes frites

[MarianneE]

Haha, min minste elsker også aïoli! Det gjør jo mammaen hennes også da

Et sted må de jo lære..

[Gjest Gjest]

Haha, min minste elsker også aïoli! Det gjør jo mammaen hennes også da . Ketshup, sennep, u name it. Hun elsker å dyppe og slikke/suge det av. Også jeg som synes ketshup er en uting på alt annet enn pølser, hamburger og pommes frites

Hvorfor er majonæs med hvitløk verre enn ketchup :klø:

[MarianneE]

Hvorfor er majonæs med hvitløk verre enn ketchup :klø:

Fordi det føles bedre.

Har ikke sagt det er bedre, det bare føles slik....

[Murmelmy]

Hvorfor er majonæs med hvitløk verre enn ketchup :klø:

Jeg misliker at man tar ketshup på all mat da det overdøver smaken av maten laget. Ketshup er forøvrig "bare" sukker og jeg synes litt ekstra fett er bedre enn mer sukker.

MEN, i hovedsak er det fordi det er en uting at alt skal smake det samme, og det gjør det med ketshup på

Endret 14. juni 2010 av Murmelmy

[Lemming]

Vi har hatt noen slike tak med guttn min og, og jeg har praktisert at hvis han ikke kan sitte/spise ordentlig må han gå fra bordet. Skriker han setter jeg han i gangen, med beskjed om at han kan komme inn igjen når han er ferdig å skrike/kan sitte ordentlig ved bordet. Ja det er fælt, og de er ikke dummere enn at de bruker jeg-er-sulten-kortet for alt det er verdt. Da har jeg svart "kanskje du husker det i morgen da, at man må spise ordentlig".

Om han ble satt ut på gangen, men bestemte seg for å oppføre seg ordentlig for så å fortsette å tulle, så rydda jeg bort maten. Ferdig med det. Orker ikke gi mange sjanser, da blir det fort en "lek". Inn og ut av gangen, opp og ned fra stolen......

Det tok ikke lang tid før leksen var lært. Først en dag eller to hvor han ble sittende i gangen å skrike og ikke kom inn igjen for å spise. Så noen dager der han ble satt ut på gangen, skrek en stund, ga opp, kom inn og spiste. Deretter ble det helt slutt på tull ved matbordet, og DA kunne vi kose oss ordentlig med måltidet sammen.

Å snakke tusen gangen funker etter min erfaring ikke. En beskjed, med advarsel om at "hvis det ikke blir slutt NÅ må du gå ut på gangen" har fungert bedre for min gutt iallefall.

Uansett hvilken metode du velger - lykke til! Det er ikke greit med trassalder!

[MarianneE]

Takk for innspill LEMMING!

Nei,og snakke til henne tusen ganger virker ikke.

Det vet vi, men vi har rotet oss inn i en ond sirkel vi må komme oss ut av.

Liker den-ut-i-gangen-om-du-fortsetter-og-tulle-delen....

Jeg ser og at jeg måvære mer strenge og tydelig.

Ikke la henne finne på sprell, og tåle at hun misser et måltid.

Dessuten gjør hun ikke annet enn det vi som foreldre tillater at hun gjør.

Den er viktig og huske...

[Eliisa]

Her har vi gjort det sånn at om mini ikke klarer å sitte på stolen og spise "ordentlig", så får han ikke sitte ved bordet. Når han går ut i stua passer vi på å le og høres ut som vi har det kjempegøy - så kommer han raskt tilbake og vil være med

[Chakoya]

Du har fått mange gode svar her

Jeg bare bet tak i at hun blir forstyrret av alt rundt seg. Og at hun glir ned av stolen for å leke.

Er det mange ting rundt henne ved middagsbordet som tar oppmerksomheten vekk fra selve maten og fokuset der? Tenk litt på hva er det som forstyrrer henne ved middagsbordet.

Selv har vi et barn som blir kjempe fort forstyrret p.g.a sin diagnose ADHD.

Hver minste ting kan være til forstyrrelse. Enten blyanter på bordet, viskelær, at hunden går over gulvet, at man snakker for mye ved matbordet slik at han glemmer å spise osv.

Vi må trene på at han skal gjøre den oppgaven han har fått beskjed om ofte. Som for eksempel å holde fokuset ved matbordet.

Er det leker tilgjengelig rett ved der dere spiser så dem virker mer fristende enn selve maten?

Å ha leker tilgjengelig kan senke matlysten slik at barn sier dem er mett for å slippe unna middag så dem kan gå tilbake å leke igjen.

Hvis ungen ikke spiser mat til middag bør hun heller ikke få mellommåltider etter middagen.

Da lærer hun seg til at hvis hun får mat etter middagen kan hun tvinne dere rundt fingeren på denne måten.

Gjentagelser av felles regler for god bordskikk kan også påminnes. Man kan for eksempel bruke belønning med diverse ting. Klistremerker eller annen belønning for å sitte pent ved matbordet dersom dette er et stort problem.

Belønningsskjema bår an å bruke i slike settinger da det er en atferd man ønsker å snu.

Hun kan få feks et klistremerke for å sitte stille, også når dette er samlet opp så kan hun få belønning. Ellers kan man velge små belønninger som barnet kan få 1 gang pr dag. M en disse bør ikke være på samme ¨nivå¨ som ¨stor¨ belønningen.

Husk at når barnet gjør det bra i å sitte pent må dere rose barnet mye. Rosen må være ærlig

Ser også at hun mangler impulskontroll. Da synes jeg dere bør trene på dette i mange situasjoner. Slik trening er viktig i dagliglivet. Nå vet jeg ikke alder på barnet deres, men trening av impulskontroll kan gjøres!

[captiva]

Jeg tenker at positiv oppmerksomhet er veldig viktig. Når hun sitter pent å spiser,gi henne masse ros for det. Spiller ingen rolle om det er snakk om 2 minutter i begynnelsen,hun trenger bare bekreftelse på at det hun gjør er bra. oppmuntre til den adferden man ønsker av barnet, gjerne overdrive rosen i en periode,slik at hun føler seg stor og flink.

Når hun tuller med maten,ikke vil sitte ved bordet,ta henne ut av rommet,og forklar henne med få ord hvorfor hun ikke får være sammen med dere når hun tuller sånn. si at hun får komme tilbake når hun ikke tuller,men ikke gi henne mange sjanser om dagen. Barn sulter ikke ved å ikke spise dette måltidet noen dager,de spiser når de virkelig er sultne.

Du sier at hun sliter med konsentrasjonen? fjern alt som ikke må være på kjøkkenet,som kan være med på å ta fokuset vekk fra maten og dere. Lag en koselig stemning rundt bordet hvor hun er involvert i samtalen.

Belønning ved bra adferd ved bordet kan også fungere,trenger kanskje ikke være noe mer avansert enn klistremerke eller at hun får velge enliten aktivitet med dere/en av dere etter maten. (feks. tegne,pusle,lese bok,ordne med håret osv)

Hvordan er hun ved måltidene i barnehagen?

[MarianneE]

Du har fått mange gode svar her

Jeg bare bet tak i at hun blir forstyrret av alt rundt seg. Og at hun glir ned av stolen for å leke.

Er det mange ting rundt henne ved middagsbordet som tar oppmerksomheten vekk fra selve maten og fokuset der? Tenk litt på hva er det som forstyrrer henne ved middagsbordet.

Selv har vi et barn som blir kjempe fort forstyrret p.g.a sin diagnose ADHD.

Hver minste ting kan være til forstyrrelse. Enten blyanter på bordet, viskelær, at hunden går over gulvet, at man snakker for mye ved matbordet slik at han glemmer å spise osv.

Vi må trene på at han skal gjøre den oppgaven han har fått beskjed om ofte. Som for eksempel å holde fokuset ved matbordet.

Er det leker tilgjengelig rett ved der dere spiser så dem virker mer fristende enn selve maten?

Å ha leker tilgjengelig kan senke matlysten slik at barn sier dem er mett for å slippe unna middag så dem kan gå tilbake å leke igjen.

leker på bordet er det ikke snakk om, da ville hun aldri kunnet fått i deg noe mat.

Hun har heller ikke noe som bør forstyrre nevneverdig rundt seg. det er like\som duken, tallerken, spisebrikken...

Kjenner igjen de årsakene til at hun mister fokus, ja.

Vi må og trene på at hun må gjennomføre den ene oppgaven hun får beskjed om ved og følge henne opp stadig vekk. Både ved måltid og ellers.

har ikke turt og si det høyt enda, men jeg har i lengere tid hatt ADHA i bakhodet av flere grunner.

Jeg blir ikke overrasket om det stemmer.

Hvis ungen ikke spiser mat til middag bør hun heller ikke få mellommåltider etter middagen.

Da lærer hun seg til at hvis hun får mat etter middagen kan hun tvinne dere rundt fingeren på denne måten.

jeg prøver og være streng der.

for jeg mener faktisk at hun ikke kan nekte og spise middag og mase etter noe annet etter halvtimen.

Gjentagelser av felles regler for god bordskikk kan også påminnes. Man kan for eksempel bruke belønning med diverse ting. Klistremerker eller annen belønning for å sitte pent ved matbordet dersom dette er et stort problem.

Belønningsskjema bår an å bruke i slike settinger da det er en atferd man ønsker å snu.

Hun kan få feks et klistremerke for å sitte stille, også når dette er samlet opp så kan hun få belønning. Ellers kan man velge små belønninger som barnet kan få 1 gang pr dag. M en disse bør ikke være på samme ¨nivå¨ som ¨stor¨ belønningen.

Husk at når barnet gjør det bra i å sitte pent må dere rose barnet mye. Rosen må være ærlig

Ser også at hun mangler impulskontroll. Da synes jeg dere bør trene på dette i mange situasjoner. Slik trening er viktig i dagliglivet. Nå vet jeg ikke alder på barnet deres, men trening av impulskontroll kan gjøres!

Hun er akkurat fylt tre.

Hun får ros når hun er grei, og jeg lar henne hjelpe til med mat og pådekking. Tenker at det kanskje bidrar til økt ansvarsfølelse ved bordet.

Evig takknemlig for dere som bryr dere!

[Elle Melle]

Har du lest noe av Jesper Juul? Han har skrevet en bok som heter: Smil, vi skal spise. Der finner du mange gode tanker som kan være nyttige, om matglede, forventninger, barns rolle i familien o.l. Nyttig!

[MarianneE]

Har du lest noe av Jesper Juul? Han har skrevet en bok som heter: Smil, vi skal spise. Der finner du mange gode tanker som kan være nyttige, om matglede, forventninger, barns rolle i familien o.l. Nyttig!

Det har jeg ikke, men vi skal en tur på biblioteket på lørdag, skal se etter den da.

Takk for tipset!