Gå til innhold

Jeg roter meg bare borti de som er opptatt...


Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

De få gangene jeg har vært forelsket eller interessert i noen, så har det vært i opptatte menn. Det slår aldri feil...

Nå er jeg veldig forelsket i en gift mann, og han vet det, men det er kun uskyldig flørting mellom oss.

Hvorfor ser jeg bare de opptatte mennene?

Jeg vet jo ikke at de er opptatt, det er noe jeg finner ut av ganske fort, eller etter en stund ...

Tror ikke bare det er meg som har dette problemet... Hjelp?

J-29

Videoannonse
Annonse
Gjest brutal_mann
Skrevet

Fordi du vet at om dsu roter deg borti en opptatt fyr så slipper du å forplikte deg. Du er rett og slett livredd for å leve i et forpliktende forhold.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Fordi du vet at om dsu roter deg borti en opptatt fyr så slipper du å forplikte deg. Du er rett og slett livredd for å leve i et forpliktende forhold.

Nei ... tror du det, eller vet du dette?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du har ikke respekt for deg selv.

Gjest Gjest
Skrevet

Jep. Forpliktelsesvegring. Eller så dårlig selvbilde at du må greie å "stjele" noen annens mann for å føle deg god nok. En morbid form for bekreftelse på at du er bedre enn andre kvinner.

Gjest brutal_mann
Skrevet

Nei ... tror du det, eller vet du dette?

Om du er uenig så er det lov å bidra i debatten med egne meninger og _begrunnelser_.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du har ikke respekt for deg selv.

Hva mener du med at jeg ikke har respekt for meg selv?

Jeg har forresten aldri kysset en opptatt mann, jeg bare prater med de og viser interesser, men ikke noe mer enn det.

Så får jeg litt oppmerksomhet, og er fornøyd med det.

Kanskje ikke helt fornøyd, men bedre enn ingenting.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Hva mener du med at jeg ikke har respekt for meg selv?

Jeg har forresten aldri kysset en opptatt mann, jeg bare prater med de og viser interesser, men ikke noe mer enn det.

Så får jeg litt oppmerksomhet, og er fornøyd med det.

Kanskje ikke helt fornøyd, men bedre enn ingenting.

Så det er ingen single menn som er interessert i deg, da? De opptatte tar jo det de får om de er den sorten som flørter rundt. Så egentlig sier det jo sitt når ingen single menn viser interesse.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jep. Forpliktelsesvegring. Eller så dårlig selvbilde at du må greie å "stjele" noen annens mann for å føle deg god nok. En morbid form for bekreftelse på at du er bedre enn andre kvinner.

Jeg er kanskje litt redd for single gutter, og det føles tryggere å prate med de som er opptatt, siden jeg vet at det aldri vil føre noen steder.

Jeg tror jeg heller aldri har følt meg bra nok til at en annen person vil syns at det er verdt å satse på meg.

Har som sagt aldri stjålet en annen mann, og føler meg ikke bedre enn andre kvinner.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Om du er uenig så er det lov å bidra i debatten med egne meninger og _begrunnelser_.

Jo, jeg er vel egentlig redd for å forplikte meg...?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Så det er ingen single menn som er interessert i deg, da? De opptatte tar jo det de får om de er den sorten som flørter rundt. Så egentlig sier det jo sitt når ingen single menn viser interesse.

Tar ikke de single det de får også, da?

Klarer ikke helt å se om andre er interessert i meg, men om jeg blir interessert i noen er de alltid opptatt, det er det som er problemet.

Så om ingen single menn viser interesse, så har jeg et stort problem...

Gjest Gjest
Skrevet

Det er kjempe at du ikke ihvertfall har gått for langt.

Selvfølgelig, forelskelsen kan ikke styres.

Jeg syns jeg er rar som forelsker meg i godt voksne menn som jeg vet ikke vil ha en så ung jente som meg. jeg gjør ikke noe med det enn å tenke for meg selv, men jeg plages med å komme i kontakt med jevnaldrene gutter. De voksne er i et forhold her også, men jeg omgås med dem så mye på steder hvor de ikke har eller sjeldent har med seg kona og barna. Jeg er en venn bare, jeg vet bedre enn å la både mennene og meg selv innlede noe som faktisk ville blitt diskutert rundt oss. Hos meg er det mer at jeg føler meg vell hos de voksne guttene, selv voksne kvinner.

En fin ting for de single er å ta sjansen litt og prøve å få kontakt med en du vet er singel. kanskje du ikke føler noe, men etterhvert så gjør du det kanskje. Har du kjente som du vet er singel, ta kontakt med dem. Må vel være bedre enn å sjekke opp en fremmed på bar :P

Gjest Gjest
Skrevet

Du har ikke respekt for deg selv.

dummeste jegh ar hørt. ho sier jo selv at ho ikke vet de er opptatt så hvordan kan du komme frem til den konklusjonen når ho ikke en gang vet at de har kjærester i utgangspunktet?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det er kjempe at du ikke ihvertfall har gått for langt.

Selvfølgelig, forelskelsen kan ikke styres.

Jeg syns jeg er rar som forelsker meg i godt voksne menn som jeg vet ikke vil ha en så ung jente som meg. jeg gjør ikke noe med det enn å tenke for meg selv, men jeg plages med å komme i kontakt med jevnaldrene gutter. De voksne er i et forhold her også, men jeg omgås med dem så mye på steder hvor de ikke har eller sjeldent har med seg kona og barna. Jeg er en venn bare, jeg vet bedre enn å la både mennene og meg selv innlede noe som faktisk ville blitt diskutert rundt oss. Hos meg er det mer at jeg føler meg vell hos de voksne guttene, selv voksne kvinner.

En fin ting for de single er å ta sjansen litt og prøve å få kontakt med en du vet er singel. kanskje du ikke føler noe, men etterhvert så gjør du det kanskje. Har du kjente som du vet er singel, ta kontakt med dem. Må vel være bedre enn å sjekke opp en fremmed på bar :P

Jo, jeg føler det sånn som deg, at det er mer behagelig å omgås eldre menn og kvinner. De er så trygge på seg selv at jeg føler meg trygg i deres nærvær.

De guttene som er på min alder gjør meg usikker, for de er jo usikre på seg selv, og vet ikke helt hvordan de skal takle meg. Så når jeg skal prøve å prate med en på min alder som er singel, blir det til at kjemien ikke stemmer, eller samtalen flyter ikke, eller at de blir sure på meg av grunner jeg ikke forstår.

Jeg går aldri på barer, da jeg ikke liker å gå på byen. Men festet med venner da jeg var 18-20 år, men etter at flere og flere har fått kjærste og samboer, så har vi sluttet med det. Jeg har fått helt andre interesser, er med på så mye annet, så møter alltid på noen ;)

Kjenner ingen single, dessverre absolutt alle rundt meg er vellykkede, etablerte mennesker, og noen holder på å etblere seg.

Hvor møter du andre da?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...