Klargjør om forholdet ditt er riktig for deg

[Gjest Oro]

Spør deg selv dette spørsmålet, og svar dønn ærlig.

Hvis du var singel nå, og møtte han som er kjæresten/samboeren/mannen din (og du hadde all kunnskap du nå har om ham) hadde du da valgt å innlede et livslangt forhold til ham?

Jeg spurte meg selv dette spørsmålet, og svaret ble: Jeg er jammen ikke sikker! Mest sannsynlig ikke.

Vondt å innrømme det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det heller.

For det må da bety at jeg hadde fått det bedre med meg selv uten ham?

Noen ganger er det fryktelig vanskelig å stole på magefølelsen sin!.... :-?

Hva mener dere om dette?

[Gjest Embla s]

Spør deg selv dette spørsmålet, og svar dønn ærlig.  

Hvis du var singel nå, og møtte han som er kjæresten/samboeren/mannen din (og du hadde all kunnskap du nå har om ham) hadde du da valgt å innlede et livslangt forhold til ham?

Jeg spurte meg selv dette spørsmålet, og svaret ble: Jeg er jammen ikke sikker! Mest sannsynlig ikke.

Vondt å innrømme det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det heller.  

For det må da bety at jeg hadde fått det bedre med meg selv uten ham?

Noen ganger er det fryktelig vanskelig å stole på magefølelsen sin!.... :-?

Hva mener dere om dette?

Hm, hva mener jeg om det...Jo, jeg mener at det er jo forskjell på å være singel og gå inn i et forhold til denne mannen, kontra det å skulle bryte med ham når man nå først er i dette forholdet. Var det uklart?

Mener bare at jeg tror en slik "test" kanskje ikke gir deg svar, det blir så utrolig hypotetisk. Hadde du møtt mannen din nå og visst alt du vet om ham, ville du kanskje tenkt "huff nei" men allikevel blitt slått av sjarmen hans (eller hva det nå var du falt for i utgangspunktet).

Så hvorfor ikke spørre seg: Her og nå, vil jeg få et bedre liv uten enn med?

[Gjest Vega]

Jeg stilte meg spørsmålet - og ja, jeg ville blitt sammen med ham. Det var på en måte ikke noe valg jeg foretok - jeg lot helt og holdent følelsene styre...

Hadde jeg kunnet velge - uten å ta hensyn til følelsene (vært uten slike følelser) - ville jeg vel vært single, hele livet - og ikke forelsket meg og tullet meg borti menn. Det er jo ganske ok å være single - synes jeg - ukomplisert og full kontroll på tingene. Men når følelsene fra første stund er sterke - blir det ganske vanskelig, enn umulig, å velge - da er man jo allerede midt i det med begge bena. Hvordan bremse da, når begge er single, og alt ligger til rette..?

Jeg forventet heller ikke at han skulle være feilfri - det er jo ikke jeg heller. Så jeg er ikke blitt skuffet. Jeg gikk vel heller og halvveis ventet på at "en av de store feil-egenskapene" skulle dukke opp, typen "noe må det være"... Men så hadde han ikke sider som var helt uspiselige, selv om han har feil. For svingende - han er jo kun en mann...

[Gjest care]

Spør deg selv dette spørsmålet, og svar dønn ærlig.  

Hvis du var singel nå, og møtte han som er kjæresten/samboeren/mannen din (og du hadde all kunnskap du nå har om ham) hadde du da valgt å innlede et livslangt forhold til ham?

Jeg spurte meg selv dette spørsmålet, og svaret ble: Jeg er jammen ikke sikker! Mest sannsynlig ikke.

Vondt å innrømme det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det heller.  

For det må da bety at jeg hadde fått det bedre med meg selv uten ham?

Noen ganger er det fryktelig vanskelig å stole på magefølelsen sin!.... :-?

Hva mener dere om dette?

Hmm, liten tankevekker det der. Har en gammelkjæreste som bruker å ringe når han kommer inn til byen, vil treffes og bla bla bla. Har møtt han et par ganger, men tenker, herregud - han kunne jeg aldri valgt i dag. Modning og alder, tror jeg er svært avgjørendene for de valg man tar til enhver tid. Behov og ønsker er noe som endres med alder, er det ikke :-?

[Gjest Anonymous]

Men Herregud da,,,så store problemer du har........Har medlidenhet med deg............Du store min!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Nefertiti]

Det var noen tankevekkende spørsmål, men ganske viktige tror jeg.

Jeg stilte meg selv spørsmålet og svaret ble ja. Jeg vet jeg vil dele resten av livet med han for vi passer så godt sammen, og jeg er lykkelig. Vet jeg ikke vil ha det rosenrødt hver dag, men sånn er livet.

Jeg tror det er viktig å se det i lys av at en selv skal bli lykkelig. En kan ikke være i et forhold en ikke er lykkelig i (eller en kan jo, men hvor bra har en det da...)

[Gjest Anonymous]

NEI, jeg ville ikke valgt han idag....

[Gjest Anonymous]

Jeg var veldig skeptisk i begynnelsen av forholdet vårt, i dating fasen. Men når jeg stiller meg det spørsmålet nå så er svaret helt klart ja!

Håper vi får enda flere flotte år sammen.

[Joplaya]

Tror kanskje svaret hadde blitt nei... Høres nok helt fjernt ut. Men det er pga vonde opplevelser vi har hatt sammen. Så med viten om at jeg hadde måttet oppleve det hadde jeg pent takket nei.

Men nå har jeg opplevd det og vi har kjempet oss gjennom det sammen. Så jeg blir, for kjærligheten er til stede

[Tusenfryd]

Jeg giftet meg ikke med den jeg kunne leve med, men den jeg ikke kunne leve uten. På den måten slipper jeg å stille meg alle sånne slags spørsmål i dag - for jeg hadde aldri noe valg om jeg ville være tro mot meg selv og følelsene mine.

Så kan man i ettertid si at det er godt at man ikke visste... men det kan man i helsesammenheng, si når det skjer en ulykke, i arbeidssammenheng etc. Hvorfor skal man bruke så mye tid på å rettferdiggjøre overfor seg selv det som har skjedd? Dessuten ville man jo aldri visst hvordan ting hadde vært om man hadde valgt annerledes?

[Gjest GreenSky]

Spør deg selv dette spørsmålet, og svar dønn ærlig.

Hvis du var singel nå, og møtte han som er kjæresten/samboeren/mannen din (og du hadde all kunnskap du nå har om ham) hadde du da valgt å innlede et livslangt forhold til ham?

Jeg spurte meg selv dette spørsmålet, og svaret ble: Jeg er jammen ikke sikker! Mest sannsynlig ikke.

Vondt å innrømme det. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det heller.

For det må da bety at jeg hadde fått det bedre med meg selv uten ham?

Noen ganger er det fryktelig vanskelig å stole på magefølelsen sin!.... :-?

Hva mener dere om dette?

Jeg syns på en måte at det blir litt... tja... kynisk å tenke sånn. Alle mennesker har jo sine dårlige sider, det er ikke til å unngå. Spørsmålet er vel om de er så dårlige/lite flaterende at en ikke kan leve med dem. Og hvis en kommer fram til det standpunktet at svaret blir ja på størsmålet ditt Oro, ja så synes jeg det blir feil å bli værende i forholdet.

(Teoretisk sett: Tenk på partneren da, om han/hun var klar over dette, tror du han/hun ville ønsket å bli i forholdet da?)

[Gjest Hulderjenta]

Hvis du var singel nå' date= og møtte han som er kjæresten/samboeren/mannen din (og du hadde all kunnskap du nå har om ham) hadde du da valgt å innlede et livslangt forhold til ham?

Jeg mener dette er et helt unødvendig spørsmål å stille seg!! Eller det vil si: Det kan kanskje være et hjelpemiddel for en som faktisk ØNSKER at forholdet skal ta slutt - for da vil man kanskje få det man trenger av mot til å gå ut av det dårlige forholdet..

Men hvis man har det bra og er i et godt forhold - hvorfor bry seg med å stille seg dette spørsmålet?? Det er helt urealistisk og dessuten bortkastet energi å fundere på ting som KANSKJE kunne vært annerledes! Nei, best å konsentrere seg om her og nå og framtiden, spør du meg! :D

[Gjest lekebøll]

Tusenfryd:

Godt skrevet, og ment.

[Gjest Hulderjenta]

...men jeg må få legge til at det er klart det kan være sunt å tenkte gjennom livet sitt fra tid til annen, tenke over hva slags valg man tar og hvorfor. Lurt å være bevisst på hvordan man tenker, hva man mener om ting og hva man velger!

Men akkurat det spørsmålet du kom med synes jeg er bortkastet - for når man tar et valg så vet man ALDRI hva framtiden bringer!

[Quinden]

Ja, er gift på 18. året, han har sine feil og mangler og det har jeg også. Men alle de positive sidene oppveier disse. Joda, hadde valgt gubben igjen jeg

[Gjest Anonymous]

Hadde absolutt valgt han igjen. Forøvrig har jeg aldri vært i tvil heller...

La Flaca

[Gjest Anonymous]

Hadde nok ikke valgt han igjen hadde jeg vist det jeg vet i dag. Men det går på at jeg nå vet hva som er viktig for meg og hva jeg vil ha. Synes han er litt for tafatt og veik (fysisk og psykisk). Trenger noen å bryne meg på. Men det er vel kanskje som noen her skrev; for få mot til å gå ut av et forhold....

[blå]

Jeg synes du hadde et bra spørsmål Gjest. Jeg stilte meg spørsmålet, og jeg må nok svare ja, jeg ville valgt han.

Han har feil og mangler, men det har jeg og.

[Suzy]

Ja det hadde jeg - uten tvil!

Suz :D

[Dødspingvinen]

Ett høyt, rungende JAAAA!