hvorfor blir man sett rart på

[Raviella]

Jeg er 32 år og barnløs. Absolutt alle jeg kjenner har 2 barn hver.Hver gang noen har fått barn sier alle til meg "Nå er det din tur!" Hver gang jeg har bursdag skal en eller annen påpeke at nå begynner jeg å få det travelt med å få barn... Jeg selv har ikke lyst på. Det er ikke det at jeg absolutt ikke vil ha barn, men det er ikke noe jeg går å ønsker meg, og føler at mangler i livet mitt. Jeg har heller ikke hittil møtt en mann som jeg har hatt lyst på barn med.

Jeg opplever at hvis jeg sier til folk at jeg ikke ønsker meg barn så ser de rart på meg. I deres verden skal man da ha barn! Jeg skjønner ikke hvorfor man skal drive å spy ut unge etter unge til denne grusomme verden, det blir født over 400 000 barn hver dag(!) og planeter er i ferd med å bli overbefolket. Om 50 år vil det være 9 milliarder mennesker på jorden ,og kun halvparten av oss vil ha tilgang til rent drikkevann, så fort går det nå!

Jeg er tante til 4, og elsker hver av dem høyere enn himmelen. jeg synes det er stor stas å se den ene som har arvet der røde håret fra sin far, den andre med nesa ti sin mor, og lillejenta som har mine ører. Det er virkelig skjarmerende og gøy, men jeg synes vi må tenke litt lengre enn på hvor gøy det er å lage masse små kopier av seg selv.

Det finnes nemlig millionvis av barn der ute som trenger hjelp. Mange har mistet sine foreldre, andre har fått foreldre som ikke kan/vil ta seg av dem.

På grunn av menneskehandel, misbruk og overgrep forstår jeg at det å adoptere ikke bør være en enkel prosess, men det er likevel noe flere av oss bør tenke på synes jeg. -og spesielt de som går å ønsker seg barn! Hjelp de stakkarene som allerede er her på jorden i stedet for å fylle den opp med enda flere!

Jeg vet ikke hva du synes om det å leve, men personlig synes jeg livet kan være knallhardt, og jeg unner ikke barna mine dette slitet, jeg mener de har det best der de er nå, hvor enn det er..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg satt her og nikket, kjente meg igjen, helt til du kom med tiraden om alt som er feil med å spy ut unge etter unge til verden. Det er en ting å ha det som argument for sitt eget valg, men her høres det ut som du prøver å prakke ditt syn over på de som faktisk vil ha/har barn. Da er du jo like "ille" som de du klager på. Om din familie hadde tenkt slik ville du ikke hatt dine høyt elskede tantebarn, husk det

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg, og følger den samme filosofien!

[Raviella]

Kjære Anonym bruker, jeg mener på ingen måte å rakke ned på de som har eller ønsker seg barn, og jeg ønsker ikke å fjerne noen av dem helder, hverken mine tantebarn eller andres.

jeg prøver bare å sette fingeren på at vi kanskje bør bli litt mer bevisste på at vi kanskje kan hjelpe noen barn som så desperat trenger det, istedet for å få ene barnet etter det andre -bare fordi vi kan! det kan da godt hende jeg selv blir mor en dag, men hvis jeg velger å få og oppdra et barn ville jeg føle det mye bedre hvis jeg kunne hjelpe noen som trengte det, istedet for å bidra til overbefolkningen. Jeg mener at både det, og valget om å ikke få barn i det hele tatt bør være like vanlig og godtatt som det er å få egne barn.

[Gjest Gjest]

Jeg vil heller ikke ha barn.

Jeg liker barn, vil jobbe innen barnevern og ser ikke bort ifra å bli fosterforelder, adoptere eller tilby beredskapshjem. Det er som du sier mange barn på jorda allerede, som trenger hjelp.

Har ikke noe ønske om å få barn i det heletatt, men hvis det blir aktuelt, kan jeg godt tenke meg å ta vare på noen som allerede er her.

Jeg har ikke funnet mannen jeg vil leve livet mitt med ennå, kanskje jeg vil ha barn med han hvis jeg finner han. Man skal aldri si aldri...

Men jeg tror ikke det.

En kompis mener jeg er helt tullete. Å få barn er meningen med livet mener han, og er sikker på at jeg sitter ulykkelig og bitter alene om 50år. Hyggelig!

Lykke for meg er familie, venner, en jobb jeg trives i, aktivitet, ro, harmoni. Å leve livet rett og slett. Selvsagt synes folk som har barn at det er det beste som har skjedd dem, og kan ikke tenke seg et liv uten barna. Men folk som velger å ikke få barn, har nok sine ting i livet som gir dem glede, mening og lykke!

[Gjest AnonymBruker]

Å, jeg føler det veldig som deg, TS, jeg er 29, og absolutt alle jeg kjenner er i fast forhold, bare meg som ikke har funnet meg noen. Nå er det flere av mine nære venninner som tenker på barn siden vi nærmer oss 30, men jeg har mer enn nok med å tenke på å møte noen jeg kan dele livet med. Allerede nå er det mange som maser, har ikke du funnet deg noen da? hvorfor har ikke du funnet deg noen da? Nå er det vel på tide?

Og det med barnemas vet jeg kommer når flere og flere av mine venninner får barn.

Jeg skjønner ikke hvorfor andre skal mase om kjæreste og barn? Greit å spørre, men når det blir mye mas blir jeg lei. Jeg kan jo ikke tvinge noen til å like meg heller---

Og jeg har tenkt på at jeg vil adoptere barn viss jeg ikke har møtt mannen i mitt liv om 5-10 år.

Så syns jeg de som har funnet mannen i sitt liv og har fått barn kan være fornøyd med det, å ikke mase så fælt på andre som ikke har kommet like langt som dem. Føler meg litt unormal og stygg til tider, som ikke klarer å få noen til å like meg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tenker at vi som er lykkelig barnløse egentlig er veldig heldige, for vi er kanskje mer fornøyd med de andre sidene ved livet enn de som på død og liv MÅ ha (egne) barn for å finne noen mening med ting? Jeg forstår godt at det er stort å ha barn (selv om det er skammelig lett å lage dem, hehe. Kjærligheten til dem er selvsagt noe eget), jeg har en niese jeg er utrolig glad i, men det er også krevende, og jeg har mange andre ting i livet jeg gjerne vil prioritere.

Heldigvis har jeg få venner og familie som maser, men noen klarer ikke å gi seg før jeg blir krass. Jeg er glad i venners barn osv, men jeg synes det er upassende å mase og mase. Jeg maser forhåpentligvis ikke på andre om at de må gjøre det JEG har gjort eller kunne tenkt meg å gjøre...

[Gjest Iah]

Ja, det er mange barn på denne kloden som trenger hjelp. Men nå er det en gang slik at de aller aller fleste av disse barna ikke blir frigitt til adopsjon. Det er flere som ønsker å adoptere, enn det finnes adoptivbarn. Dessuten bør ikke ønsket om å redde et barn være bakgrunnen for en eventuell adopsjon, det blir totalt feil.

[Gjest AnonymBruker]

Synes det er direkte uhøflig og hensynsløst å spørre/mase. Noen gjør det jo overfor folk de knapt kjenner og. Det KAN faktisk være et sårt tema for noen, det finnes en god del som ikke kan/klarer å bli gravide selv om de ønsker. Enten av medisinske årsaker eller rett og slett fordi de ikke har funnet en mann. Det i seg selv kan være sårt og..

[Gjest brutal_mann]

En blir sett rart på fordi den kjærligheten en føler for sine barn ikk kan sammenlignes med noe annet i hele verden.

[Gjest AnonymBruker]

En blir sett rart på fordi den kjærligheten en føler for sine barn ikk kan sammenlignes med noe annet i hele verden.

For det første er dette noe man ikke kjenner til før man opplever det selv. Så det blir for dumt å se rart på noen som ikke kan forestille seg det man selv heller ikke kunne forestille seg før man erfarte det.

For det andre er ikke alle mennesker skapt like, det er ikke gitt at man automatisk føler den usammenlignbare kjærligheten for barnet man får. Finnes utallige eksempler på foreldre med den erfaringen også. Dessverre for barna.

[Gjest Gjest]

Noen mener jeg er egoistisk som ikke vil ha barn. Man kan også si at de som vil ha barn er egoistiske. Begge deler kan være like feil/riktig.

[Gjest Gjest]

I min verden og omgangskrets har de fleste barn, men jeg har aldri hørt at det ikke er ok å ikke ville ha det.

Det må være opp til en hver å velge hvordan de vil leve også med eller uten barn.

Mulig dette synet kommer av at vi er voksne...nærmere femti enn førti.

Man blir jo så sent voksen i dag virker det som!

[Gjest AnonymBruker]

Dette har det vært mange tråder om her!

Jeg har barn selv. Har vært ufrivillig barnløs i flere år og virkelig slitt for å få barna mine.

Men jeg har aldri sagt eller tenkt at frivillige barnløse er rare, egoistiske eller noe annet. Det er et valg man må ta om man ønsker barn eller ikke også må man leve med det valget.

[Gjest sanneliglys]

Ikke bruk energi på folk som sier hva du skal gjøre med livet ditt og ikke. Du er reflektert nok til å ta et bevisst valg selv. Personlig liker jeg å være åpen for mulighet for barn, uten å ha noen planer om det. Spørsmålet er om jeg kan gi dette barnet mye kjærlighet og et godt trygt hjem, og enda da står jeg over et valg. Noen skal ikke ha barn, ikke fordi de ikke er egnet, ofte tvert imot. Følg ditt hjerte <3

[Schnerk1]

Jeg har heller ikke hittil møtt en mann som jeg har hatt lyst på barn med.

Jeg opplever at hvis jeg sier til folk at jeg ikke ønsker meg barn så ser de rart på meg. Jeg vet ikke hva du synes om det å leve, men personlig synes jeg livet kan være knallhardt.

Kjære deg,

Håper du treffer en mann du kan dele dette med. Det er vel ikke noe rart med ønske ditt, men når du har funnet den riktige mann syns jeg du må diskutere dette med ham tidlig. Livet kan være utfordrende, ja - og det tror jeg det er for alle, men livet kan også være en stor glede og barn er, for mange, en stor kilde til glede

[Gjest stillness]

Jeg kjenner meg igjen i dette ja,og har aldri vært sånn som har ønsket meg barn.Ingen av de jeg har vært sammen med har gikk meg det ønsket heller.

Opplever også mas om det og noen ganger også å bli sett ned på bare fordi jeg ikke har barn.Jeg tenker egentlig at jeg gjør det jeg vil med mitt liv,så får de gjøre det de vil med sitt liv.Skjønner ikke hvorfor folk alltid skal blande seg oppi alle andre sine saker.

Om jeg får barn noen gang det vet jeg ikke,men jeg kommer ikke til å stresse med det siden jeg syns jeg har det ganske så bra.

Dessuten ser jeg ikke helt den med at man er så egoistisk bare fordi man ikke ønsker seg barn.

[Gjest AnonymBruker]

Bla, bla, bla

Nok en "midt i tretti åra spinster som bastant IKKE skal ha barn".

Så møter hun Mr. Right og alle flotte rødvinstanker om å ikke ha barn er som blåst ut av verden.

Hvis du er så fornøyd med livet ditt som du sier du er, så slutt å heng deg opp i hva andre mener og tenker.

Noen vil ha barn. Noen vil ikke ha barn. Noen som ikke ville ha barn ender opp med å få barn og finner ut at det var noe av det beste som kunne skjedd. Noen finner også ut at det ikke var det beste som kunne ha skjedd.

Alle vil alltid ha meninger om alt hva du enn finner på. Deal with it.

[Karry]

For å ta en viktig ting først; det tar ca 4 år å stå i adopsjonskø, så man skal virkelig ville det skal jeg si deg! Og så er det nye 4 år om du vil ha ett barn til. Masse masse kriterier og krav.

Det høres mest ut for meg som om du trenger støtte for ditt synspunkt, kan du ikke bare stå for det du mener? Hva andre mener spiller da ingen rolle?

Det er en iboende bilogisk prosess å ønske å få barn, det er en naturlov, en drift for at arten skal viderføres. Enkelt og greit. Det overstyrer alle fæle ting i verden.

Ja det er slitsomt med småbarn, men gir mye både da og senere. Personlig har jeg gamle damer i familien som aldri fikk barn, de er utrolig ensomme. Enten det var frivillige eller ufrivillige valg som var årsaken.

[Gjest hogwash]

Det høres mest ut for meg som om du trenger støtte for ditt synspunkt, kan du ikke bare stå for det du mener? Hva andre mener spiller da ingen rolle?

Det er en forskjell mellom å trenge støtte og å bli drittlei av at alle andre skal prakke på seg sine synspunkter. Jeg mistenker at TS er godt plantet blandt de som bare er lei.