hvor gammel var dere?

[{Ane}]

Hvor gammel var du (og din mann/kjæreste)når du fikk ditt første barn?

Jeg ser det er mange som får i tidlig alder.

Av mangen grunner.

Har alerede en i klassen min som vil ha sitt første barn. Hun er jo ikke myndig enda.

Hva er det som gjør at vi vil ha barn egentlig? 12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg gir de gunstige trygde- og støtteordningene skylda for at jenter som så vidt har passert 20 eller yngre begynner og tenke på barn.

Om noen har har vi en hele generasjon unge mødre uten utdannelse. Det positive med det er jo selvsagt at de kan vaske gulvene og ta ut søpla for oss.

Milla12

[@lfa]

Jeg var 22, han var 27.

Følte at tiden var inne, begge to var klare for å bli foreldre og forholdet virket ganske så stabilt...

I etterkant, så ser vi jo at det slettes ikke var slik, men ingen av oss angrer på lillegutt i alle fall. Selv om vi nå begge to har gått inn i nye forhold og ikke bor sammen lenger.

12

[Michelle]

Jeg var 20,han var 25,men forholdet tok slutt før jeg visste at jeg var gravid.12

[Marlena]

Jeg er 28, fikk mitt første barn da jeg var 26. Mannen min var da 29.

Vi er fortsatt gift.....

_________________

1212[ Dette Innlegg er endret av: Marlena den 2002-05-01 14:05 ]

[Cassandra]

Jeg var 18 år da jeg fikk min første fødte. Barnefaren var 21 år. Jeg må vel innrømme at det ikke var planlagt å få barn så tidlig, men når vi først fant ut at vi skulle ha barn, så ville vi veldig gjerne ha ham. Jeg personlig tror det er FÅ som planlegger å bli gravide i ten-årene. Det "bare ble sånn" er en velkjent frase. Det blir derfor for meg litt vanskelig å si noe om HVORFOR Det bare ble sånn

Det er klart at i ettertid skjønner jeg at jeg var for ung. Etterpåklokskap er den eneste sanne vitenskap. Det å få et barn var kanskje en medvirkende faktor til at forholdet til barnefaren røk. Vi var rett og slett ikke klar over hvor mye ansvar, forpliktelser osv det innebar med et barn. Vi skjønte ikke hvordan vi skulle være kjærester i tillegg til foreldre. Det er slike ting jeg ser i ettertid. Sønnen min er nå 10 år, og jeg ville ikke valgt ham bort om jeg kunne levd på ny igjen. Men jeg håper at mine barn venter litt lenger før de stifter familie.12

[sofen]

Jeg var 27 da jeg fikk den første, 28 da jeg fikk den andre. Mannen min var 46 og 47 da barna kom. Han hadde ingen barn fra før, heller ikke en ex-kone. Nå er barna 8 og 9, og jeg har egentlig veldig lyst på ett barn til. Men mannen min er jo ikke helt ung lenger, da (56). Vel, vi får se. (Han er veldig sprek, altså!)

Hilsen Sofen.

[Zafir]

Jeg var blitt 21 da vår datter kom til verden. Sambo var 24. Må sies at det var et *hendig uhell* - men kunne ikke hatt det bedre!!

Jeg ble tidlig lei av å gå ut på byn osv, og det tror jeg har mye å si.

Jeg føler absolutt ikke at jeg har mistet ungdomstida - hadde jo rukket å "rast" i fra meg...Så derfor passet det egentlig bra at vi ble foreldre i den alderen.

Man kan ikke si at den og den alderen er best, det er noe man må finne ut av selv ettersom hvor man er kommet i livet.

12

[Gjest Anonymous]

Jeg var 15 da jeg fikk mine to første, så var jeg 17 år og ti dager når jeg fikk nr 3, så var jeg 18,5 år når nr fire kom.

Nå er jeg 24 og planlegger en til

Anni

[Gjest Minnie Emmerdale]

Og dermed var denne tråden ute av fokus.

Milla12

[Småbarnsmor]

Jeg var 21 år og samboeren min var 24 år.

Jeg ville ha et helt fotballag når jeg var 17 år, men det avtok etter en stund.

Hvorfor vi vil ha barn så tidlig.......hvem vet?12

[Fru.com]

Jeg var 29 og mannen min var 30. Angrer ikke på at vi "ventet" noen år. En av fordelene med å få barn når vi gjorde er at vi ikke trenger å tenke på hva det koster å ha et barn. Vi kan kjøpe alt hun trenger (og ikke trenger) akkurat når vi vil. 12

[Lisemor]

Var 21 år og jenta mi var et "uhell" som jeg elsker over alt. Hadde vert bedre å ventet noen år (mange år ) før jeg fikk barn, men...

Tror nokk grunnen til tidlig graviditet er at det var/er et uhell.

12

[Dahlia]

Jeg var 27 og pappan 29 da jr. meldte sin ankomst... og jeg var vettskremt og syntes det var altfor tidlig med barn Men angrer selvfølgelig ikke på prinsen min *s*

[kie]

Jeg var 19 da jeg giftet meg og ble gravid.

Var 20 da barnet ble født og mannen min hadde nettopp fylt 24. Nå er jeg 28 og mamma til 5.....foreløpig

_________________

Med vennlig hilsen

kie

1212[ Dette Innlegg er endret av: kie den 2002-05-02 18:16 ]

[Gjest Sissi]

Milla - du tar feil. Norge ligger langt unna toppen mht. antall som blir tenåringsmødre pr. år. , selv om vi har gode støtteordninger. Land som England og USA har et mye større problem med dette, og støtteordningene der er ikke på langt nær så gode som her.

mao: det må være andre grunner til at unge jenter ønsker seg barn og evt også får det i ung alder.

Min smule teori omkring dette er mer at det er en utbredt holdning "jeg er for selvbestemt abort, men selv kunne jeg ALDRI tenkt meg å gjøre det.". Dersom man opplever at dette er den holdningen som råder, og da blir gravid (med alles forsikringer om hvor fint det blir, og hvor greit det skal gå), så er det jo "enklere" å beholde barnet, selv om man egentlig ikke er moden for det.

Til spørsmålet hvorfor får vi barn: føre slekten videre, ha noen vi tror vil gi oss det som mangler i livet vårt, ha noen vi kan øse ubetinget kjærlighet over.... mange grunner, men kjekt er det jo da!

[Wax]

Hei!

Jeg er 29 og har enda ikke barn. Det er jo en del som venter også. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i landet er 29,6 år. Det sier jo litt...

Ellers et spørsmål til Kie; hvor mange barn ønsker du deg? Føler du at du har nok tid og overskudd til fem (el. flere) barn?

Vennlig hilsen Wax

[{Ane}]

O.k Koslig å se at det var noen som ville svare. Jeg selv kunne ikke tenke meg barn før jeg er 30 heller. Ikke fordi jeg er "et barn" av meg. Men fordi jeg rett og slett må finne meg selv HELT...

Men elsker barn12

[Mara]

Jeg var 19 da jeg fikk mitt første barn og som 28 åring var jeg firebarnsmor.

Tøfft....ja, men utrolig mye moro og selvfølgelig til tider slitsomt.

Jeg angrer ikke på at jeg valgte å få barn tidlig. Da har man som regel mer tålmodighet og utholdenhet. Lærte mye av barne min og måtte til tider lære meg mye. Bl.a. å stå slalåm, dykke og være med på div. fritidsaktiviteter som barna var med på.

Tror ikke vi skal være så snar å "arrestere" de som får barn tidlig eller å fortelle at det er pga økonomisk vinning. Vi har vel nok med å passe på hva vi selv foretar oss.

Penger gjør oss ikke mindre ansvarsbevisst. De rekker ikke like langt bestandig og mottas kun for en periode.

Ansvaret for barn/barna har vi hele livet omtrent.

Mara12

[Milli]

Hei

Jeg var 21 år da jeg fikk vesla. Må inrømme at jeg egentlig ønsket abort, men ikke turde. (Religiøs oppvekst). Angrer overhodet ikke på at jeg beholdt barnet mitt. Jeg har lært mye av meg selv og om livet. (Vet at det høres klisje' aktig, men det er slik det føles).

Er fortsatt sammen med barnefaren, selv om det har vært tøffe tak.

Til Milla kan jeg bare fortelle at man ikke skal se ned på unge mødre. Jeg studerer, og det er hardt med barn, men slett ikke umulig. En dag får kanskje du også barn Milla, da vil du nok se at man faktisk vokser på å få barn. Da vil nok din kritikk mot de unge mødrene her på KG blekne.